Samstemt koalisjon

Trondheim: Atle Hynnes verk problematiserer maleriet, mens Mariken Kramers videoer setter fokus på det iboende gode og det onde i oss. Sammenstillingen av deres to utstillinger fungerer bra.

Atle Hynne

Trøndelag senter for samtidskunst stiller ut to kunstnere parallelt den neste måneden. Atle Hynne er utdannet både i

Hamburg og i Norge, og har jobbet med bearbeidet og malt styrofoam og isopor i flere år. Dette materialet preger også denne utstillingens to verker, ”Shuffle” og ”Something English” som er stilt ut i galleriets første etasje.

Veggarbeidet ”Shuffle” er laget spesielt til utstillingen ved Trøndelag senter for samtidskunst, og er stort i format; (300*500*55cm). Verket består av 100 skarpt grønne plater som er bearbeidet og satt sammen til et enhetlig uttrykk. Det henger på en konstruert vegg som vender mot gaten, hvor det også vekker oppsikt.

”Something English” fra 2008består på sin side av tre objekter i størrelsen 55*60*15cm, også det i bearbeidet og malt styrofoam. Objektene er firkantede flater som består av flere lag med fargede plater. Mens ”Shuffle” oppleves som et mer dynamisk verk grunnet dets utstående vinkler og iboende spill, poengteres strengheten ved ”Something Englis” ved dets skarpe linjer og den stilistiske utformingen.

Hynnes bakomliggende tanke med disse verkene er å sette fokus på maleriet som objekt. ”Shuffle” er et 3-dimensjonalt objekt som bruker rommet og aktiverer vår

måte å se på flaten på.  For og få et godt inntrykk av det, må du bevege deg rundt det. Bildenes samspill og nyanser fremstår forskjellig ettersom hvor du står.

Lysets virkning kommer spesielt til rette hvis man ser verket fra siden, hvor platenes skjevhet og ulike struktur skaper gode skyggeeffekter og understreker de skulpturelle kvalitetene ved maleriet. Den taktile følelsen styrofoam og isopor gir, kommer virkelig til uttrykk i dette verket hvor de myke og organiske formene gir betrakteren lyst til å kjenne på, og føle. Hynnes arbeider er preget av en enkel og formmessig strenghet, hvor de klare og rene flatene trer frem – og som kunstneren selv sier – det viser en annen side ved det tredimensjonale maleriet.

Mariken Kramer

Mariken Kramers videoinstallasjon ”Darkness at Noon” gir overraskende nok en stemning til Hynnes arbeider som ikke ellers er naturlig. Den dystre og tunge musikken nedtoner Hynnes vårlige og lette verker, noe som resulterer i at verket oppleves mer alvorlig enn det tilsynelatende gir inntrykk av.

Det er dualismen mellom det gode og det onde i mennesket som inspirerer Kramer, og hvordan det mørke i oss lever parallelt med den lykkelige siden. Kramer har hentet tittelen fra Arthur Koestlers roman fra 1940. Romanen handler om hvordan den revolusjonære Rubashov blir anklaget og forsøkt torturert for landsvik av sovjetstaten USSR; en stat han hadde vært sentral i å bygge opp. Mot slutten innser han at det han opplever, er det han selv har bygget.

I verket ”Darkness at Noon” tas også problematikken rundt den iboende overgriperen i oss opp. Gjennom en tung og dyster sirkulær videoverk, lydsatt av Leon Muraglia, gir hun oss et bilde på en fragmentert tankeverden hvor denne problematikken er overordnet. Videoen er preget av korte sekvenser av mennesker i ulike situasjoner og øyeblikk, uten at det er en sammenhengende historie som fortelles. Hun setter spørsmålstegn ved hva som trigger denne siden av oss, er det i pressede situasjoner, eller følger vi blindt propaganda uten å ta hensyn til vår egen moralske integritet?

Kramers videoverk ”Bangla Mishti” fra 2006 vises i The Black Cube og representerer den lyse siden i oss. Videoen har mer preg av å være en dokumentar hvor hun ønsker å vise at kjærligheten har rom for å vokse på tross av sosiale tabuer. Utgangspunktet for verket er byen Calcutta, en by preget av ekstrem fattigdom. I videoen følger vi et nygift par som beretter om hvordan de skaper rom for kjærligheten i et kaotisk bybilde. ”Bangla Mishti” er full av eksplosiv bruk av farge og lyd, og ikke minst, den får til uttrykk menneskets håp og søken etter kjærlighet. Verket blir stående som et godt motsvar til ”Darkness at Noon”, og grunnet videoenes kontrasterende innhold opplever jeg at Kramers tematikk blir svært godt synlig.

Atle Hynne, Shuffle

Mariken Kramer, Darkness At Noon

11. juni – 11. juli 2010

Trøndelag senter for samtidskunst, Trondheim