Til minne om ofrene og de pårørende fra 22. juli 2011 deler vi Hannah Ryggens Vi lever på en stjerne fra 1958.
Hannah Ryggen: Vi lever på en stjerne (1958).
Billedveven som hang i Regjeringsbygget da det ble rammet av eksplosjonen er varig merket av angrepet. Veven vises for tiden på Nasjonalgalleriet i en stor og viktig mønstring av Ryggens kunstnerskap og der kan man se at restaureringen har gjort såret bildet ble påført til et nesten usynlig arr. Reparert, men varig tilstede som et grodd sår.
Verket som handler om håp og kjærlighet er blitt et sterkt symbol på såret det norske samfunn ble påført av terroristen for fire år siden, et sår som sakte gror, men som for alltid vil være et arr i vår historie. Bildet påminner både om den brutale handelsen og på vår kollektive sorgprosess. Da terroren rammet sto det norske samfunnet sammen for demokratiske verdier. Den kjærligheten gir grunnlag for håp.
Likevel er det ingen grunn til å hvile i arbeidet for et inkluderende, generøst og demokratisk samfunn.
De siste dagene har vi erfart at mange pårørende fortsatt er sterkt påvirket av hendelsen og sorgen over å miste noen av de nærmeste. De trenger vår støtte nå, kanskje mer enn noen gang.
Siden angrepet har vi ved siden av toleranse og åpenhet også erfart krefter som jobber for ytterligere polarisering mellom “oss” og “dem” (fra ulike politiske og religiøse ytterkanter). Vi må hele tiden være forberedt på å kjempe for og forsvare vår frihet med demokratiske midler, uavhengig av hvor trusselen kommer fra.
Hannah Ryggen kjempet mot totalitære ideologier med kunsten som våpen gjennom et helt liv. Kunsten hennes oppleves like relevant idag som i den tiden den ble laget. Den minner oss om at kampen for frihet er en vedvarende prosess. Derfor var det også et godt valg av Henie Onstad kunstsenter å la Vi lever på en stjerne være omdreiningspunktet og tittel for en utstilling som tok opp problemstillinger knyttet til 22. juli. For å kunne bygge et godt fremtidig samfunn trenger vi å lære av fortiden.
Jeg mener Hannah Ryggen og hennes billedved har mye å lære oss om frihet, fremtid, håp og kjærlighet.
André Gali, redaktør
Denne teksten var først publisert på Kunstforums facebook-side og instagramkonto 22. juli.