Kunstforum jobber for å styrke nettoffentligheten og fremme faglighet og kritisk kunnskap om kunstfeltet på en god og konstruktiv måte.
Kunstkritiker Tommy Olsson tegner et dystert bilde av kunståret 2013 i Morgenbladet 3. januar. Særlig er det kunstkritikken han mener står for fall. Flere faste kritikere har forlatt sine poster i riksdekkende papiraviser uten å bli erstattet. Han skriver: «jeg er en av ytterst få gjenlevende fossiler fra det herrens år 2003, da det nyetablerte nettstedet Kunstkritikk.no tok affære overfor den manglende kunstdekningen i landet».
Bildet han tegner er likevel ikke uten nyanser. Han reflekterer over Kunskritikks tiårsjubileum og nordiske ekspansjon og skriver: «Det skrives mengder av kunstkritikk. Problemet er vel kanskje at ikke engang jeg leser den.»
Vi i Kunstforum er ikke like pessimistiske på kritikkens vegne som Olsson. Tvert imot leser vi hans innlegg som en oppfordring til å styrke kritikken på våre egne sider, og styrke den generelle meningsproduksjonen. Fordi noe har skjedd med hvordan leserne manøvrerer i medieoffentligheten de siste årene. Det har blant annet med sosiale medier å gjøre, hvordan vi leser artikler som anbefales på facebook og twitter, og hvordan denne lesningen fører til en strøm av diskusjoner. Denne utviklingen utfordrer de tradisjonelle mediene, nettsider som ingen visste om kan nå bredt ut med godt skrevne kritikker, kommentarer og kritiske artikler.
Som del av en meningsdannende offentlighet ser vi verdien av å få nye stemmer i tale og fremme nye og uortodokse perspektiver. Det er kanskje ikke det største problemet at Olssons kolleger fra 2003 ikke skriver faste kritikker lenger. Utfordringen ligger, slik jeg ser det, i å delta med relevante innlegg i en stadig mer brokete og fragmentert offentlighet. Og i å knytte sammen ulike stemmer i vedvarende diskusjoner. Dette er jo demokratiet på sitt beste, når fagpersoner i kunstfeltet og nykommere kan diskutere åpent rundt viktige problemstillinger, og når kunsten kan knyttes sammen med samfunnet for øvrig.
Vi ser ofte at forfattere er viktige bidragsytere til diskusjoner om ulike problemstillinger i samfunnet. Dessverre ser vi ikke at kunstnere og aktører i kunstfeltet engasjerer seg like mye. Faren er da at en viktig kunnskap om samfunnet som kunstfeltet besitter ikke kommer en større offentlighet til gode. Når man leser meninger om kunst og kulturens rolle i samfunnet fra aktører som ikke kjenner kunstfeltet, tegnes ofte et feilaktig bilde av kunstnere og kunsinstitusjoner opp. Kunstforum håper at vi ved å styrke fokuset på debatt, kritikk og ulike former for meningsytring, kan bidra til å løfte fagkunnskapen inn i en større kulturell offentlighet og samtidig bedre forståelsen av det yrket det er å være kunstner, kurator, museumsleder eller kritiker.
At flere stemmer får komme til orde gir maktspredning og mangfold, det fører til et dynamisk ordskifte der ulike posisjoner og kunnskaper kan berike hverandre. Dette er blant annet viktig når en ny kulturpolitikk skal tegnes opp i årene som kommer. Det er nødvendig at kulturministeren forstår ulike nyanser i kunstfeltet, hvordan kunstnere jobber og tenker, og hvordan den kunnskapen kunstnere besitter beriker samfunnet. For det gjør den.
Det er lenge siden man i medieverden snakket om hvordan man skulle nå ut til «frokostmarkedet» – de som leser avisen til frokost. Nå leses artikler like godt på telefonen eller nettbrettet på bussen eller toget, og veien til artiklene går oftere gjennom henvisninger fra sosiale medier enn gjennom at leseren klikker seg inn på forsiden til en nettavis. Substansielle, og tidvis spektakulære, saker om betente temaer kan avføde spennende debatter i sosiale medier, og veien kan være kort til at politikere og andre med definisjonsmakt leser forholdsvis smale artikler skrevet i fagforaer og på nisjenettsteder.
På mange måter er dette en seier for den demokratiske offentligheten og den saklige debatten. Alle kan melde seg på i samtalene og har man gode, velfunderte poenger og betraktninger kan man nå frem med dette. Skyggesiden er at artikler og meninger som fordreier og fortier fakta kan bli stående som «sannheter». Det er en risiko man ikke kan komme utenom, men som en kildekritisk redaksjon kan bidra til å luke ut. Men derfor er det også viktig at fagfeltet selv tar ordet når feilaktige eller misvisende påstander blir satt frem.
Vi i Kunstforum har jobbet med dette i over fire år: å stimulere til debatt, fremme nye stemmer, og få fagfeltet i tale. Dette har vi gjort på nettsiden, i papirtidsskriftet og gjennom paneldebatter. Når vi nå strammer opp nettsidedesignet og gjør siden mobilvennlig vil vi samtidig dyrke og styrke fokuset på meningsutveksling, kritikk og kritiske artikler. Vi håper vi kan bidra til å styrke den fremvoksende nettoffentligheten og fremme faglighet og kritisk kunnskap om kunstfeltet på en god og konstruktiv måte.