Avgang 2013: Bergen

Fredag 12. april åpner Kunst- og designhøgskolen i Bergen sin avgangsutstilling for masterstudentene på Bergen Kunsthall. KUNSTforum presenterer her avgangsprosjektene, sammen med studentenes egne ord om prosjektene.

Forvillede Arter handler om Australias invaderende planter og dyr og menneskets forsøk på å kontrollere dem.
(Ellen Henriette Suhrke)

En ild på Munkebryggen i Bergen er fra Vi bärer fortsatt på ilden, en pågående undersøkelse innen menneskets forhold til ild.
(Erik Sjödin)

I en ramme som utforsker den monumentale skulpturen, viser Berberg et arbeid som forholder seg til det motsetningsfylte begrepet «retrofuturisme». Arbeidets tittel er et sitat fra fra filmen Planet of the Apes fra 1968, der astronauten Geroge Taylor utbryter disse ordene idet han oppdager frihetsgudinnen, halvveis dekket i sanden på en strand. Med denne oppdagelsen innser han at han har tatt fullstendig feil av sted og tid; han trodde hele tiden at han var på en fremmed planet i sin egen samtid, men skjønner nå at han hele tiden har vært på jordkloden i en fjern fremtid.
(Fredrik Berberg)

ESCAPISM ≥ GRAVITY
(Escapism is greater than or equal to gravity.)
Escapism is diversion by means of entertainment or recreation, as an “escape” from the perceived unpleasant or banal aspects of daily life.

Gravity is
1. The force of attraction between any two massive bodies, which is directly proportional to the product of their masses and inversely proportional to the square of the distance between them.
2.Grave consequence, seriousness, importance, solemnity or dignity of manner.
(Gabriel Johann Kvendseth)

Samfunnet vårt består av påbud av signaler. Offentlig informasjon, elektriske lys, farger, høyfrekvente lyder og reklame. Den offentlige informasjonen vi mottar holder instruksjoner som vi følger. Instruksjonene, informasjonen og reklamen er tvunget på oss, men presentert til oss som et tilbud. Den simulerer en slags virkelighet. Vi tar det som det er. I Accumulate arbeider Hedvig Thorkildsen ut ifra en essens av et «urorom». Hun bruker former, farger og material som assosierer til dette rommet av intensitet.
(Hedvig Thorkildsen)

Becoming Object er en lydinstallasjon som består av portable spillere, kabler og høyttalerelementer, små forsterkermoduler, materialer, objekter og emballasjerester. Installasjonen er en materiell og lydlig refleksjon over «det upersonlige». Ved å vektlegge kroppens og stemmeproduksjonens fysiske mekanismer, og trekke fra kvaliteter som vanligvis assosieres med menneskestemmen, f.eks ekspressivitet og personlig uttrykk, blir mennesket «redusert» til friksjon, vibrasjon, lufttrykk osv. Det blir et lydobjekt, et objekt blant mange som spiller sin rolle i helheten.
(Ingrid Eikhaugen)

Prosjektet undersøker paradigmet som begrep, dets rammer og utvikling, samt påvirkningen det har på vitenskapelig og kunstnerisk praksis. Dette blir vist gjennom et subjektivt forsøk på å destillere materiale fra en nedlagt biologilabb ved Realfagbygget. Den vitenskapelige metoden brytes ned til primitive handlinger; å organisere materialet i et forsøk på å oppdage noe om dets egenskaper. En kobling til kunstpraksis blir gjort ved å tilføre materialet transformative referanser gjennom sin form eller endrede kontekst.  Paradigmeskiftet innen kunsten fra modernisme til postmodernisme blir undersøkt gjennom denne aktiviteten.
(Jane Sverdrupsen)

I arbeidene mine kombineres funnede fragmenter og egne skulpterte fragmenter. Temaer som går igjen er nedbrytning og overganger. Med dette ønsker jeg å skape et rom hvor kontrasterende elementer og tvetydigheter understrekes. I fremstillingen av de ulike materialene understreker jeg den organiske prosessen – både i objektenes forhold til seg selv og til hverandre, men også mer generelt som en utfoldelse av tid. Når motivene lander i dette slumrende, uklare mørket blir også deres tilblivelse i gallerirommet synlig – som et intuisjonsstyrt møte mellom fortid og nåtid, nedbrytning og nydannelse.
(Johannes Espedal)

(21:02:27 – 06.04.13)
Hendingar, som flyktige konstellasjonar med potensiale, oppstår gjennom og konfigurerar attitydar til den tida brukt på handlingar – arbeidsmoralar. I ei utstilling av 19 kunstnarar må tida dei besøkande har til å erfare nødvendigvis organiserast. ‘New’ ‘Work’ (Norway) og Autonomous Work er situasjonar der denne type økonomisering (slik som organisering av tid og ressursar) på ei og same tid materialiserast i ei hending og ein besøkande sin arbeidsmoral.
(00:48:09 – 07.04.13)
(Johnny Herbert)

På Kunsthallens andre etasje ligger Det blå teppet. Det er en fillerye med surround lyd, laget av tekstiler, gamle og nye som er vevd sammen over et håndknyttet, improvisert nett, hvorpå høyttalerne monteres inn. Ved siden av teppet finnes informasjon om lydmaterialets innhold. Det består av dokumentasjon fra intervjuer med personer, fra ulike disipliner og med ulike bakgrunner, som på et eller annet vis har kunnskap om tepper, erfaring og/eller jobber med tepper i sin hverdag. I konteksten kan Det blå teppet fungere som en møteplass, et hvilested, en plattform.
(Kerstin Juhlin)

Get colorblind: a blind color research is a manifest to the color vision theory.
I have produced 1200 colorblind sunglasses to 8% of the population in the world. Come and get one, or just get what is to be colorblind. All with Anni Albers blessing.
(Kiyoshi Yamamoto)

A series of pencil drawings in which the line markings of different sports playing fields are studied. In general these fields are simple to look at, composed of systems of lines that define the area of play, and in accordance with the rules, determine the actions possible within the game. Systems, rules and restrictions that apply to sports have potential to reflect on some systems and structures in our everyday life. The work is made in a playful, yet controlled manner, using the medium of drawing to underline the idea of taking things back to the drawing board.
(Kristín Rúnarsdóttir)

Tematisk springer arbeidene ut fra et ønske og eller et behov for å kunne trekke seg tilbake i det sosiale rommet. Dette kommer til uttrykk gjennom en serie bestående av tre veggbaserte skulpturer som publikum blir invitert til å aktivere. Jeg definerer arbeidene som sosiale skulpturer siden betrakterens tilstedeværelse er en viktig del av verket. Betrakteren fargesetter, fyller og endrer den skulpturelle formen.
(Marit Tunestveit Dyre)

polygonpunkt : et referansepunkt : et varig fastmerke.
Overganger mellom det synlige og mindre synlige, mellom sted og ikke sted, tekst og ikke tekst. Fysiske, konkrete, metaforiske eller abstrakte overganger. Ordet Polygonpunkt fremstår både konkret og abstrakt, likeså det fysiske punktet i seg selv.
(Mirjam Raen Thomassen)

Susi Law was looking for homes for her most valuable photographs – a selection of 15 out of 30,000+ images she has been taking in Norway since she moved to Bergen in August 2011. She set up a showroom at city centre for encountering people to participate. Participants picked a picture, decided on the size and frame they want, and then Susi would  visit each participant’s home to place the picture. “Pictures Looking for Homes” shows how an image can generate a meeting point and how interconnections reveal.
“In between homes” – the sedimentation of the project will be shown at Bergen Kunsthall with stories to be told.
(Susi Law Wai Shan)

‘Proposal’ er eit system/struktur for å handtere tap, eller meir nøyaktig, for å handtere erkjenninga av å ha mista. I si tilbliing utgjer det også eit rituale. I dette tilfellet er det eit absolutt privat og sekulært rituale skapt utifrå eit behov for å ha både eit rom og ein stad der det er mogeleg å vere tilstades; den repetative handlinga gjer det mogeleg for absolutt fokus og kaos å eksistere på ei og same tid. Det er, i si nødvendigheit, presserande.
(Tora Endestad Bjørkheim)

Skala, Etude I og II er en lydinstallasjon basert på pust og stemme. En kropp strekkes til sitt ytterste og søker å passe inn i et system av musikk der hierarkiet av inn-og utpust er snudd.
(Trine Hylander Friis)

Vi er alle dømt til å dø fra første stund, men noen er denne dødsdommen mer bevisst, siden de er blitt tildelt en dato. Arbeidene tar med forskjellige strategier utgangspunkt i kommunikasjonen mellom kunstneren selv; en MA-student på et norsk kunstakademi, og seks drapsdømte fanger fra USA, hvorav tre sitter fengslet på livstid og tre er dømt til døden. Dette er en meningsutveksling som, omstendighetene tatt i betrakting, naturlig nok vibrerer med en viss intensitet, og som til tross for de på forhånd fastlagte spillereglene og overordnede målene egentlig ikke har noen gitt utgang. Man får fornemmelsen av å befinne seg i et slags eksistensialistisk laboratorium, et møtested for forskjellige typer undersøkelser rundt hva det vil si å finnes til, og mulighetene innenfor denne eksepsjonelle tilstanden vi tenker på som et liv. Der arbeidene trekker veksler på konseptkunstens på forhånd formulerte fremgangsmåte, oppstår den nødvendige friksjonen i det direkte forholdet til de spørsmål som berører hele vår art, ikke bare de som er sperret inne.
(Veronica Rebecca Johansen)

From the 14th to the 17th of January, my mother and I worked together in a studio. During this period, I made a painting following her instructions. I detached myself from previews preconceptions and did my best to follow her process and become her student. This Studio worked as a space of interaction between two paradigms.  A place for conversation between the artist and the mother and the artist and the daughter.
(Daniela Ramos)