Torsdag åpnet dronning Sonja det nye Renzo Piano-tegnede Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen.
Torsdag ettermiddag hadde Astrup Fearnley Museet invitert et utvalg finansfolk, kjendiser, kunstnere, politikere, kunsthistorikere, kuratorer, kritikere og andre til offisiell åpning av det nye museet på Tjuvholmen i Oslo. Det var dronning Sonja som sto for den offisielle åpningen og hun ankom museet sammen med kunstsamler Hans Rasmus Astrup, i lik stil med den gangen Astrup Fearnley Museet åpnet sine gamle lokaler i Dronningensgate for nesten 20 år siden.
Astrup grunnla Astrup Fearnley Museet i 1989, og da museet åpnet i 1993 sto dronningen for den offisielle åpningen, noe hun bemerket i sin korte tale. Etter det var det fritt frem for de besøkende å se lokalene og utstillingen To Be With Art Is All We Ask, et utvalg høydepunkter fra den omfangsrike og berømte kunstsamlingen.
Definerende glasstak
Tidligere på formiddagen var pressen invitert til å besøke det nye Astrup Fearnley Museet, se bygget og utstillingen, og å møte direktør Gunnar Kvaran og arkitekt Renzo Piano. Piano, som er kjent blant annet for å ha tegnet Centre Pompidou i Paris, Beyeler Museum i Basel og the Menil Collection i Houston, USA, regnes som spesielt dyktig på museumsarkitektur. Han kunne fortelle at det hadde vært en spennende reise fra idé til ferdig bygg.
Astrup Fearnley Museet. Foto: André Gali
– Museet har en flott beliggenhet ytterst i Oslo sentrum, der hvor byen strekker seg ut i fjorden. Det er et stort husly for kunst fordelt på tre bygninger som er integrert i landskapet og det er en naturlig destinasjon for en promenade fra rådhuset og langsmed havnen, begynte arkitekten.
Piano kunne avsløre at hans fascinasjon for vann er noe han har hentet fra hjembyen sin Genoa og at han ønsket å gjenskape noe av den følelsen han husket fra sin barndom ved å lage kanaler mellom bygningene. Og museumsopplevelsen starter allerede utendørs med parken, kanalene og broene hvor skulpturer fra Selvaag-samlingen er plassert. Glasstaket har hentet inspirasjon fra formen på båtseil og det er særlig den formen som defnerer prosjektet.
– Den buede formen krysser kanalen mellom bygningene. Slanke stålsøyler, forsterket med kabler, gjentar sekvensene av seilbåtmaster fra havnen. Veggene som er dekket av tre understreker glasstakets dynamiske form og bidrar til en vennlig atmosfære. Dette er ment å være et rom for stillhet og kontemplasjon, men også et sted hvor folk kan møtes eller nyte en kopp kaffe mens de betrakter båter som seiler på fjorden, fortalte Piano.
Museumsanlegget er tenkt å være som en liten landsby hvor besøkende kan komme i kontakt med naturen, ta seg en svømmetur og nyte det urbane livet samtidig som de reflekterer over kunsten.
Oversiktsbilde fra To Be With Art Is All We Ask. Foto: André Gali
Tre tråder
Astrup Fearnley Museets direktør, Gunnar Kvaran, som har kuratert åpningsutstillingen, kunne fortelle at utstillingen viser en samling som har kommet til over de siste tretti årene. I utstillingen har han valgt ut verker som viser det personlige, samfunnsmessige og kunstneriske engasjementet til kunstnere som har brutt ny mark i kunsthistorien.
– Denne utstillingen bringer sammen tre parallelle tråder. Den første er et grundig blikk på verk av kunstnere som har en sentral plass i samlingen, og viser utviklingen og sammenhengen i deres kunstnerskap. Den andre er en kronologisk iscenesettelse som ikke bare kontekstualiserer verkene, men gir betrakteren mulighet til å sammenligne og vurdere likheter og forskjeller mellom det de ulike kunstnerne skapte i samme tidsrom. Den tredje tråden er måten denne utstillingen forteller en historie på – eller snarere, avhengig av hvordan man knytter verkene sammen og knyttes til dem – flere pågående, ikke-lineære narrativer som har hverken begynnelse eller slutt.
I utstillingen blir den besøkende invitert til å reise gjennom ulike tematiske soner som geopolitikk, urbanisme, vold, seksualitet, religion, identitet og hukommelse, og disse sonene avslører sosiale og personlige problemstillinger gjennom materialbruk, struktur og semantikk.
Utstillingens tittel, To Be With Art Is All We Ask, er hentet fra et tekstverk av Gilbert & George fra 1970. I utstillingen kan du se kunstverker av blant annet berømtheter som Cindy Sherman, Matthew Barney, Jeff Koons, Damien Hirst, Gilbert & George, Charles Ray, Takashi Murakami, Mauricio Cattalan, Bruce Nauman og Anselm Kiefer i dialog med norske kunstnere som Ida Ekblad, Matias Faldbakken, Mari Slaattelid, Torbjørn Rødland, Bjarne Melgaard, Stian Ådlandsvik og Jan Christensen. I tillegg viser utstillingen et utvalg av museets stadig større satsning på asiatisk kunst.
Utstillingen To Be With Art Is All We Ask åpner for publikum lørdag 29. september og står til 31. januar 2013.
Les også Museum of your dreams