Inne i Gerhardsen Gerners lokaler på Tjuvholmen går tankene til persepsjon, hjerneforskning, fenomenologi og Goethe. Men det er lyset og naturen utenfor som utløser dialogen i Olafur Eliassons utstilling.
Olafur Eliasson, “Eternal Sun”, 2012 © Gerhardsen Gerner
Den lille utstillingen med kun ni mindre verk og en lysinstallasjon i et eget rom har på mange måter befriende små formater sammenlignet med de store installasjonene Olafur Eliasson vanligvis presenterer. I tillegg til å synes å ha vært over alt de siste årene, krever Eliassons arbeider ofte mye plass og oppmerksomhet selv i sine forholdsvis lavmælte uttrykk. Med ulike medier – fotografi, glassarbeider, installasjon og akvarell – skaper han på Gerhardsen Gerner stille rom for nærvær og undring.
Eliassons utforskende bruk av farger, form og materialer gir utgangspunktet for en overhengende tematikk vi har sett hos han flere ganger før – menneskelig persepsjon og betrakterens sanselige erfaring i møte med verkene. Arbeidene skal ikke ses som statiske objekter; meningsproduksjonen aktiveres i møtet og utvekslingen mellom verk og betrakter.
Olafur Eliasson, “Concave Compass”, 2012 © Gerhardsen Gerner
Fenomenologi og stille væren
Det første møtet i utstillingen er med to skulpturer hengende fra taket, Concave compass og Eternal sun. Med bruk av reflekterende materialer som speil og stål, og med tittelreferanser til naturen peker de vei for resten av utstillingen.
På den lange veggen vendt ut mot galleriets store vinduer henger en akvarell og tre rolige glassarbeider. Sirkler og ellipser i ulike størrelser går igjen i verkene og skaper en helhetlig, gjennomgående formfølelse. Glassarbeidenes fargede plater, plassert lagvis over hverandre, skaper gjennom utskjæringer i de ulike lagene et fargespill hvor fargene vekselvis overlapper, blandes og vises hver for seg. Sollyset utenfra trer inn i verkene og skaper refleksjoner, lys- og skygge-virkninger i de håndblåste glassene noe som gir en fin dynamikk. Utfra varmen på lyset, hvor det treffer og mengden lys skapes nye komposisjoner i de organiske formene og speiler slik dagen og naturen utenfor.
Den fenomenologiske tilnærmingen står tydelig i Eliassons verden og temporalitet, nærvær, følelse og rom er sentrale begreper i kunstverkene hans. I glassarbeidene gjør i tillegg speilingen i overflaten at en som betrakter får øye på seg selv og gjøres bevisst sin egen posisjon som seende – den kroppslige og sanselige involveringen aktiverer betrakter.
Under overflaten
Naturen kommer også direkte inn i motivene og hvordan den særegne islandske naturens krefter griper inn i og forandrer landskapet vises i de tre fotografiene i The Large Iceland series.
Olafur Eliasson, “The Large Island Series #3”, 2012 © Gerhardsen Gerner
I The Large Iceland series #2 ser man to sorte hull i den hvite snøen hvor varmen fra jorden strømmer opp og smelter snøen kun på disse spesifikke stedene. I The Large Iceland series #3 vises hvordan varmen bearbeides i et av Islands geotermiske kraftverk. Omkranset av store områder med vakker, men beskjeden natur ses kun en pipe opp fra jorden og en stor, flat, rund flekk med spor etter kjøring. Den ville islandske naturen forsøkes kontrollert og nyttegjort, og det vanskelige forholdet mellom natur og kultur, mellom landskap og mennesker, synliggjøres.
I fotografiene fortsetter han utforskningen av persepsjonen ved å integrere betrakter som seende i bildene gjennom perspektiv og vinkel og slik utvide følelsen av egen tilstedeværelse i naturen. I The Large Iceland series #1 får man følelsen av å nærmest stå midt i den store fjellsprekken hvor jordplatene drar i overflaten fra hver sin side. Taktiliteten og følsomheten i gjengivelsen understreker dette.
Olafur Eliasson, “Projection B2”, 2012 © Gerhardsen Gerner
I den siste lysinstallasjonen, Projection B2, ser vi igjen fargene, flyten og formene fra resten av utstillingen. To glidende, geometriske fargefelter flyter over lerretet, over hverandre og skaper nye former og farger. I et rolig tempo åler de seg fremover. Det skjer ikke mye og det skjer ikke fort, formen og fargen møtes, skiftes og glir videre. Allikevel blir man stående og trekkes inn i en ettertenksom tilstand hvor man bare er. Utstillingen oppsummeres og sammenfattes. I samspillet mellom farge, rom, form, bevegelse, natur og menneske oppstår den rolige undringen og den meditative tilstanden hvor Eliasson vil ha oss til å reflektere rundt vår egen væren.