Bård Breivik og Olav Christopher Jenssen jobber på hver sin kant med grunnleggende tematikk knyttet til skulptur og maleri. Begge kunstnerne våger å gå nye veier i en vellykket utstilling på Galleri Riis.
Bård Breivik, Oversiktsbilde "Circumnavigation", 2012. Foto: Courtesy Galleri Riis
De to kunstnerne åpnet hver sin utstilling på Galleri Riis 28. januar. Mine forventninger ble straks knyttet til spørsmålet om hvor de to befinner seg i forhold til sin egen produksjon i 2012. Når to nestorer som Bård Breivik og Olav Christopher Jenssen stiller ut nye verk, forventer man uansett å møte kunst av høy kvalitet.
Breiviks arkaiske prototyper
Det er Bård Breiviks skulpturer som dominerer når man kommer inn i gallerirommene. Kunstnerens fokus er rettet, slik det har vært i hans tidligere arbeider, mot form, materialer og håndverk. I de siste årene har han fattet interesse for nye teknologier, og det er noe som kommer til uttrykk i en del av arbeidene stilt ut på Riis.
De fleste av Breiviks verk er veggbaserte, og er enten hengt opp som enkeltstående verk eller montert i serier. Skulpturene i seriene er knyttet sammen gjennom felles form og/eller materialer. Grovt sett er det tre prototyper som Breivik tar utgangspunkt i for videre å bearbeide dem som enkeltverk. Nettinglignende konstruksjoner i loddet kobber- eller messingtråd, bambus og bronse minner om arkaiske redskaper eller beholdere. Disse dominerer det største utstillingsrommet.
Ved nærmere undersøkelse av verkene kommer mangfoldet i materialbehandlingen frem. Gjennom patinering, fornikling og andre teknikker skaper kunstneren subtile nyanser som gir verkene særpreg. Det håndverksmessige kommer også frem ved å undersøke verkene på nært hold. Det gir de luftige nettingverkene et mer robust preg og tyngde.
Bård Breivik, Oversiktsbilde "Circumnavigation", 2012. Foto: Courtesy Galleri Riis
Håndverk og teknologi
En annen prototype som Breivik tar i bruk på Riis knyttes til hans relativt nye interesse for moderne teknologier og matematisk genererte former. Som en kontrast til håndverket som preger nettingarbeidene, er denne serien skapt gjennom 3D-computerstyrt utfresing i aluminium og cibatol (syntetisk tre). Formene kan minne om avlange vertikale totemlignende skulpturer eller, i noen tilfeller, om mineraler som gjenvinnes fra jorden og er preget av sin flakete overflate.
Disse er plassert sammen med skulpturer i støpt aluminium og lakkert kullfiber, som også bærer den samme smale vertikaliteten. Disse abstrakte skulpturene utstråler et ønske om å kommunisere sin form til betrakteren gjennom et arkaisk urspråk, som ikke trenger konvensjoner eller kunnskap for å kunne dekodes.
Igjen fungerer skulpturene på to plan. For det første via monteringen, på galleriets hvite høye vegger i serier og grupper, som fører til at blikket festes ved skulpturenes samlede former. Den totale opplevelsen av skulpturene i et overordnet perspektiv skaper et visuelt ornamentalt mønster. For det andre gjennom en nær undersøkelse av verkenes overflate, noe som bringer oss ned på materialnivået, der nyansene i bruken av ulike materialer trer frem, samtidig som kontrasten mellom håndverk og teknologi spiller mot oss.
Bård Breivik, Oversiktsbilde "Circumnavigation", 2012. Foto: Courtesy Galleri Riis
Skulptur som nullpunkt
Tre skulpturer i svart diabas (en mørk, hard og finkornet vulkansk bergart som er størknet i jordskorpen i opprettstående ganger) er situert på gallerigulvet i flere rom og skaper en kontrast til de veggbaserte verkene. Rektangulære i formen og med et tomrom i basen, simulerer disse objektene bordlignende strukturer med massive bordplater og ben. Inntrykket er av en stein som ved hjelp av naturkrefter har blitt transformert til et møbelstykke. Samtidig er disse skulpturene med på å definere rommet ved å begrense vår bevegelsesfrihet i galleriet.
Utstillingens tittel Circumnavigation – en reise rundt – symboliserer for meg Breiviks mange spennende «turer» som han foretar ved å bruke ulike materialer og teknikker for å eksperimentere med det kjente og oppdage det ukjente, for til slutt å vende tilbake til det samme utgangspunktet: skulpturen og dens form. Det er nullpunktet hvor alle hans reiser starter og slutter.
Olav Christopher Jenssen, Oversiktsbilde "The Living Room", 2012. Foto: Courtesy Galleri Riis
Jenssens monotypier
Olav Christopher Jenssens utstilling The Living Room er – i motsetning til Breiviks utstilling som brer seg utover gruppevis med en del tomrom – preget av galleriets kritthvite vegger, i en kompakt fremvisning av billedmateriale i det Riis betegner som ”Lille utstillingsrom”. To parallelle rader med bilder tett plassert ved siden av hverandre utgjør en frise som dekker hele rommet horisontalt. Billedformatene er identiske: 112 x 78 cm. I enkle trerammer bak glass er det en eller flere motiver på en hvit bakgrunn.
Noen paralleller til Breiviks utstilling dukker her opp. Iveren etter å teste ut for dem ukjente teknikker er en fellesnevner for begge kunstnere. En annen likhet er den formale undersøkelse av deres respektive medier. Jenssen er kjent for å spille på det abstrakte maleriets muligheter, og gjennom serien av monotypier nærmer han seg stoffet på enda en ny måte. Monotypiet som grafisk teknikk benytter en ubearbeidet plate som påføres farge for så å trykkes umiddelbart. Resultatet er ett unikt avtrykk. Her blir farge som maleriets grunnleggende element utforsket gjennom bruk av trykketeknikk.
Olav Christopher Jenssen, Oversiktsbilde "The Living Room", 2012. Foto: Courtesy Galleri Riis
Resultatet av en hektisk sommer
Jenssen eksperimenterer videre med muligheter som ligger i monotypiet ved å trykke plater i ulikt format på ett og samme ark. Sammenstillingen av motivene forsterker dynamikken i dialogen mellom disse verkene.
En del av motivene synes å ha fargen som hovedelement, der det abstrakte motivet fremviser fargenyanser og sammenstillinger av fargeplan og linjer. I noen tilfeller har det abstrakte motivet fått en form som minner om konkrete figurer. For min del festet blikket seg ved et rødrosa insektlignende motiv som gjentas i frisen i ulike størrelser flere ganger.
Som pressemeldingen sier, ble alle verkene produsert under en kort intensiv periode sommeren 2011. Denne intensiviteten og det hektiske arbeidet med verkene ble omsatt i bildene, og har gitt dem en nerve og et dynamisk preg som fanger betrakteren med sitt energetiske nærvær.
Kunst på egne premisser
Så hvor befinner disse kunstnere seg i forhold til eget kunstnerskap i 2012? Bård Breivik og Olav Christopher Jenssen jobber på hver sin kant med grunnleggende tematikk knyttet til skulptur og maleri. Utforskningen av form og materiale hos Breivik og spillet i abstraksjon og farge hos Jenssen fremstår igjen og igjen som spennende og utømmelige temaer. Mens de støtter seg på sine allerede ervervede ferdigheter våger begge kunstnerne å prøve nye veier. Resultatet er utvilsomt vellykkede arbeider som på ingen måte skuffer betrakteren.
Begge utstillinger står frem til 4. mars 2012.