I løpet av 2011 har historisk norsk kunst, i tillegg til Munch, gjort det forbausende godt i den anglosaksiske verden.
Peder Balke, "Nordkapp" (1840)
Det er et velkjent fenomen at historisk norsk kunst jevnt over har stått sterkest i Tyskland. Tyskerne prøver ofte å regne Johan Christian Dahl (1778 – 1857) som en av deres egne, og kunstnere som Thomas Fearnley (1802 – 1842), Hans Gude (1825 – 1903) og Christian Krohg (1852 – 1925) er godt representert i Tyske museer. Unntaket fra denne regelen har til dels vært Edvard Munch (1863 – 1941), men også han er nok mer kjent i Tyskland enn i Storbritannia.
Mye av dette kan forklares ved at norske kunstnere historisk bodde mye av tiden i Tyskland, og nok i ganske stor grad har hatt ledende posisjoner innenfor tyske utdannelsesinstitusjoner.
National Gallery
Derfor er det interessant å legge merke til at 2011 blir et år hvor historisk norsk / nordisk kunst gjør det godt i den anglosaksiske sfære. Vi kan starte med at The National Gallery gjorde sitt første innkjøp av en norsk kunstner i 2010, og det var ikke Munch, men Peder Balkes (1804 – 1887) Stormen (1862).
Deretter fulgte utstillingen Forests Rocks and Torrents – Norwegian and Sviss landskapes from the Lunde Collection (22 juni til 18. september) en utstilling som tidligere har vært vist på Nordnorsk Kunstmuseum. Den New York baserte samleren Asbjørn Lunde samler i all hovedsak norsk og sveitsisk kunst fra det 19 århundre.
Utstillingen ble i stor grad oversett i norsk media, men ikke i Engelsk media. The Guardian var positiv 31. juli, Time Out Magazine gir Peder Balke og Johan Christian Dahl rosende omtaler, Evening Standard trekker i tillegg frem Balke og Knud Baade (1808 – 1880), men mener Thomas Fearnley (1802 – 1842) er den mest spennende kunstneren, før den konkluderer med at utstillingen er øyenåpner for kunst briter kjenner dårlig. Det toppes med en euforisk anmeldelse i The Dayly Telegraph hvor Fearnley og Dahl igjen trekkes frem, før Balke hylles som Norges glemte geni:
Nordens glemte modernister
25 oktober åpnet Luminous Modernism: Scandinavian Art Comes to America 1912 en ny-konstruksjon av en utstilling som skapte sensasjon på The Armory Show og turnere USA i 1912. Om historien gjentar seg i 2012 gjenstår å se. Her trekkes dansken Vilhelm Hammershøi (1864 – 1916)frem og blant annet Prins Eugen (1865 – 1947) og utenom Munch nordmennene Harald Solberg (1869 -1935) og Henrik Lund (1879 -1935).
The New York Times er positiv, men mest til de svenske kunstnerne og The Economist, et av verdens viktigste tidsskrifter, anbefaler utstillingen.
Så har også Munch hatt suksess i Paris, men det er en annen historie.