Hva er fellesnevneren for Edvard Munch, Peder Balke, Knut Åsdam og Per Maning? De er alle representert på utstillingen Norsk i Galerie Jérome Poggi i Paris.
Knut Åsdam: Blissed. Installasjonsbilde. Foto: Ingjerd Terese Skaug Robin
– Fra metro-stasjonen Poissonnière, er det bare å følge rue La Fayette til De kommer til nummer 115, sier en blid stemme på telefonen fra Galerie Jérome Poggi.
Like ved, fra toppen av Square Cavaillé-Coll, skuer den majestetiske kirken Saint-Vincent-de-Paul ned på hastende parisere, og med sine doriske søyler er den en bekreftelse på at man nå er i en verdensmetropol. Vi befinner oss nærmere bestemt i Paris´ tiende bydel, et tidligere industri- og lagerområde, men som nå er i ferd med å befeste sin stilling som tyngdepunkt for moderne kunst.
– Velkommen, hilser gallerie-eier Jérome Poggi i det han tar imot nysgjerrige gjester til vernissage.
Utstillingen Norsk viser bilder, fotografier og installasjoner av de norske samtidskunstnerne Knut Åsdam, Per Maning, Anne Kathrine Dolven, Per Barclay, Jesper Alvær og Eline Mugås. Kunstverkene deres er satt i en historisk kontekst ved at de er lenket opp til bilder av Edvard Munch, Peder Balke og Anna-Eva Bergman, som alle hadde en tilknytning til Frankrike.
På spørsmål om hvorfor han har viet hele galleriet sitt til norske samtidskunstnere, forklarer Poggi at det hele begynte med Munch-utstillingen Det moderne øyet som åpnet i Pompidou-senteret i Paris denne høsten. I den anledning ble han bedt om å redigere en samling tekster om Munch. Det var da han fikk ideen om en utstilling av norske samtidskunstnere, som ville nyte godt av oppmerksomheten Munch-utstillingen ville få.
For å finne frem til norske aktuelle samtidskunstnere, fikk Poggi hjelp av sin venn og direktør ved Astrup Franley Museet i Oslo, Gunnar Kvaran. I tillegg hjalp den norske ambassaden i Paris til med den praktiske tilretteleggingen.
Per Maning forklarer sin fascinasjon for dyr. Foto: Ingjerd Terese Skaug Robin
Maleren og fotografen Per Maning, forteller at han ble kontaktet av Jérôme Poggi i høst med forespørsel om å stille ut. Da gallerieier Poggi begynte å nøste seg frem til norske samtidskunstnere med tilknytning til Munch, kom han frem til Per Maning, som blant annet hadde stilt ut i Museum of Moderen Art i New York.
Den habile dyrefotografen Maning, som i likhet med Munch også bor på Ekely, stilte ut sine kjente dyrebilder i Munch-museet i 2007 for å akkompagnere Munchs forholdsvis ukjente bilder der han viser omsorg for dyr.
-Munch utviklet kjærlighet for dyr på sine gamle dager, forteller Per Maning, og på spørsmål om hvorfor han selv ble opptatt av dyr, forteller Maning at det begynte med hans kones hund. Han ble fascinert av hunden og har senere tilbrakt mye tid sammen med dyr både for opplevelsens skyld, men også for at dyrene skal bli trygge, slik at han kan komme tett innpå dem og få tatt interessante og gode bilder.
På utstillingen i Galerie Jérôme Poggi, har Maning valgt en videoinstallasjon der han har filmet dyr. Han har også plukket ut et bilde av en hånd som holder rundt en stein. I likhet med Munch mener også Maning at en stein er full av liv. På spørsmål om han kan utdype det, forklarer Maning at det er liv i alt og at man også må se det i et evolusjonsmessig perspektiv.
– Behandling av lys er et av særtrekkene ved norsk kunst, mener galleristen idet han viser vei inn i salen som er viet tre fotografier av Knut Åsdam.
Gallerist Jérôme Poggi foran to bilder av Knut Åsdam. Foto: Ingjerd Terese Skaug Robin
Her henger hans kjente Blissed, men også to store fotografier i serien Oblique, der Åsdam tar opp tema som tilhørighet og identitet i en kompleks samfunnsstruktur. Fotografiene er printet direkte fra en 35 millimeter film og det får et forbausende resultat, nesten som et bilde av maleren Gerhard Richter mener Jérôme Poggi.
–Utrolig istemmer to begeistrede tilskuere.
I samme sal henger også et spektakulært fotografi av Per Barclay, som har fått tittelen 46, Quai le Gallo. Boulogne –Billancourt. Her har Barclay fylt et atrium på 1 500 kvadratmeter med femti tusen liter olje, som dekker hele grunnflaten og således utgjør et speil. Man får inntykk av at dybden er uendelig, selv om den bare er på noen centimeter og slik klarer Barclay å spille romfølelsen og synet et puss.
I det samme rommet henger også en installasjon av Jesper Alvær, der han har filmet en dame som mister en pose med appelsiner på vei ned trappen til Metropolitan Museum i New York. Filmopptaket viser de forbipasserendes reaksjon fra forbauselse til hjelpsomhet til likegladhet.
A K Dolven avbildet under innstalleringen av kunstverket Change my way of seeing. Foto: Ingjerd Terese Skaug Robin
-Norske kunstnere har også utreisetrang til felles, mener Jérôme Poggi. Han legger til at alle utstillerne i galleriet hans, utenom Per Maning, har tilbrakt lengre perioder i utlandet, deriblant i Paris og Frankrike. De følger således tradisjonen fra tidligere kunstnere som Munch, Thaulow, Krogh, Skredsvig og Balke.
Sistnevnte kan smykke seg med førti malerier i Louvre, og det er nettopp Balke, Norges William Turner, som med et bilde av vill nordnorsk natur introduserer A K Dolven sitt kunstverk som har fått tittelen Change my way of seeing.
– Formålet med denne installasjonen, sier hun, er å få folk til å se ting på nytt.
Kunstverket består av en videoinstallasjon der Dolven filmer sin egen netthinne, mens hun ser på solen i et arktisk område. Med lydinstallasjonen snur hun også om på rollene ved at hun lar all lyden fra gaten komme inn i utstillingslokalet med økt styrke, ved å plassere en mikrofon utenfor.
Dolven er også representert med flere små rektangulære bilder der hun maler med hvitt på en aluminiumsplate, noe som får frem et metallisk lys. Mens hun forklarer at hun bruker oljemaling fordi det holder over tid, kommer et galant servitør forbi og tilbyr sushi og Kvikk-Lunsj fra et serveringsfat. Den blide telefonstemmen som forklarte veien til galleriet har også materialisert seg, og serverer boblende champagne. Santé!
Utstilingen Norsk åpnet på Galerie Jérome Poggi 15. desember og står til 4. februar 2012.