Fotball og identitet står i sentrum når den amerikanske fotografen Catherine Opie viser sitt siste prosjekt Highschool Football på Peder Lund. Dette er hennes første separatutstilling i Norge, og en glimrende mulighet til å oppleve en av USAs viktige dokumentarfotografer.
Fotball og identitet
– Identitet er et hovedtema i denne serien; det er noe jeg alltid utforsker i mine arbeider, påpeker Opie til KUNSTforum.
De siste årene har hun reist rundt i syv stater i USA og dokumentert fotballspillere på high school. Resultatet er Highschool Football, og fotografiene som nå vises på Peder Lund er et utvalg av serien. Utstillingen omfatter portretter av unge fotballspillere, samt fotografier som viser et større utsnitt hvor hele fotballbaner fanges inn, med spillere og landskapet rundt.
Typisk for Opies verk er at det alltid dreier seg om større dokumentasjonsprosjekter. Også hennes tidligere prosjekter har fokuserert på identitet, ulike samfunnsgrupper og sosiale kontekster. Det er ofte ulike aspekter ved det amerikanske samfunnet som opptar henne. Hun har fra før av dokumentert stigmatiserte grupper i samfunnet, som homofile i iscenesatte fotografier av lesbiske venninner med bart. Og hun har tatt for seg omgivelser og mennesketomme landskap.
I utstillingens enkeltportretter er individuelle fotballspillere fotografert rett etter kamp eller trening. Fremdeles kledd i draktene, svette etter den fysiske anstrengelsen, konfronterer de betrakteren med harde, selvsikre og nesten trassige blikk. Vi møter John D., Rusty og Stephen som alle bekrefter det bildet mange kanskje har av den amerikanske skolefotballspilleren i USA; en maskulin, atletisk og tøff ung gutt. Alle de portretterte fremstår likevel ikke som like selvsikre, noe Opie bekrefter. Hun forteller hvordan man kunne ane et usikkert individ bak den harde fasaden:
– Mens jeg jobbet med disse fotografiene og portretteringen av de unge fotballspillerne, så jeg en sårbar gruppe mennesker, innenfor dette hyper-maskuline samfunnet som den amerikanske fotballen representerer. Disse guttene tvinges på mange måter til å velge mellom college eller militæret; de står ved et veiskille. Og college avhenger kanskje av stipend, som igjen avhenger av prestasjonene på banen.
Dermed gis portrettene en dobbel funksjon; det er både den enkelte fotballspillerens identitet som utforskes og fremstilles, men samtidig fungerer portrettene også som et bilde på en gruppeidentitet; fotballagets, og en nasjonal identitet; den amerikanske.
Det amerikanske landskapet
I fotografiene som viser et større utsnitt er det kamper og treningsøkter som er dokumentert, og slik presenteres vi også for den konteksten portrettene er hentet ut fra. Selv har Opie kalt disse Football Landscapes. Disse fremstår som svært dramatiske og sceniske, med sterke kontraster og fargemetning. På grunn av det kraftige lyset på banen fremstår de nesten som en form for tablåer, og dermed ser de også iscenesatte ut. For eksempel kommer dette til uttrykk Football Landscape #12 og Football Landscape #5. Særlig i sistnevnte, hvor en lysstråle kommer inn fra toppen i bildet og lyssetter scenen under. I kraftig kontrast til den mørke bakgrunnen skapes det en nesten teatralsk scene. Opie avslører at fotografiene ikke er iscenesatte, men forteller hvordan fotografiene likevel kan fremstå slik:
– Fotografiene er ikke iscenesatte på den måten at spillerne har fått instrukser om hvordan de skal oppføre seg foran kamera, når jeg fotograferer dem. Men samtidig er fotografiene iscenesatt i forhold til at de viser virkeligheten iscenesatt, og i forhold til hva stedet og fotballbanen gjør. Lyset fra fotballbanen skaper dramaet.
Den dramatiske effekten skapt av lyset understreker fotballens plass og betydning i det amerikanske samfunnet. I forlengelse av dette får man også inntrykk av hvilken betydning prestasjonene på banen faktisk kan ha for fremtiden til disse elevene. For utenforstående påkaller fotografiene en følelse av at man betrakter noe typisk amerikansk.
– Den amerikanske fotballen er koblet til nasjonen, til selve den amerikanske identiteten. Det er noe ved den amerikanske fotballen man ikke finner andre steder hvor fotball, amerikansk eller europeisk, spilles, bemerker Opie.
Med andre ord er det også den nasjonale identiteten som utforskes, både gjennom dokumenteringen av det fysiske landskapet som fotballbanen representerer, og det sosiale landskapet som disse unge fotballspillerne er en del av.
På spørsmål om hvorfor hun har valgt å dokumentere nettopp fotballspillere på high school, forteller Opie at det er flere grunner til at hun vendte seg til nettopp denne gruppen i samfunnet:
– Den amerikanske fotballbanen er på mange måter selve det amerikanske landskapet, og et bilde på dette. Samtidig er ikke disse fotografiene ikoniske med tanke på hvordan vi tenker om den amerikanske fotballen. Derimot dokumenterer disse fotografiene øyeblikk av spillet.
Dokumentarist med kunsthistoriske referanser
Catherine Opie er godt fundert i det amerikanske dokumentarfotografiet, men kunsthistoriske referanser er også til stede. Portrettene har tydelige koblinger til det nord-europeiske renessansemaleriet i sine detaljerte og direkte fremstilling av motivet. De større utsnittene, med en klassisk oppdeling av billedflaten i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, samt aktørene plassert et sted i enten forgrunn eller mellomgrunn gir også assosiasjoner til klassiske komposisjoner som for eksempel historiemaleriet.
Med enkeltportrettene og fotball-landskapene formidler Opie både en identitet og et sosialt landskap som kanskje ikke her helt kjent for oss, men som samtidig tar opp aktuelle temaer som identitet og det å være en del av en sosial gruppe. Og mens hun tidligere har fotografert enten portretter eller folketomme landskap, så er det i Highschool Football snakk om en kombinasjon:
– Med fotballserien er det en kombinasjon mellom landskap og portrett; det er snakk om å fylle landskapet med mennesker denne gangen.