Absolutt installasjon

Utstillingen Absolutt Installasjon byr på en smakebit av installasjoner fra de siste 30 årene. Hele andre etasjen av Museet for samtidskunst vil i det kommende året være fylt med et utvalg av Nasjonalmuseets større installasjonsverker.

Randi Godø har kuratert utstillingen med utgangspunkt i museets egne verker for å vise potensialet for visning av større installasjonsverker som venter i et nybygg på vestbanetomten.

Potensialet i et nybygg
-Hovedsakelig kan man se på dette med et visjonært blikk mot Vestbanen hvor utvalget av installasjonskunst fra samlingen viser potensialet i et nytt museum. Det er mye man ikke får vist på grunn av plass, høyde under taket og i forhold til størrelsen og utformingen av rommene, sier Godø til KUNSTforum.

Selv om de gamle salene museet holder til i nå er flotte, byr de på en rekke utfordringer i forhold til visning av større installasjoner og kuratoren har verker hun gjerne skulle vist om det var plass nok;

– Børre Sæthres ”Pegasus” er et flott verk vi gjerne skulle hatt plass til å vise. Samtidig som plass også har noe å si når vi går til innkjøp av verker, større plass vil medføre at flere og større installasjoner kan tas med i betraktningen når vi vurderer potensielle innkjøp, sier hun.

Total installasjon
Et av utgangspunktene for utstillingen er Ilya Kabakovs Søppelmannen (Mannen som aldri kastet noe), som ble kjøpt inn av Museet for samtidskunst i 1994 og som betraktes som et av museets hovedverk innen sjangeren. Verket ble permanent installert i museets tredjeetasje etter innkjøpet i 1994 og stod fremme helt til 2008. Nå er verket igjen åpnet for publikum og skal etter planen stå fremme til museet flytter inn i nye lokaler. Godø påpeker også at to av Kabakovs installasjoner vises samtidig i museet for første gang. Hans verk The Man Who Flew into Space from his Apartment er nemlig en del av utstillingen Take Me To Your Leader! The Great Escape Into Space som vises i museets første etasje frem til 30. Januar.

– Kabakovs ”Søppelmannen” er en av de viktigste installasjonene vi har og utstillingen markerer også at denne installasjonen gjenåpnes for publikum. Kabakov brukte begrepet total installasjon for å vise til verker som trekker betrakteren helt inn i installasjonen, det gjenskaper et rom og en historie med betrakteren i verket.

Hvordan gjenspeiles dette i resten av utstillingen? Har dere et fokus på totale installasjoner i utvalget deres?

– Installasjonskunsten utarter seg på forskjellige måter og vi har med mange ulike former for installasjoner. De trenger ikke å omslutte betrakteren slik som Kabakovs verk. For eksempel har vi flere videoprojeksjoner, som Magnus Wallins videoprojeksjon anon. som istedenfor å skape et rom rundt betrakteren trekker deg inn i verket, på et suggeserende vis.

– Mens andre av verkene er av mer skulpturell karakter hvor betrakteren kan bevege seg rundt og oppleve installasjonen, som Per Barclays Uten tittel og Louise Bourgeois Cell VIII. I Bourgeois verk ser man inn i en av hennes celler, hvor hun har skapt en ”assemblage” inne i en burkonstruksjon. Her betrakter man et rom og beveger seg rundt det, mer enn å la seg omslutte av det.

Utstillingen står fra 14. januar 2011 og helt frem til 15. januar 2012.