Kunstforum har en agenda. Vi vil belyse maktkonsentrasjon i kunstlivet, utfordre lukkede strukturer og forsøke å fremme en kritisk offentlighet.
Av Tore Næss, Nicolai Strøm Olsen og André Gali
Etter lanseringen av Kunstforums første papirutgave (følg lenken for å laste ned KF#1/09 i pdf), tirsdag 22. september, gikk det ikke lang tid før vi fikk en gammel traver fra 1990-talls miljøet i norsk kunst på nakken. Jonas Ekeberg, tidligere kunstkritiker, tidsskriftsredaktør, kurator og museumsdirektør, nå redaktør for nettstedet Kunstkritikk.no, rykket ut med en saftig kommentar på sitt eget nettsted. Han mener det foreligger en konspirasjon mellom Minerva og Klassekampen. At Ekeberg ikke er nøytral i forhold til Kunstforum, både i kraft av å være involvert i de sakene han kritiserer, og i kraft av å være redaktør for en ”konkurrerende” publikasjon, har tydeligvis ikke stoppet mannen.
Hvorfor dette sinnet? Er det fordi Ekeberg tror på sin konspirasjonsteori eller kan det tenkes at noe annet er truet, for eksempel en form for kunstpolitisk korrekthet, der få tør å uttale kritikk uten at kritikken er godkjent av et meningslaug som til enhver tid definerer rammene for hva som kan sies og ikke sies?
En annen sentral aktør, Anders Eiebakke, går langt i retning av å underbygge akkurat det. I et intervju med Klassekampen trykket 2. oktober, som en del av avisens debatt i kjølvannet av vår lansering, beskriver han et kunstmiljø dominert av maktkonsentrasjon, nettverking og frykt for å utfordre toneangivende institusjoner, som for eksempel OCA (Office for Contemporary Art Norway). Tonje Gjevjon, styreleder i Billedkunstnerne i Oslo og Akershus, går i et leserinnlegg i Klassekampen samme dag, enda mer eksplisitt til verks og hevder at Ekeberg er sentral i et nykonseptualistisk dynasti som opparbeidet seg definisjonsmakt og institusjonell makt på 1990-tallet. Også Marianne Hultman, intendant ved Oslo Kunstforening, sier til Klassekampen at kunstmiljøet i Norge består av tette bånd og mange som klør hverandre på ryggene. Hun hevder dessuten at det finnes klare kritikkverdige forhold i og rundt OCA. Alle aktørene belyser noe vi velger å kalle en lukkethetskultur.
Den tilsynelatende grunnen til at Ekeberg har gått så hardt ut mot oss, er at vi valgte å sette et kritisk søkelys på OCA. Dette gjør man ikke ustraffet. Jonas Ekeberg hevder at vår reportasje om OCA er tendensiøs, og at redaktør Tore Næss sin kommentar er en blanding av løgn, fakta og insinuerende spørsmål.
Vi har valgt å ikke gå inn i en detaljdiskusjon med Ekeberg her, men i stedet oppfordre Ekeberg og alle andre til å lese sakene våre om OCA en gang til. Reportasjen er ikke tendensiøs, slik Ekeberg hevder, tvert i mot er den langt på vei nøytral slik reportasjer bør etterstrebe å være. Journalisten tar selv ikke stilling i saken, og alle kilder er gjengitt korrekt. Det ironiske her er vel at reportasjen faktisk gir et ganske positivt inntrykk av OCA. Kommentaren derimot, som står for redaktør Tore Næss sin regning, er ikke nøytral, men spissformulert, med innslag av ironi og sarkasme, slik kommentarer gjerne kan være. At den imidlertid skal inneholde ukorrekthet er bare tull. Alle som leser Ekebergs kommentar bør se at han ikke greier å påvise ukorrekthet i Tore Næss sin tekst.
Kunstforum har en agenda: Å skape et rom for åpen meningsbryting og diskusjon om kunst og kunstscenens infrastruktur i Norge. Kunstforum har ingen kunstpolitiske meninger eller oppfatninger, selv om redaktører, redaksjonsmedlemmer og bidragsytere selvsagt har det. Men Kunstforum har meninger om hva en kritisk offentlighet bør være. Vi er for en åpenhetskultur, hvor saker kan diskuteres offentlig og hvor også makten i kunstfeltet er tilgjengelig for belysning. I våre øyne representerer driften av OCA, og deler av kunstmiljøet en lukkethetskultur, hvor makten i stor grad er skjult, og det kan virke som folk kvier seg for å si hva de mener. Denne lukkethetskulturen vil vi til livs.
Når vi ser responsen vi har fått etter lanseringen av vår papirutgave, med debatt i Klassekampen, debatt på Kunstkritikk.no og med overskriften ”Nødvendig” over anmeldelsen fra Lotte Sandberg i Aftenposten kan vi ikke konkludere med noe annet enn at lanseringen av Kunstforums papirutgave har vært en suksess. Ikke minst fordi vi tilsynelatende har greid å få hull på noen verkebyller, og fordi andre kritiske røster har fått kommet til ordet, for eksempel i forhold til OCA. Vi imøteser en videre diskusjon av denne institusjonen i andre medier, og håper at ytterligere tema enn de vi har brakt på bane i våre saker om institusjonen vil legges fram for offentlig diskusjon.Kunstforum har en agenda. Vi vil belyse maktkonsentrasjon i kunstlivet, utfordre lukkede strukturer og forsøke å fremme en kritisk offentlighet.