Q&A: Mattias Härenstam

Det er mye vi i Kunstforum ser fram til denne våren, og på lista til Monica Holmen står Mattias Härenstams separatutstilling i Vigeland-museet. I den anledning har hun snakket med Härenstam om utstillingen og hva han gleder seg mest til den neste tiden.

Mattias Härenstam, detalj av ny steinskulptur.

Mattias Härenstam, detalj av ny steinskulptur.

Du åpner snart utstilling på Vigeland-museet i Oslo. Fortell litt om denne, hva skal du vise?

– Akkurat nå arbeider jeg med å prøve å få ferdig en siste skulptur. Hvis jeg rekker det, blir det fem helt nye skulpturer i tre og stein i det store røde rommet i museet. Stein er et helt nytt materiale for meg, og det har vært en intens læringsprosess, så det er spennende med steinskulpturene!

– Foruten de nye skulpturene, skal jeg vise en god del eldre arbeider i de andre salene. For eksempel kommer jeg til å vise noen av treskulpturene fra Kunstnerforbundet i 2012, og en utvidet og til dels omarbeidet utgave av series hengende skulpturer som var med på Skulpturbiennalen i 2013. I tillegg blir det en ny versjon av korridoren med trerelieffer fra UKS i 2008. Kanskje inkluderes noen av tresnittene og muligens en video også, men hovedvekten vil ligge på skulptur denne gang. Til sammen blir det en nok så stor utstilling – i hvert fall for meg!

Vigeland-museet byr på ganske annerledes lokaler enn den typiske hvite kuben. Hvordan forholder du deg til det noen kanskje kan være fristet til å kalle «Vigelands skygge»?

– Lokalene er jo spesielle, men egentlig ganske godt egnet til nettopp frittstående skulptur. Og så klart; «Vigelands skygge» hviler tungt over rommene med sin patriarkalske monumentalitet, og på en eller annen måte må man forholde seg til det. Tittelen for utstillingen er Svakheter, hemmeligheter, løgner, og idéen, eller strategien, er å ta i bruk det monumentale formspråket og materialene – men prøve å undergrave dem på en måte. Er det mulig å få de samme maskuline, harde materialene – granittsteinen, eiketreet som jeg jobber i – til å uttrykke svakhet i stedet for styrke, til å oppleves menneskelig og skrøpelig i stedet for opphøyet, solid og evig? Kan de bli veike, feige, løgnaktige og hemmelighetsfulle i stedet for ærlige, sanne og kraftfulle? Litt enkelt sagt er det noen av de spørsmålene jeg arbeider med.

– Rent praktisk betyr det steinskulpturer som ligger så tungt at de bare så vidt klarer å heve seg over gulvet, og spinkle treskulpturer som strever så høyt i sitt vertikale begjær at de tilsynelatende kan kollapse som korthus når som helst. Materialer og skulpturer som avslører sine svakheter, hemmeligheter og løgner – det er litt som en mann stivpyntet i dress og nypussede sko, men med smekken åpen og tomatsaus på slipset.

Foruten din egen utstilling – som jeg antar du ser fram til – hvilke andre utstillinger i inn- og utland ser du fram til denne våren?

– Hva gjelder min egen utstilling så er det en skrekkblandet forventing, men det finnes jo mye annet å se. Jeg gleder meg til å se kunst igjen, jeg har vært i min egen boble siden begynnelsen av sommeren og arbeidet mye alene på landet. Så jeg har ikke særlig god oversikt for tiden, men noen ting har jeg merket meg som jeg vil se: Siri Aurdal og Eline Mugaas på Kunstnernes Hus, Yayoi Kusama på Henie Onstad, Mapplethorpe på Munchmuseet. Kunstnerforbundet ser også spennende ut denne våren med blant andre Lene Baadsvig Ørmen, Camilla Løw, Willibald Storn, Serina Erfjord, Terje Nicolaisen på programmet. Dessuten er det Eline McGeorge på Oslo Kunstforening, og Anders Sletvold Moe og Kjell Varvin på Akershus Kunstsenter.

Er det andre ting vi kan glede oss til denne våren mener du? Bokslipp, filmer, andre ting?

– Jeg håper at den nye platen til Swans kommer før sommeren. Siden jeg var 16 og hørte Public castration is a good idea for første gang, har jeg hatt et intenst forhold til Michael Giras musikk og tekster. Han kommer til Norge i april med solokonserter i Oslo og Bergen. Ellers gleder jeg meg til Laurie Andersons film Heart of a Dog. I tillegg er jeg vel ikke alene om å være nysgjerrig på hva som egentlig skjedde med Jon Snow når Game of Thrones begynner igjen.

Mattias Härenstam: Svakheter, hemmeligheter og løgner vises i Vigeland-museet 19. feb.–15. mai.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*