Utstillingen Open Symbols av Carolus Enckell har fått Camilla Granbacka til å reflektere over sammenhenger mellom Enckells malerier, modernisme og tantriske symboler.
Carolus Enckell exhibition, Galerie Forsblom
Hvordan har det seg at små anonyme gouacher fra indisk tantra kan ha så store likheter med konstruktivisme og abstrakt ekspresjonisme? Det har også Carolus Enckells nye malerier. Alle arbeidene som var med i utstillingen Open Symbols på Galerie Forsblom har fragmenter av tantriske bildemodeller.
Valget med å ta utgangspunkt i det tantriske symbolspråket er i Enckells tilfelle et direkte og uttalt valg. På nyåret deltok Enckell på en utstilling i Lunds kunsthall sammen med verk av Hilma af Klint og annen samtidskunst. Den gangen var maleriene hans mer refererende til historien, en type parafraser over russisk avant garde-kunst. Det er nytt i hans produksjon at bildene er symbolske og henviser til tantra, selv om den åndelige kampen alltid har vært der. I utstillingen i Galerie Forsblom var det først og fremst synergien mellom kulturelle konvensjoner Enckell vil fremme.
Carolus Enckell: Bindu II, 2013, 13 x 29.5 cm, Gouache on plywood, balsa
Bildene viktigere enn kunstneren
På begynnelsen av 1970-tallet ble likheten mellom den meditative abstrake eksprsjonismen og motsvarende bildemodeller i den Øst-asiatiske religiøse kunsten diskutert i sammenheng med noen utstillinger av tantriske bilder. Hva er det som gjør de tantriske bildene så annerledes fra de vestlige abstrakte maleriene?
I India er det et spørsmål om ritualbetinget kunst; tantriske malerier fungerer som katalysatorer for meditasjon. På denne måten minner de om ikonmalerier: formene, fargene og motivene er fundert i et hellig språk. Her finnes det ikke noe kunstnergeni bak bildene, bildeprodusenten er bare en del av en større prosess. Vår vestlige kunst er derimot laget av en utpreget kunstner innenfor en kunstkontekst og det er hans bevisste syn vi ser. Ofte fullt av subjektivitet. Ta for eksempel Mark Rotkhos ladede fargefelt.
Det er viktig å huske på at de geometriske formene i tantriske bilder har en annen hensikt enn det formale. Fokuset på symboler og mantraen, spesielt når det gjelder menneskelige drivkrefter begjær, blir sett på som en mulig måte å transformere individet til frihet. Trekanten, kvadratet og sirkelen henviser altså til noe annet enn seg selv. Til sin utstilling hadde Enckell bevisst valgt disse symbolene, i noen tilfeller mer simulert.
Hva skjer når han stiller disse ut i en hvit kube i dagens kontekst med en bevissthet og vilje bak dem? Og samtidig sier han at han ikke vil betraktes som kunstner – at verkene egentlig er bildemodeller, i prinsippet anonyme. Han mener bildene skal fremstå som viktigere enn kunstneren.
Carolus Enckell: Yhtyä / Förenande, 2013, 26 x 21 cm, Oil on canvas
Punktets vei til sirkelen
Enckell benytter seg av titler som blant annet refererer til forening, ren bevissthet og kundalini (i følge tantriske tradisjon i India og Tibet en urenergi som strømmer fra den nederste del av ryggsøylen til issen. red.anm.). Ordet Bindu betyr «punkt» på sanskrit og er gjennomgående i utstillingen. Og det finnes mange betydninger; sirkelen som historisk symbol for livets ytterste helhet og harmoni eller jeg-ets streben etter å bli ett med du. Hovedsaklig streber tantrismen mot å forklare og lære bort hvordan vi kan forene oss med det guddommelige. I hinduismen er yoga veien til dette; Atman, menneskets sjel, forener seg med Brahman, verdensjelen.
Visuelt uttrykkes dette ved at punktet forenes med sirkelen. Begge har samme form. Dette har Enckell synliggjort i et fargesterk maleri som viser punktets vei mot sirkelen. Enckell påviser også en side av bindu der den røde sirkelen er symbol for kvinnen og hennes månedlige menstruasjon, det vil si livets begynnelse. Også trekanten er et symbol for det kvinnelige, et symbol på opprinnelsen. I et maleri streber trekanten og sirkelen med å forenes.
Det handler ikke bare om former innenfor tantra, men også om fargens betydning. En serie malerier lyser fullkomment av fargeopplevelse. Det er interessant at man i både tantrisk og annen indisk kunst streber etter en kommunkasjon som bygger på en opplevelse med alle fem sinnene, altså en utviklet form for synestesi. Fargenes betydning kan sammenlignes med ikonkunsten. En bildemodell heter «ren bevissthet» og er en oppdeling av lerretet i to, tre eller flere horisontale bånd som ofte anvendes som en modell for å beskrive et landskap som man senere maler selve motivet. Landskapet fungerer i de tantriske visualiseringer bare som form. Et annet bildemotiv som Enckell anvender er en stilisert form av tegnet for lyden «OM».
Carolus Enckell: Yoni-Lingam, 2013, 21 x 14 cm, Gouache on plywood, balsa
Sammensmeltning – livets mening
Tantra handler om å se at alt henger sammen i livets vev. Tantra er også et sett med teknikker for å skape harmoni mellom kropp og sjel, mellom individ og helhet. Å erkjenne at alt er koblet sammen med alt. Noen av de mer simulerte bildene som Enckell stiller ut har fallisk form. Disse bildene har sitt opphav i foreningen mellom Linga og Yoni, det vil si en spesifikk sten som man samler på i India. Den er slipt av vannet og blir så plassert oppreist i en vulva-aktig form. Dette er i India et symbol på fruktbarhet, foreingen og det seksuelt hellige. Det vil si at det som har en fortsettelse er livets mening.
Et sentralt mål i tantra er nettopp sjelenes sammensmeltning, mellom mannlig og kvinnelig, og dessuten å se det guddommelige i både mannen og kvinnen. I et maleri har Enckell malt inn en vaginastrek over fallosfromen for å gi inntrykk av selve foreningen mellom det maskuline og det feminine, som et symbol. Men likevel hovedsaklig som en form.
Funkis og det okkulte
For å komme tilbake til modernismen og de likheter man har på kryss av tids- og kulturgrenser, kan man spørre seg hvor mye den egentlig baserer seg på teosofisk tankegods?
I romantikken ble mye av det asiatiske tankesettet hentet til Europa og det ble oversatt mot slutten av 1800-tallet. Den internasjonalt anerkjente kunsthistorikeren Sixten Ringbom trakk frem både antroposofien og teosofien og disse retningenes påvirkning på Kandinsky. Men det savnes bredere forskning og tydeligere diskusjon om dette. Enckells utstilling berører hele denne tematikken, en tematikk som fremfor alt ble tydelig ifjor i sammenheng med Hilma af Klint-utstillingen på Moderna Museet i Stockholm.
Kanskje finnes det en verden bak kulissene der en svært utbredt okkult, spirituell og esoterisk praksis var med på å bygge opp den nye verdens lineære billedverden og funkis-bygninger. Hvorfor har denne innflytelsen fra det åndelige og irrasjonelle vært så vanskelig å snakke om?
Dette er spørsmål som fantes mellom linjene i Enckells fine utstilling. Og framfor alt viste den på en ærbødig måtte betydningen av synergien mellom ulike kulturer og deres gjensidige og varige vekselvirkning. Punkter og sirkler et til slutt ganske like.