I et karriereopprykk blir 29 år gamle Hadia Tajik kulturminister. Til nå har hun sittet i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité og blir minister i et departement preget av oppløsning.
Hadia Tajik
Det må være en spennende uke å arbeide i Kulturdepartementet. I går gikk avdelingsdirektør Eivind Tesaker ut i en kronikk i Aftenposten og beskrev et departement preget av handlingslammelse, fryktkultur, interne prosesser og fokus på å skaffe statsråden gode presseutspill. I følge Tesaker sendte departementet fra 2001 til 2008 «i snitt 5,6 lovforslag og 4,1 stortingsmeldinger hvert år til Stortinget. Siden 2009 har vi sendt 1,7 lovforslag og 1 stortingsmelding i året til Stortinget». De som arbeider der er «enten blitt positivt sosialisert eller traumatisert. De mest handlekraftige har forhåpentlig sluttet i tide».
Nå er det naturligvis slik at Tesaker beskriver sin egen oppfatning av arbeidsplassen – det er ikke nødvendigvis slik alle oppfatter arbeidsplassen. Det er imidlertid to momenter som gjør at man skal ta utspillet alvorlig. For det første er det et faktum at antall lovforslag og stortingsmeldinger har falt. For de av oss som er skeptisk til lovregulering er ikke det nødvendigvis et dårlig tegn, men det sier noe om effektiviteten i departementet.
Deretter, det hører til de store sjeldenheter at en embetsmann går ut og kritiserer egen arbeidsplass. Og dette er ikke bare en kritikk, det er nærmest et karakterdrap på Kulturdeparementet, og en lite flatterende beskrivelse av Anniken Huitfeldts periode i departementet fra 2009 til i dag.
Barn og unge
Anniken Huitfeldt har vært en statsråd som har hatt mindre hastverk enn sin forgjenger Trond Giske. Bevilgningene til kulturlivet har økt, men de store strukturendringene har ikke kommet. Derimot har perioden vært preget av et sterkt fokus på kulturens rolle i oppdragelsen av barn og unge og for å sørge for inkludering. Kulturlivet har i sterkere grad blitt instrumentalisert, hvilket kom til uttrykk da ministeren påla kulturinstitusjonene å feire grunnlovsjubileet i 2014.
Selv er jeg meget kritisk til denne typen politisk styring av kulturlivet. Politikken skal sette rammer for institusjoner, men ikke gå inn å bestemme hva slags type utstillinger eller forestillinger de skal produsere. Når det er sagt – med betydelige økninger i kulturbudsjettene stiger behovet for å begrunne kulturpolitikken. Anniken Huitfeldt har valgt å begrunne kulturpolitikken først og fremst ut ifra kulturens evne til å inkludere, sørge for likestilling og være viktig for barn og unge.
Journalistutdannet nynorskentusiast
Så blir spørsmålet om Hadia Tajik vil endre denne politikken. Jeg tror ikke det.
Tadjik har en mastergrad i menneskerettigheter fra Kingston University i England og en bachelorgrad i journalistikk fra Høgskolen i Stavanger. Hun har fra 2009 sittet i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité.
Med unntak av et sterkt engasjement for nynorsk har ikke Tajik virket veldig interessert i kulturpolitikk, noe hun har til felles med Anniken Huitfeldt før hun tiltrådte. Tajik har derimot ifølge egen nettside vært opptatt av arbeidsliv, likestilling og utjevning av sosiale forskjeller, og hun hadde kanskje ønsket seg posten som arbeidsminister i stedet. Tajiks interesser tilsier i alle tilfeller en fortsettelse av Huitfeldts kurs mot stortingsvalget.
Hadia Tajik har vist seg å være en frittalende politiker. Senest utalte hun at velferdsytelser til nordmenn i utlandet skulle betales ut i forhold til kostnadsnivået i det landet de bodde. Derfor er det grunn til å tro at vi kan forvente oss litt krassere uttalelser i kulturpolitikken fremover. Det kan blir spennende.
Og det skal sies at det er en fordel at hun kunnskap med forskningspolitikk. Akkurat som forskning, får kulturen et dilemma når feltets autonomi sattes opp mot nytteverdien. Man driver ikke med grunnforskning fordi man forventer et økonomisk gjennombrudd innen alle felt, forskningen har en verdi i seg selv på lik linje med kultur
Imidlertid virker det mest sannsynlig at dette bare er et karriereopprykk for Tajik. Hun får prøve seg som minister i et departement, som hun dessverre ikke har mye kunnskap om, før valget. Som regel betyr det at det er departementet som styrer – et departement med store interne problemer, skal vi tro Tesaker.
En av Tajiks viktigste oppgaver fremover blir å følge opp Enger-utvalgets evaluering av Kulturløftet, som kommer i januar. Denne vil legge grunnlag for eventuelle kursendringer før stortingsvalget neste høst. Tajiks ideologiske ståsted tatt i betraktning, er det likevel lite som tyder på at kursendringene blir store.
Den konservative kunstpressens fortsetter med kremlinologiske utspill. Dere overbeviser ikke. Tesakers kronikk handler om en forvaltningskultur som har gått av hengslene pga. at alle beslutninger må dobbel- og trippelsjekkes og ha grunnlag i hele organisasjonen osv. Det er et generelt problem i forvaltningen som har fått bygge seg opp mens New Public Management-ideologien, og pressens popularitetskåringer har spist seg inn på stadig flere områder. Det er dette Tesaker viser til når han nevner Gjørv-kommisjonen.
Heller enn denne synsingen – alvorlig talt, jeg leser ikke Kunstforum for å få vite hvilke taktiske tanker AP-ledelsen gjør seg, det er det andre som gjør langt bedre – kunne dere vel ventet til dere hadde noe eget å melde? Noe med hold i?
Hei Kristoffer,
Jeg forstår ikke helt din kritikk. Det som påpekes er en lite effektiv forvaltningskultur som tilsynelatende er blitt mindre effektiv under Huitfeldt enn den for eksempel var under Giske.
Jeg forstår heller ikke helt hva kritikken hans av it systemer, interne evalueringer og beskrivelser av en fryktkultur har med New Public Management å gjøre. Rapportering kanskje, men ikke resten av kritikken.
Og hvis du mener at endringene blir store så er jo det din mening, jeg tror ikke det, men vi kan jo lese ting forskjellig.
Hei Kristoffer, først av alt er jeg glad for at du leser Kunstforum og at du lar deg engasjere. Så må jeg presisere noen ting her. For det første er jeg uening i din karakteristikk av Kunstforum som den konservative kunstpressen. At Nicolai har et konservativt politisk ståsted, betyr ikke at Kunstforum som helhet deler dette ståstedet. Jeg er også redaktør i Kunstforum og deler ikke Nicolais politiske ståsted. Derimot mener jeg det er en styrke å ha ulike posisjoner og meninger innad i redaksjonen. Når det gjelder denne saken som dekker Hadia Tajiks tiltredelse som statsråd, er det nesten umulig å ikke se Tesakers kronikk og ny minister i sammenheng. Man kan selvsagt være uenig i hva den sammenhengen eventuelt betyr, men når et slikt utspill kommer i media kort tid før Regjeringen avslører ny kulturminister, vil man helt naturlig trekke konklusjoner. Det ville i mine øyne være dårlig kunstjournalistikk om vi ikke hadde dekket Tajiks tiltredelse på Kunstforums nettsider, da dette naturlig nok er en viktig nyhet. Om du mener Nicloais refleksjoner over forholdet ikke er ‘gode’ nok. så er jo det greit. Hva mener du? Ser du rød-grønn kulturpolitikk som progressiv (i motsetning til Kunstforums konservatisme)? Har du grunn til å tro at Hadia Tajik kommer til å gjøre viktige grep og levere en god kulturpolitikk? Da hører vi gjerne om det! Du er, som alle andre lesere av Kunstforum, hjertlig velkommen til å levere et debatt-innlegg, eller svare i kommentarfeltet under. For er det ne vi savner her på Kunstforum, så er det jo folk som mener noe og ytrer det offentlig.