Gjennom å sette materialene sammen på ulike måter viser Lund Bø i utstillingen Pull Down the Blinds til materialenes iboende muligheter.
Ole Martin Lund Bø, “Extraction”, gjengitt med tillatelse fra Galleri Christian Torp
Det er to ting jeg tenker på når jeg hører navnet Ole Martin Lund Bø. Det første er en haug med treplanker tilsynelatende kaotisk strødd utover gulvet på Astrup Fearnley Museet i 2008. Verkets tittel Deceptive outword appearance skrevet med svart på plankene var leselig kun fra et bestemt punkt i rommet. Ellers så det ut som tilfeldige svarte streker, en tekst som har gått i oppløsning.
Det andre er en gedigen speilfolie som kunstneren festet på glassfasaden på Oslo S som en del av verket I shall not name you i 2010. Disse installasjonene krevde, med en sjelden selvsikkerhet, betrakterens fulle oppmerksomhet og samtidig redefinerte de vår oppfatning av de kjente stedene i byen. Kunstnerens utstilling Pull Down the Blinds i Galleri Christian Torp byr på verk i mindre skala, men deres ambisjoner viser seg å være store.
Krøllet, brettet og hengt opp
I de små gallerilokalene plasserte kunstneren ni verk. Åtte av dem er hengt opp på veggene mens det siste er plassert rett på gulvet. Ved første øyekast ser verkene, opphengingen og hele utstillingen spartansk og naken ut. Relativt små rektangulære verk i ulike materialer oppstilt på rekke og rad på veggene synes å by på relativt lite variasjon. Det er først på detaljnivå at betrakteren oppdager hvordan kunstneren oppfinnsomt blander dette begrensede utvalget av materialer og former.
Ole Martin Lund Bø, “Untitled” (C-print) “, gjengitt med tillatelse fra Galleri Christian Torp
Det første verket er en C-print Untitled fra 2012, som avbilder sølvfolie drapert på en hvit bakgrunn. Sølvfolien, samt draperingene, dukker opp på to nabobilder Foil on Canvas #1 og Foil on Canvas #2 (begge fra 2012) – denne gangen i felleskap med først hvit, så svart firkantet folie festet på et lerret. Foliene er limt ujevnt på lerretet slik at overflaten fremstår bulkete. Stoffligheten i den elegante draperingen som synes i fotografiet er representert her gjennom små bulker i folien. Verkene minner om Matias Faldbakkens lerreter med svart teip. Faldbakkens tilfeldige plassering av tynne skarpe striper av teipen er her erstattet med små ujevne firkanter plassert mer eller mindre i midten av lerretet.
Golden Down Jacket er et verk av en mer skulpturell karakter. En messingplate med flere horisontale folder som minner om et brettet papirark henger vertikalt på veggen. Foldene skaper flere tomrom på baksiden av verket og karikerer vårt speilbilde i platens blanke overflate forfra. Svarte og hvite malingsstrøk av oljefargen påført i alle retninger etterligner et abstrakt ekspresjonistisk maleri hvor skaperen gir følelsene sine fritt utløp.
Ole Martin Lund Bø, “Golden Down Jacket”, gjengitt med tillatelse fra galleri Christian Torp
Installasjonen Extraction (2012) består av ulike materialer som glass, gummi, lerret, skumplast og ull skjært i firkantede plater plassert opp på hverandre i flere nivåer. Tre stabler med platene har forskjellige høyder og er plassert rett på gulvet i en L-form. Også her er fargepaletten forbeholdt et begrenset utvalg av svarte, hvite og grå toner supplert subtilt med nyanser av blå og grønn.
Variasjon i repetisjon
Utstillingen preges av repetisjon i både form – firkanter i ulike størrelser – og også utvalg av materialer. For det meste repeteres de enkeltelementene i nye sammensetninger. Folien i fotografiet Untitled er kun en mediert fremstilling av den bulkete overflaten som betrakteren på nært hold kan observere i verkene Foil on Canvas #1 og #2.
Kunstneren fører prosjektet videre i Blank Drawning (2012). Her fyller den firkantede folien nesten hele overflaten og folien er videre malt med svart akryl. Malingen er påført ujevnt i ulike retninger og flere av strøkene invaderer lerretets rene overflate. Og slik fortsetter det. Kunstneren tar et element – for eksempel farge og plasserer den på lerretet – denne gangen uten foliens tilstedeværelse. Reflekterende egenskap av speilfolien der betrakterens refleksjon smuldres opp i den ujevne overflaten dukker opp igjen i den brettede messingplaten. Hele eksperimentet ender opp nede på gulvet der de ulike elementene vender tilbake til sin rene form, men knyttet sammen gjennom å plasseres opp på hverandre.
Lund Bøs konsept her i galleriet forholder seg til flere kunstnerskap og historiske perioder. For meg er det denne subtile leken med diverse materialer og deres egenskaper den forløsende faktor som gjør utstillingen vellykket.
Det tredimensjonale rommets magi
Lund Bøs verk – både i form av fotografi, maleri på lerret eller messing og også gulvinstallasjon – utfolder seg i det tredimensjonale rommet. Det er ikke verkets innhold – det abstrakte motivet malt eller limt på en flate – som spiller hovedrollen her. Det er representasjon av materialenes stofflighet som står i sentrum.
Gjennom å sette materialene sammen på ulike måter viser Lund Bø til iboende muligheter i disse. Denne stoffligheten utspiller seg i det tredimensjonale rommet som materialene deler med oss betraktere.
Der Deceptive Outword Appearance gjennom sin monumentalitet og sitt påbud om å leses fra et bestemt sted, setter premisser for dialog med betrakteren, kommuniserer verkene i denne utstillingen på en mer diskre måte. Deres språk er ikke like bombastisk og bestemt, men små variasjoner og konseptuelle vendinger i verkene skaper et rom for utforskning av forholdene mellom lerretets tilsynelatende flathet og materialenes tredimensjonalitet.
Det offentlige rommet vi alle er en del av byttes her med små intime møter mellom et verk og en betrakter. Ole Martin Lund Bøs kunstnerskap synes å være i progress og denne utstillingen åpner opp for videreføring av hans tidligere prosjekter.
Ole Martin Lund Bø, “Blank Drawing”, gjengitt med tillatelse fra Galleri Christian Torp.
P.S. eller Less is more?
I den siste tiden har jeg savnet en mer nøktern og faglig presentasjon av pressemeldinger hos en del gallerier. Aversjon mot og kanskje også redselen for å fortolke en utstilling mer konkret og slik «tvinge» denne analysen på publikum synes jeg i dag er irrelevant. Ole Martin Lund Bøs utstilling trenger ikke en tåkeleging og heller ikke konkurranse fra et for så vidt underholdende essay av Kristian Skylstad. Ha litt tro på publikum og gi dem noen relevante opplysninger. De kommer til å gjøre seg opp sin egen mening uansett.
Utstillingen Pull Down the Blinds vises t.o.m. 29.09.2012 i Galleri Christian Torp.