Gjennom filmatisk lyssetting, ildfluers parringsdans og et forfallent filmsett utforsker Gregory Crewdsons utstilling In a Lonely Place på Stenersenmuseet menneskets ensomhet og fotografiet som historieforteller.
Gregory Crewdson, Untitled (Sunday Roast), 'Beneath the Roses', 2005 © Gregory Crewdson, courtesy of Gagosian Gallery, New York and White Cube, London.
Tittelen In a Lonely Place er lånt fra Nicholas Rays sort/hvitt-film fra 1950 og angir utstillingens gjennomgående tema, hvor de tre fotoseriene Beneath the Roses (2003-2007), Sanctuary (2010) og Fireflies (1996) belyser et underliggende mørke gjennom bruk av ulike motiver og fotografiske metoder. Og av ulik kvalitet.
Film og foto
Gregory Crewdson (f. 1962, New York) er kanskje den tydeligste representanten for tableau-fotografiet. Han er mest kjent for seriene Twilight og her utstilte Beneath the Roses – som begge er store, konstruerte, narrative univers i sjiktet mellom fotografi og film. De dystre og dramatisk iscenesatte tableauene i Beneath the Roses er konstruert ved hjelp av store produksjonsteam med opptil 60 personer, lik et filmsett. Crewdson reiser rundt for å finne perfekte omgivelser til sine høyst dramatiserte scener fra forstads-Amerika.
Gregory Crewdson, Untitled (Shane), 'Beneath the Roses', 2006 © Gregory Crewdson, courtesy of Gagosian Gallery, New York and White Cube, London.
Med kulisser, rekvisitter og massiv lyssetting, og gjennom filmatiske og maleriske språkkoder, skaper Crewdsons univers antydede narrativer som står åpne for betrakterens videre diktning. For der filmen vanligvis fullfører fortellingen med en begrenset tidsramme, opprettholder fotografiet stillstanden. Gjennom tableauene peker Crewdson på fotografiets fordeler og begrensninger i å stoppe tiden.
I Untitled (Sunday Roast) ser vi inn i spisestuen hos en typisk amerikansk forstadsfamilie. Søndagssteika står på bordet, ferdig kuttet, det er klart for middag. To personer sitter oppslukt i egne tanker, mens to stoler fortsatt står tomme. Dem imellom gis det ingen tegn til kommunikasjon eller møtende blikk, ei heller ut av rommet mot betrakter som ser inn deres private sfære. Det blålige lyset, den kunstige lyssettingen, det opplyste motivet med mørket rundt – det hele er så polert, perfeksjonert og konstruert at huset minner om et dukkehus med sminkede dukker. Props og gjenstander gir deler av konteksten og historien så langt, men ikke alle svar på hva som har skjedd eller kan skje. Med et utsnitt av tid og kontekst er den ladede situasjonen konstruert for å gjøre oss nysgjerrige på fortsettelsen og klimakset som aldri vises i fotografiet.
Gregory Crewdson, Fireflies series, 1996 © Gregory Crewdson, courtesy of Gagosian Gallery, New York and White Cube, London.
Klam symbolikk
Som kontrast til de store tableauene består seriene Fireflies og Sanctuary av betraktelig mindre fotografier i sort/hvitt. I følge Crewdson reflekterer arbeidene i Fireflies hans egne mentale tilstand i tidsrommet hvor han oppholdt seg alene på familiehytta over lengre tid. Lyset fra ildfluenes parringsdans tegner bildet i det ellers mørke landskapet og skaper abstraherte motiver. Ildfluenes søken etter partner er, i følge Crewdson, et symbol på det fortrengte begjæret i mennesker som fører til ensomhet. En sentimental symbolikk muligens kun en følsom amerikaner kan tillate seg og som føles i overkant søkt og klam.
Den tredje serien, Sanctuary, er fotografert på det legendariske italienske filmsettet Cinecittà – «filmbyen». Cinecittà har en særskilt historisk betydning i italiensk og internasjonal film – over 3000 filmer har blitt spilt inn på settet som ble åpnet av Mussolini på 1930-tallet. I Sanctuary går Crewdson inn med et mildt dokumentarisk blikk på filmbyen som viser filmsettet fra nye vinkler. Uten mennesker og glamour, men derimot preget av forfall og stillhet, påminner bildene om forgjengeligheten og byens tidligere storhetstid. Her lar han filmsettets ro antyde historien og igjen la betrakter dikte videre.
Gregory Crewdson, Sanctuary series, 2010 © Gregory Crewdson, courtesy of Gagosian Gallery, New York and White Cube, London.
Utstillingen gir en rett frem og enkel lesning av Crewdsons arbeider – sortert og gruppert – men tilbyr mer enn bare de allerede kjente tableauene. Utstillingen på Stenersen fungerer først og fremst gjennom sammensetningen og balanseringen av de ulike seriene. Der hvor motivene i Beneath the Roses kan bli dramatiske og overdrevne og Fireflies for søkte, tilbyr filmbyens forgjengelighet en rolig, mer poetisk tilnærming. Sammenstillingen av det Hollywoodske språket i Beneath the Roses og europeisk filmhistorie i Sanctuary viser ikke bare hva som lurer under overflaten, men stiller refleksjoner og spørsmål til fotografiets muligheter og begrensninger i historiefortelling og tid. For det er disse kontrastene som gjør In a Lonely Place spennende. Mellom det melodramatiske og det poetiske, sort/hvitt og farge, det komplekse og det enkle, mellom film og fotografi og mellom konstruksjon og dokumentarisme oppstår mellomsjiktets utvetydighet og fotografiets opphevede tid får spille sin rolle.
In a Lonely Place vises gjennom sommeren til 12. august på Stenersenmuseet.