Publikum dras inn i spenningsfylte mentale rom på Galleri Bo Bjerggaard i København når Per Inge Bjørlo viser oss det mytologiske som skriker til oss, mens Per Bak Jensen tar oss inn i psykologiske naturlandskap. Tilbake står man litt fortapt.
Per Inge Bjørlo, Installasjonsbilde. Foto: Galleri Bo Bjerggaard.
På Galleri Bo Bjerggaard i Københavns kvartal Kødbyen kan man nå se en dobbelutstilling med den norske kunstneren Per Inge Bjørlo og danske Per Bak Jensen. I utstillingen Til deg, til meg, til oss og lyden af krågefugl går Per Inge Bjørlo inn i det uhyggelige og mytologiske. I Fortabelse viser Per Bak Jensen oss landskapsfotografier vi kan bli fortapte i. Kunstneruttrykkene går i dialog med hverandre når de begge forsøker å gå inn i sine egne private rom, for så å dele dem med publikum.
Kråkestøy
En hvit fugl flyr over land og vann, og bærer på et viktig budskap som skal få katastrofale følger. Følgene av hva den skal formidle vil føre til at noen dør, og at den vil endre sin drakt fra hvit til sort, og for alltid ha en fordreid stemme som lyder kra, kra..
I en av mytene om den greske guden Apollon sender han ut en kråke for å spionere på sin gravide elskede Koronis. Kråken observerer kvinnen med en tidligere elsker og varsler om utroskapen. Når Apollon får budskapet dreper han Koronis umiddelbart, men like før hun dør redder han sitt ufødte barn. Myten forklarer hvorfor kråken vært sett på som et straffet dyr som symboliserer et varsel om død, men som også har kunnskap om fremtiden.
Å beskue Per Inge Bjørlos utstillingn til lyden av kråke, ikke bokstavelig talt, men metaforisk, blir logisk i lys av den poetiske tittelen Til deg, til meg, til oss og lyden af krågefugl. Med kråkene varsler Bjørlo oss om noe uhyggelig som skal oppleves i fellesskap. Foruten to verk heter alle verkene i utstillingen det samme, og gir derfor et hint om at den skal oppfattes som en helhetlig installasjon.
Per Inge Bjørlo, "Intravenøs", 2011. Foto: Galleri Bo Bjerggaard.
Det første man møter når man går inn i utstillingen til Bjørlo er verket Intravenøs, og tittelen fremkaller igjen øyeblikkelig en dyster stemning. På det kalde murgulvet ligger to kulelignende stålkonstruksjoner, begge festet til et stativ med hvert sitt bånd som består av sammenknyttede taurester. Det er som om man plutselig går inn i en sykestue og ser to livsformer som forsøker å bli reddet og får kunstig næring. Den største stålkonstruksjonen har et farget bånd festet til stativet, mens den lille har et sort bånd. Det virker som om det er fargen som gir liv, og som har ført til at den ene stålkonstruksjonen har vokst seg større enn den andre. Overført til en mellommenneskelig kontekst melder tankene om avhengighet og utnytting seg. Selv om materialene er harde og industrielle, gir skulpturen en viss psykologisk resonans ved at man som betrakter allerede er invitert med i utstillingens tittel: Til deg, til meg, til oss…
På veggen bak Intravenøs henger malerier som på en fin måte går i dialog med dette verket. Fargemessig med lilla som reflekterer den ene «livstråden», men også formmessig, ved at både skulpturene og maleriene er en slags hybrid mellom det abstrakte og figurative. Innholdsmessig viser maleriene til den samme tematikken, liv og død. Billedserien Til deg, til meg, til oss og lyden af krågefugl er malt i kraftige penselstrøk, og i tykke streker er det oppmalt dødninghoder og sirkelformasjoner, det er som om dette symboliserer fremtiden for de to stålkonstruksjonenes liv, hvor den ene har livet i vente, mens den andre sakte dør hen.
Naturens egen stemme
I utstillingen Fortabelse viser Per Bak Jensen tre nye og ganske forskjellige fotoserier. På hver sin måte tar de for seg en gjennomgående tematikk i hans kunstnerskap, nemlig natur og kultur, og spenningen mellom dem. Ved å gå gjennom tre sammenhengende rom får man først se rene naturbilder, dernest natur og kultur blandet sammen, og til sist bilder fra menneskeskapte naturlandskaper.
Per Bak Jensen, "Sort og blå - ved Hisingers gletcheren", 2011. Foto: Galleri Bo Bjerggaard.
Utover det å være naturfotograf er Jensen opptatt av det som utspiller seg i naturen og i egne møter med naturen. Han er opptatt av å avbilde det han kaller stedenes vesen, og gjennom en fordypelse i dette mener han at man kan finne en større innsikt i seg selv. Det som er karakteristisk for bildene her er at de zoomer tett inn på det landskapet som er avbildet. Dermed mister man fokus som betrakter og blir tvunget til å gå dypt inn i det fotografen vil fremvise. Ved at man mister denne distansen til landskapet, er det som om man plutselig befinner seg midt inne i det, som i bildet Bjerg – Liverpool Land, hvor man ser en tåkebelagt fjelltopp rett foran seg uten å føle at man står på noen fast grunn, eller i Sort og blå – ved Hisingers gletcheren, hvor man kommer tett på rolige og nærmest svevende bølger i et mørkeblått havlandskap.
Ett verk som skiller seg ut fra de andre er Bølger – Narhvalsund. Bølgene har sklidd ut i en kraftig blåfarge som nærmest gir en malerisk effekt. Med innslag av lysere nyanser minner dette mer om Munchs symbolske malerier med havbakgrunn enn samtidsfotografi. Det ligger noe og ulmer i denne fargen og denne uklarheten, og det gir en melankolsk stemning. Flere av landskapsbildene gir den samme melankolske og mystiske stemningen, men jeg har likevel problemer med å hente frem noe mer spesifikt ut fra dypet av disse landskapene, utover det at man kan bli fortapt i dem. Referansen til natur og kultur er heller ikke fremhevet mer enn nettopp det at man ser naturlandskaper og kulturlandskaper.
Per Bak Jensen, "Bølger - Narhvalsund", 2011. Foto: Galleri Bo Bjerggaard.
Et indre skrik
Vi omgir oss daglig av forskjellige rom og landskaper, enten det er bylandskaper, kontorlandskaper, naturlandskaper, fjell, hav eller skoglandskaper. Utstillingene Til deg, til meg, til oss og lyden af krågefugl og Fortabelse er to vidt forskjellige utstillinger hvor det er brukt to vidt forskjellige medier – fotografi og installasjon av skulptur, maleri og tegninger. Likevel mener jeg det noe som binder disse utstillingene sammen, nemlig kunstnernes fokus på indre rom, eller mentale landskap.
For Bjørlo er det indre rommet hans hukommelse, hans egne erfaringer, som han iscenesetter og destillerer ved å fjerne det personlige, til han til sist står igjen med en følelse som alle kan ta del i. Bjørlo er for mange mest kjent nettopp for sin Indre Rom-serie hvor han utforsket installasjonen og det romlige (det første og kanskje mest omtalte er Indre Rom 1 eller «gummirommet» som ble vist på Henie Onstad i 1984).
Bjørlo skal ha sagt tidlig i sin karriere at det gjelder å holde liv i et skrik inne i seg selv, mot all undertrykkelsen i samfunnet og den snikende passiviteten. Og det gjennomgående for verkene i Bjørlos utstilling Til deg, til meg, til oss og lyden af krågefugl er nettopp råskapen og den kraftfulle energien verkene utstråler, som i hans abstrakte blyanttegninger – hvor det er tegnet så hardt på papiret at streken nesten penetrerer overflaten. Likevel er det en annen type sanselighet her enn ved de installasjonene han først ble kjent for, man går ikke rundt og tråkker rundt i kvernet gummi eller kjenner lukten av materialene. Det sanselige, eller følsomme ligger i materialiteten, i formen, i det industrielle og i det mytologiske.
Jensen derimot viser oss landskaper fra geografiske steder han har fordypet seg i og finner spennende, uten at det geografiske stedsaspektet er hovedsaken. Det viktige her er heller hans indre følelse av stedet, det mystiske og usagte i landskapet som han finner ved å fordype seg i det. Likevel er det vanskeligere å komme inn i Jensens indre rom og mystikk, jeg ser og ser på bildene, men blir kanskje mer fortapt enn forløst.
Begge utstillingene vises på Galleri Bo Bjerggaard i København til 23. juni.