Kunst fra et plyndret Afghanistan

Da Taliban sprengte de store buddhafigurene i Bamiyandalen gikk det et sjokk gjennom verden av frykt for utradering av Afghanistans unike historiske kulturarv. Men på 1980-tallet fikk afghanske konservatorer smuglet noe av landets verdifulle kunstskatter ned i hvelv.

Nasjonalmuseet i Kabul har de siste 30 årene vært plyndret, okkupert, bombet og angrepet av religiøse ekstremister. Tusenvis av historiske kunstgjenstander er forsvunnet, smadret eller solgt. Men i 2004 kunne man meddele verden at bortgjemte skatter på mirakuløst vis hadde overlevd 25 år i hvelvet under Presidentpalasset – uskadd og intakt. De forteller en unik historie.

I vår tid er det lett å tenke på Afghanistan som et konfliktfylt sted. Nå er to tusen år gamle kunstgjenstander brakt frem i dagens lys og forteller om ett Afghanistan de færreste kjenner til. Gjenstandene vises nå i den spektakulære vandreutstillingen, ”Afghanistan – Den gjemte historien”. Siden 2006 har den vært utstilt hos kunstmuseer i Paris, London, New York, Amsterdam, Washington, San Francisco og Stockholm. Nå besøker den Trondheim som eneste stedet i Norge, og er årets sommerutstilling hos Vitenskapsmuseet.

Afghanistan midt i verden
Liggende i hjertet av Asia har Afghanistan alltid vært en del av et komplekst nettverk av ulike kulturer. I sentrum for internasjonale handelsaktiviteter mellom Kina, India og Europa, har Afghanistan vært en region der folkeslag og språk fra hele Sentral-Asia har kommet og gått. På kryss og tvers gikk det eldgamle handelsruter gjennom landet. I tusenvis av år var gamle Afghanistan et gigantisk kulturelt veikryss langs Silkeveien, og et møtepunkt for karavaner som fraktet handelsvarer mellom øst og vest, nord og sør gjennom øde fjell- og steppelandskaper.

”Afghanistan – Den gjemte historien” forteller denne historien. Den er nå montert i 2. etasje i Gunnerushuset og inneholder 228 utrolige kunstgjenstander og rariteter fra Afghanistans historie datert fra 2200 f.kr til 200 e.kr. Utvalget fra er ikke bare kunstnerisk og håndverksmessig imponerende, men forbløffende arkeologiske funn avslører et gammelt Afghanistan med en kompleks og mangfoldig antikk kulturhistorie.

Glassmontre med unike gullsmykker og elfenbein med turkisstein (turqoise) og ornamenter kommer fra et forbløffende funn av nomadisk gull. Det ”baktriske gullet” fra det gamle landområdet Baktria fant arkeologer i seks kongelige graver i den gamle byen Tillya Tepe datert til 100 e. kr. Hellenistiske objekter, kapitéler og andre greske arkitekturdetaljer fra år 200 f.kr. ble funnet i den greske baktriske byen Aï Khanum, anlagt av Alexander den stores etterfølgere. Utstilt er også handelsgods, elfenben og utskjæringer i indisk stil og romersk glass fra 100 e.kr. funnet i handelsbyen Begram i hjertet av Silkeveien.

Nomadisk gull
Handel, folkevandringer og invasjoner fra nord, vest og sør skapte en kulturell smeltedigel til stor inspirasjon for kunsthåndverkere til å utvikle nye kunststiler. I utstillingen vises ornamentert kunsthåndverk med innslag av ulike kulturelle elementer og kunstneriske tradisjoner fra ulike land. Smykker med et mangfoldig symbolbruk etter påvirkning fra de omkringliggende kinesiske, indiske og greske kulturområdene. Mange av de utstilte gjenstandene bærer greskinspirerte mytiske skikkelser av løver, griffer og leogriffer (Chinthe), Afrodite, Nike, Athene og Dionysos.

Andre særegenheter ved disse vakre gjenstandene er de utrolige designløsningene man finner i de nomadiske gullsmykkene. For nomadene var det avgjørende at prydgjenstander var lette å forsvare og transportere. I Tillya Tepe er det funnet 20 000 gjenstander i gull i form av belter, hårpynt, draktspenner, våpen, halsekjeder og søljer som små blomster festet til de avdødes drakter. Kobber, gull og bergarten lapis lazuli var i oldtiden sterkt ettertraktet som råstoff og smykkestein. Små ornamenterte gullplaketter påsydd klær eller båret på kroppen signaliserte velstand og makt. Den naturinspirerte hodekronen var laget for at den lett kunne demonteres i fem deler og legges sammen når den ikke ble anvendt.

Antikke storbyer
Franske arkeologer avdekket byen Aï Khanum i (1964 -1978), som på usbekisk betyr «Fru Måne» – Månebyen. Der fant de rester av greske hus, teater, tempel og palasskompleks. Byen drev omfattende handel med Middelhavsområdet. De utstilte bygningsdetaljene, de to greske kapitelene, småskulpturer, bruksgjenstander og amforaer til oppbevaring av olivenolje, viser greskinspirerte representasjonene av gamle indiske guder. Et tropisk solur tyder også på at indisk astronomi vært praktisert.

De utstilte arkeologiske funnene fra den antikke byen Begram har aldri tidligere vært utstilt. Alt ble utgravd fra to lagerrom som hadde vært forseglet i to tusen år da arkeologer oppdaget rommene på 1970-tallet og  er godt bevarte luksusgjenstander av kinesisk, indisk, gresk og romersk opphav. Gjenstander av porfyr, glassvaser, mugger og beger fra Egypt og Syria, rikt dekorert med malte fremstillinger av fiske- og jaktscener utført av talentfulle kunstnere og et skjold dekorert med medusas hode kan sees.

Verdifull kulturarv
Målet med utstillingen er å gi innsikt i en betydningsfull kulturhistorie og et Afghanistan du kanskje ikke trodde fantes. Vandreutstillingen er en direkte konsekvens av de siste tiårene med uroligheter, og forteller om et kulturelt mangfold gjennom et sjeldent utvalg av vakre kunstobjekter. Takket være heroiske innsats ble disse skattene reddet. At de nesten ble tapt understreker hvor verdifulle de er – og hvor skjør kulturell arv er for store samfunnsendringer.

”Afghanistan – Den gjemte historien” er å se helt frem til 2. september hos Vitenskapsmuseet i Trondheim.