Der figurativ malerkunst kan være en smule kjedelig, overrasker Øystein Tømmerås; han leker med synsevnen ved å koble maleriet til fotografiet og den impresjonistiske kunsten.
Øystein Tømmerås:” Volum 3.a (oppe-på-og-over-til-balkongene-i-niende-mix)”, 2010, 200 x 245 cm, gjengitt med tillatelse fra Galleri Haaken
Øystein Tømmerås (f. 1976) leker med og videreutvikler malertradisjonen. I utstillingen Volum 3 er det nettopp ”å se” som er fokuset i ti utstilte malerier i store formater. Utstillingen vises på Galleri Haaken frem til 2. februar.
Ordet volum, som i utstillingstittelen Volum 3, refererer direkte til malerienes undersøkelser av hvordan vi oppfatter volum eller dybde når vi ser på et lerret. Tretallet er en henvisning til at det er Tømmerås tredje utstilling hos Galleri Haaken.
Fotografiske digitale forelegg
Tømmerås har tidligere benyttet seg av en klipp-og-lim-effekt, eller det som kan se ut som en fotografisk collage i forarbeidet til sine malerier. Han har kuttet ut bildeutsnitt fra egne fotografier som han har brukt som forelegg i forkant av maleprosessen.
I forarbeidet til denne utstillingen tok Tømmerås en mengde fotografier av de aktuelle motivene, hvorav han arbeidet videre med et utvalg av disse. Deretter jobbet han digitalt med å tapetsere fotografiene sammen til ett motiv, før han så malte det motivet han var fornøyd med.
I de fleste maleriene til Tømmerås skjer det en sammenblanding av fokusretninger. Som betrakter blir man gitt flere mulige synsvinkler til det ene motivet på billedflaten i ett og samme maleri.
På trikketur i overlappende flater
Motivet Volum 3. h (ved-siste-stopp-på-linjen-i-240˚-mix) viser et utsnitt fra innsiden av en gammel trikk. Man gis et nostalgisk blikk av trikkens innside – gulv, seteplasser i treverk, hemper å holde seg fast i og gamle fine lyslykter er montert i taket. Fargetonene i maleriet holdes i brune, gule og nærmest transparente turkise nyanser, som igjen understreker et nostalgisk aspekt. I tillegg til innsiden av trikken som objekt, har Tømmerås også fanget opp landskapet utenfor kupeen – naturen som viser sin prakt med vakre høstfarger i rødt, gult og grønt.
Øystein Tømmerås “Volum 3.h (ved-siste-stopp-på-linjen-i-240˚-mix)”, 2011, gjengitt med tillatelse fra Galleri Haaken
Maleriet er konstruert av seks overlappende rektangulære flater. Dette fører til at man kan se trikkemotivet fra ulike vinkler på en og samme tid. Ved første øyekast ser man trikkens innside sett stående, med fokus ut mot baksiden. Her ser man for eksempel hvordan sitteplassene bestående av benker med plass til flere er plassert etter hverandre bortover midtgangen. Samtidig gis man, ved to av de ytterste rektangulære perspektivene i motivflaten, ”et bilde” på hvordan passasjerene kan sitte og betrakte den virkelige verden – ut gjennom vinduene – sett fra langsidene i trikken.
Tømmerås leker med de ulike perspektivene og synsvinklene i motivet på en utsøkt måte, både gjennom flyt og videreføring av motivet, men også gjennom brudd. Som betrakter fascineres man av maleriets kvaliteter av dybde, perspektiv og fargesammensetning.
Paris som malerisk skulpturell konstellasjon
Volum 3 a (oppe-på-og-over-til-balkongene-i-niende-mix) viser et utsnittsbilde som jeg tolker å være hentet fra Paris. Der andre malerier i utstillingen bygger opp volum gjennom malte perspektiver, brudd og lignende på den ene lerretsflaten, fokuserer Volum 3 a heller på de ulike fragmenterte bildeutsnittene som til sammen utgjør helheten av et motiv i en skulpturell konstellasjon.
Maleriet består av en samling på cirka 50 lerreter satt sammen i en skulpturell collage. Alle lerretene er malt i sarte pastelltoner som reflekterer de franske bygårdenes farge, men det er kun de ytterste og synlige lerretene som er figurativt og detaljert malt. Lerretene ligger fysisk ovenpå, under og ved siden av hverandre, og danner slik sett en sammenstilling av flere utsnittsbilder fra et bybilde som danner en helhetlig formasjon.
Paris med dens arkitektur vises her med høye gulfargede bygninger over flere etasjer utsmykket med franske balkonger. Man ser utsnitt fra balkongenes smijernstenger som er typisk for dette stedet. I tillegg gis man også noen få perspektiviske bilder sett ovenfra og ned til gatene med sine butikkvinduer. Hvert av de små lerretene viser et utsnitt av bymotivet, for eksempel ved tak, bygårder, rekkverk eller himmelpartier. Ingen av lerretene viser et helhetlig motiv i seg selv, men er avhengig av de andre lerretene som støttespillere.
En link til impresjonismen
Volum 3. e (inne-fra-parken-eller-ute-i-gaten-nedenfor-mix) er det eneste maleriet som viser et ordinært perspektivisk motiv. Bykjernen i Roma vises uten å dra inn bruddskapende elementer ved ulike synsvinkler. Her vises en travel by med folk som spaserer på gaten, biler som kjører, bygninger som restaureres og trær som vokser – kort sagt en by i utvikling.
Det franske impresjonistiske maleriet kan spores i Volum 3. e. Det er bare å se på kunstnerens bruk av fotografiske snapshots som grunnlag for maleriene, bruken av utsnittsbilder, og i motivvalget – der den levende byens nærmest elektriske nærvær og ”virvar” understrekes av korte og abrupte malerstrøk.
Billedflaten i Volum 3. e er dekket av duse og varme fargetoner i gult, blått og rødt. I motsetning til de andre bildene i utstillingen er dette maleriet ikke konstruert opp av rektangulære enheter, men likheten er at også dette viser et utsnittsmotiv – denne gangen av byliv. På tross av at motivet er perspektivisk figurativt korrekt, klarer Tømmerås å skape et interessant bilde ved å anvende kladdete korte og brede strøk, som resulterer i et uskarpt motiv med sjarmerende impresjonistisk preg.
Et spill med persepsjonsevnen
I maleriet Volum 3. d (bakerst-i-trikken-på-gjengrodde-stier-mix) gjør Tømmerås flere ting på en gang. Forenklet sagt viser maleriet innsiden av en trikk i et korrekt perspektiv som danner den underliggende flaten på lerretet. (Dette maleriet kan for øvrig med stor fornøyelse sees i forhold til det allerede beskrevne Volum 3. h, hvor sammenligningen får flere detaljer til å komme til syne!) Deretter legger Tømmerås på skyggevirkninger eller refleksjoner som kommer fra det omkringliggende landskapet utenfor. Trærne i dette spesifikke motivet kaster mørke refleksjoner over de ellers lyse pastelltonene i trikkemotivet, og skaper dybdevirkninger på lerretsflaten.
Øystein Tømmerås:” Volum 3.d (bakerst-i-trikken-på-gjengrodde-stier-mix)”, 2011, 100 x 150 cm, gjengitt med tillatelse fra Galleri Haaken
Det tredje og nye elementet i dette maleriet er at Tømmerås har malt inn flere små enkeltstående motiver ovenpå det underliggende (med trikkescenen), som viser både et hageparti og et utsnitt av en bygningsblokk. Med sammenstillingen av de tre elementene i ett og samme maleri blir resultatet muligens enda mer drømmende enn de andre utstilte maleriene – en effekt som skapes både av de overliggende trærne og ikke minst de små enkeltstående bildeutsnittene.
Utstillingen verdt et besøk
Noe av det første man lærer ved faget kunsthistorie er ”å se”. Man kan muligens humre litt av dette, for det er vel kun å bruke øynene sine – men det er faktisk en øvingsprosess å legge merke til ørsmå detaljer. Jeg husker selv den store overgangen fra litteraturvitenskap hvor man vektla tekstlige finesser og tolkningsanalyser, til å skulle gjøre noe ”så enkelt” som å beskrive et maleri.
Som nevnt tidligere viser de fleste utstilte maleriene hos Galleri Haaken sammenblandinger av synsinntrykk med ulike vinklinger. Jo lenger man betrakter maleriene til Øystein Tømmerås, desto mer fascineres man av hans tekniske maleriske kvaliteter og ikke minst hans evne til å dra oss med i sin optiske lek. Det er en fryd å betrakte disse maleriene; fremfor kun å male figurativt solide malerier av den typen man ofte møter i gallerier, gir han betrakteren visuell motstand – og få ting er vel bedre enn det?
“Der figurativ malerkunst kan være en smule kjedelig?”
Det var da veldig til generalisering av en såpass stor retning.
Aller først: det ante meg at en slik reaksjon kunne komme.
Som sagt, merk ordene “kan være”, det gjelder altså ikke all figurativ malerkunst.
Og ja, jeg tok meg den friheten til å generalisere her, på tross av at det lages god figurativ kunst som jeg selv også finner appelerende.
Men i denne konteksten – ved Tømmerås sin utstilling [merk: en kunstner som nettopp kan anses innenfor den figurative malertradisjonen] valgte jeg altså å generalisere nettopp for å understreke at det han gjør her [ i denne spesifikke utstillingen hos Galleri Haaken] utmerker seg i mine øyne.
Generalisering?Syns det er viktig å se hva som skrives,rent retorisk.:)
Cluet er vel ikke selve motivet,mer kanskje den optiske virkning,basert på hva en selv resonnerer med?
Lyset ,først og fremst de luftige og lyse lette fargene og harmonien i uttrykket tiltaler mest hos meg i bildene til Tømmerås..og ja de utmerker seg akkurat på dette.