Kunst som smelter

Igår ble aprilutgaven av Snowball Editions offentliggjort. Kunstnerduoen aiPotu har laget tolv snøballer som er lagt ut for salg.

Hver måned publiserer Snowball Editions verker av norske samtidskunstnere i opplag på tolv stykker. Da Per-Oscar Leu, kunstner og en av kuratorene for Snowball Editions, henvendte seg til kunstnergruppen aiPotu om å lage et verk for aprilutgaven, var de ikke vanskelige å be.

Verket, som går under tittelen In Lack of a Better Name, er et helt bokstavelig verk der aiPotu har laget tolv snøballer som igår ble lagt ut for salg. Men hvordan kom de på idéen?

– Vi har jo fulgt litt med på  hva folk har laget for Snowball Editions og det slo oss at det var ingen som hadde gjort det mest opplagte, nemlig å lage snøballer, begynner aiPotu.

– I tillegg ble vi spurt om å gjøre verket ferdig til april måned og med årets kalde vinter tenkte vi det fortsatt var en god sjanse at vi kunne finne noe snø på tampen av sesongen. Snøballene var en måte for oss å jobbe som vi alltid gjør, situsjons- og stedsspesifikt.

De har også tidligere arbeidet med snø, men ikke som selvstendig skulpturelt materiale. I 2006 laget de verket Collective Shovel, som var inspirert av Duchamps readymades. Verket da var en snøskuffe for åtte personer.

– Vi fikk med oss et team og måkte snø på Grünerløkka under en av de verste snøstormene denne vinteren. NRK kom tilfeldigvis forbi og filmet seansen, noe som ga oss uventet stort publikum uten at det var presentert som kunst. Det var derfor ekstra morsomt når Per Oskar fortalte oss at han hadde atelier på Grünerløkka, smiller aiPotu.

Performativ metode

Kunstnerduoen aiPotu består av Anders Kjellesvik og Andreas Siqueland. De har jobbet sammen siden 2004 med et mål om å agere utenfor tradisjonelle rammebetingelser og lage situasjonsspesifik kunst som gjerne er av midlertidig karakter. Deres første prosjekt sammen var en reise i Europa.

– Høsten 2004 la vi ut på vår første turne, en reise på det europeiske kontinent i formen av åttetall. Vi gjorde et titalls prosjekter i løpet av vintermånedene november –  mars, på gateplan og i samarbeid med institusjoner. Fremkomstmiddelet var en veteran svensk husbil som fungerte som vårt hjem, atelier og utstillingslokale, forteller aiPotu.

– De siste årene har vi arbeidet med reiseprosjektet The Island Tour – en serie øyekspedisjoner på leting etter Utopia. Vår første reise gikk til Island og Færøyene. Vi har senere besøkt Australia i forbindelse med biennalen der i 2008. Til sommeren reiser vi til de Britiske øyer.

Bakgrunnen for at aiPotu ble interessert i å reise rundt og lage kunst på stedet var at de reagerte på at store kunstbegivenheter sendes de samme verkene fra by til by uten å forholde seg lokalt. De ønsket derfor å jobbe kunst som var være unik for hvert sted den ble vist.

– Metoden er på mange måter performativ, hvor selve tilstedeværelsen fra vår side er essensiell, men dette er også noe som har endret seg over tid, forteller aiPotu.

Men det har også vært viktig for dem å utvikle seg, å endre metoder og å arbeide med ukjente uttrykk.

– Vi har tro på at dette er noe av kunstens viktigst oppgave.

Sement

Sist Kunsforum snakket med aiPotu fylte de sement i to hull i plenen utenfor Kunstnernes Hus. Verket var det første permanente verket utenfor ”Huset” siden Ørnulf Basts bronseløver fra 1931. Idag er skulpturene skjult under gresset og helt usynlige. Snøballene er også vanskelig å stille ut for et publikum siden de da vil smelte, men hvilken funksjon har egentlig disse objektene i selve kunstverket?

– Objektene er kunstverket, svarer aiPotu kontant.

– De to nevnte prosjektene tar opp i seg mange spørsmål, blant annet i forhold til forgjengelighet. De kan oppleves som en reduksjon av det materielle. Likevel kan de underjordiske skulpturene graves opp og snøballen kan kjøpes og konserveres. Arbeidene utvikler og endrer seg over tid og de oppleves forskjellig for de som er vitner til utarbeidelsen i forhold til de som på et senere tidspunkt ser dokumentasjon eller rester av verkene.

Snøballene befinner seg idag i en fryser i lokalene til Snowball Edition og de er lagt ut for salg. Har aiPotu tenkt noe på hvor mye skal snøballene koste og har de noen tanker om hvordan de kan selges til en eventuell samler eller kjøper?

– Ja, snøballene står i fryseren klar til avlevering. Løp og kjøp – Before its too late!! Snøballene koster 10.000 kroner stykket. Man også kjøpe alt samlet. Ved overdragelse overleveres snøballen som den er uten emablasje. Den nye eieren står fritt til å benytte snøballene som han eller hun vil.

Umulighet

– aiPotu er kjent for å lage prosjekter som involverer reise på et eller annet nivå, hvordan føler dere at snøballene står i forhold til det dere har laget tidligere?

– Snøballene har også et reiseaspekt. De stammer fra en tid, et sted. Det er et håpeløst prosjekt på mange vis. På Stockholm Art Fair i 2005 laget vi et verk som het Solar Music der en bærbar platespiller går på strømmen generert av et solcellepanel som fikk lys fra en 1000 Watts arbeidslampe. Snøballene har også denne mulige umulighet i seg, oppsumerer aiPotu.

Bilder av In Lack of a Better Name kan ses (og eventuelt bestilles) på Snowball Editions nettside.