Som offentlig kunstinstitusjon har Nordnorsk Kunstmuseum en viktig posisjon i Tromsø. Hvordan balanseres kuratoriske ambisjoner med de tradisjonelle funksjonene et kunstmuseum skal ivareta?
Inghild Karlsen: Fugleskremsler, video og filtobjekt, 1983 (Foto: Monica Svorstøl)
Nordnorsk Kunstmuseum feirer 25 år og har gjenåpnet med et spesielt fokus på nyervervelser og ny montering av sin allerede eksisterende samling. En etterlengtet utvidelse har ført til en ny etasje, og mer plass til samlingen og temporære utstillinger.
Friske pedagogiske grep
Å flytte den faste samlingen av norske kunsthistoriske verk opp fra den smale salen i første, viser seg å være både et utmerket praktisk- og visuelt grep. I andre etasje gis basisutstillingen et tydeligere fysisk skille til de temporære utstillingene i første og tredje etasje. samt luft og større romslighet når en nødvendigvis må ta et par skritt bakover i betraktingen av de største verkene.
I et forsøk på å gå vekk fra det tidligere galleripregede opphenget, med kunstverk hengende én og én etter hverandre på hvite vegger, henger nå de små og store gullinnrammede maleriene over og under hverandre på friske grønnmalte vegger. Veggenes grønnfarge endres gradvis til lysere toner og understreker den kunsthistoriske kronologien etter hvert som en vandrer gjennom rommene mot moderne tid. Fra 1800-tallets skildringer av folkeliv i verk av Tidemand og Eilif Petersens historiemalerier, beveger man seg til Otto Sinding, Peder Balke og François-Auguste Biards perspektiver av nordnorske landskaper. [se intervju om kuratering, red. anm.] Til sist havner man hos figurative og abstrakte samtidsmalerier fra 2000-tallet. Her har blant annet verk av Sverre Bjærtnes og Olav Christopher Jenssen fått fast plass på nesten hvite vegger. Mer aktuelt kan ikke museets samling bli. Visuelt gir denne remonteringen derimot en strammere historisk tyngde til kunstverkene. et kuratorisk valg som styrker følelsen av å gå i et respektert tradisjonelt kunstmuseum.
Barclay, Gruholt og Hermansen på Nordnorsk Kunstmuseum (Foto: Monica Svorstøl)
Hvor er videoene?
Basisutstillingen har allikevel én stor mangel som pene vegger ikke kan gjemme bort. Avdelingen for nyere samtidskunst inneholder fortsatt ingen faste videoverk, fotografier, skulpturer eller kunsthåndverk. Slike medier er forvist til de midlertidige spesialutstillingene som nå er forbeholdt første og tredje etasje. Ideen bak er kanskje at dette valget gir en større frihet til å rullere visningen av museets stadig voksende samling av samtidskunst, men utvalget som presenteres denne våren i tredje etasje, er dessverre fattig og livløst kuratert.
Her finner man kun et fåtall kunsthåndverk i glassmontre, noen tekstilverk på veggen, og et rom der det nyervervede fotografiet av fjorårets festspillkunstner i Harstad, Per Barclay, Adolf Gun 8 deler plassen med fotografier av Siri Hermansen, Rune Johansen og Crispin Gurhol. Tematisk kan de se samlet som estetiske utforskninger av historiske materialer fra Svalbard, skjåer og fra krigskanon.
Men når det viser seg at det kun er gitt plass til ett videoverk, skuffer virkelig NNKM i rollen som en moderne kunstinstitusjon i en tid der installasjoner og eksperimentelle teknologiske medier er godt integrert i kunsten.
Filmen til Inghild Karlsens av hennes debut verk Fugleskremsler, er i allikevel et godt valg. Den viser dokumentasjon av hennes 15 enorme fugleskremsler i filt og armeringsjern som hun i 1983 lot stå ett helt år på en holme mot havgapet utenfor Mandal i Finnmark. Til musikk av Philip Glass viser filmen Inghild Karlsens kontrastfull inngripen i et landskap med glitrende sommervarme svaberg med noe som til forveksling kan ligne mørke, flagrende, heslige hekseskikkelser. Et poetisk verk som skapte kraftige reaksjoner da Karlsen gjentok verket på Sørlandet noen år senere da noen saget ned fugleskremslene etter bare få dager.
-
Knut Ljøgodt, direktør for Nordnorsk Kunstmuseum (Foto: Monica Svorstøl)
Institusjon for dannelse
Utvidelsen har også gitt plass for et nytt bibliotek, en database og forskningsarkiv knyttet til museet samling som retter en direkte invitasjon til kunstfaglig forskning. Nyåpningen har også gitt rom for en egen formidlingsavdeling bestående av et atelier og et prosjektrom.
Salen byr for tiden en kunstutstilling om fabeldyr for barn. I lav høyde henger blant annet spenningsfylte verk fra Bjarne Holsts underlige serie Trollfuglen i Gwai Kuns by (1977) i fargerike akrylmalerier, og det store relieffmaleriet, Paals reise (1983) til Kjell Erik Killi Olsen, der de lange piggene til hans pønkaktige skikkelse henger ut av bildet. Nordnorsk Kunstmuseum tar med dette sitt formidlingsansvar på alvor og sørger for at barn og unge også får oppleve originale kunstverk i en kunstinstitusjonell kontekst.
Håpet er lysegrønt
En regional kunstscene trenger et kunstmuseum som, i tilegg til en spesialisert samling av nordnorsk landskapsmaleri, klarer å være en levende arena for aktuell nytenkende norsk og internasjonal samtidskunst av høy kvalitet.
Ved å presentere andre kunstneriske medier i sine temporære utstillinger evner Nordnorsk Kunstmuseum, med direktør Knut Ljøgodt i spissen, å kompensere for maleriets totale dominerende posisjon i samlingen. Dette har han tidligere demonstrert under fjorårets kunsthåndverksmønstring Potensial og med Ahead, Anne Kathrine Dolvens dristige separatutstilling av store film- og videoinstallasjoner.
Hvorfor ikke vise dette på en lysegrønn bakgrunn?
Fra 27. mars til 30. mai vises deponier og nyervervelser på Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø.