Tromsø: Kunstforum tok en prat med kurator Sindre Foss Skancke om den “satanistiske” utstillingen ”Do What Thou Wilt Shall Be The Key To The World”.
Det er snart ett år siden tre kunstakademistudenter åpnet Kurant i Tromsø. Schanke forteller at han hadde hørt at Kurants særegne utstillinger med kombinasjoner av kunst, musikk og film favnet et bredere publikum. Derfor ble han begeistret da han fikk invitasjonen til å debutere som kurator i Tromsø. Han inviterte seks unge norske og tre internasjonale kunstnere, fra Italia og Montenegro, basert på hans bekjentskapskrets innenfor black/death metal musikkscenen og kunstakademimiljøene i Oslo og Bergen.
Utstillingen passer til Kurants profil. Man får en sterk følelse av å betrakte undergrunnskunst ved hjelp av de røffe hvite betongveggene i det gamle lagerbygget. Black metal-estetikk, satanistisk ikonografi og rituelle lydverk er altså satt inn i rett atmosfære.
Hverdagssatanisme
-Satanisme er utgangspunktet for utstillingen, men å betrakte kunst der satanisme behandles som et fascinerende fenomen i et nostalgisk tilbakeblikk er kjedelig, da kan man gå å se ”Sort Romantikk” på NNKM, forteller Skancke.
-Jeg vil poengtere satanismens mørke og dagligdagse sider gjennom kunstnernes nåtidige perspektiver.
Det er her hverdagssatanisme kommer inn. Utstillerne er alle personlig opptatt av enten magi og esoteriske ritualer, antireligiøse livssyn, eller ideologier sentrert omkring Satan. Disse kunstnerne har en ekte dedikasjon til temaet som utforskes gjennom deres kunst, forklarer Skancke.
Det blir derfor utført en del performancer i utstillingen av Karl Edvin Endresen og Espen Lomsdalen. For første gang er også musikeren Daniel Vrangsinn, fra bandet Carpathian Forest, satt inn i en gallerikontekst. Hans musikkvideoer fra det nye prosjektet ”Phobia” vises rett på en av de nakne betongveggene. Gjennom åtte sangtekster om ensomme menneskers tro på seg selv, og et femsiders manifest deklamerer han sine sterke antireligiøse holdninger.
Metal kunst
Black og death metal er en musikkform hvor visuelle effekter står sentralt. Milovan Novakovics sorthvite stilistiske pennetegninger med enkle tette komposisjoner forestiller satanistiske tilbedelsesscener og rituelle handlinger. Skjeletter, nakne kvinner med flaggermusvinger, geitehoder, ”omvendte” pentagrammer, hodeskaller og heksegryter rammes inn av gotiske spissbuer og rosevinduer.
På grunn av det blasfemiske innholdet, og landets sterke religiøse serbisk ortodokse kultur kan ikke Novakovic vise slike tegninger på Kunstakademiet sitt i Montenegro. På Kurant derimot er tegningene, i A4-format, kopiert i flere eksemplarer og montert i form av tre store oppnedkors på to av murveggene. Sindre Foss Skancke har i tillegg tagget to røde kaoskors med åtte pilspisser i kryss og de snirklede bokstaver rundt korsene til Novakovic med det anarkistiske innholdet; ”Kaos Reigns – Nothing Remains – World Without order”.
Rosa kjønnsklisjeer
Anja Carr er den eneste kvinnelige kunstneren i utstillingen, men Skancke har gitt hennes rosa innslag mye veggplass. Mellom Milovan Novakovic sine store kors, prydes langveggen av en rosa plastfjøl, to hundebein hengende fra strømpeholderne på et svart undertøy, mens på en klessnor henger en rosa strømpebukse tilgriset av noe rødt på føttene. Et rosa kostyme er spikret opp etter halen. Fotografiene ved siden av viser Carr stående ikledd kostymet i en grønn skog der rød væske har rent ned på et hvitt laken. I et annet fotografi er hun ikledd oransje blomstret burka omgitt av grønne, rosa og gule papirutklipte tårer. Når hun kommer tuslende inn på Kurant med sin knallrosa lugg, forteller hun at hun også skal holde en performance.
-På åpningen skal jeg gå rundt med to rosa tekanner i plast. Det er en del av installasjonen min ”Bruk meg (After the War)” øverst i trappa der borte.
I lyset av et blacklight står en rosa dildo i en grønn blomsterpotte på gulvet i toppen av trappa. Tre fotografier viser Carr i hvit kjole omgitt av speilegg, og som om det var en altertavle, henger hun i midten på et digert kors med en død kalkun i blått silkebånd.
-Jeg skal gå opp og ned trappen for å ”vanne” dildoen. En symbolsk handling der jeg dyrker den mannlige formen. Egentlig liker jeg ikke å utføre performance, men jeg ser det som en form for å tøye egne grenser, gjøre noe ekte som blottlegger og utfordrer en selv.
På spørsmålet om hvorfor hun bruker all den rosa estetikken svarer Carr at hun liker å leke med fargens referanser til sukkertøy, barneleker, og det feminine. Bergenserens kunst er fargerik, allsidig og titlene er humoristiske. Som ”I’m not a fucking bird alright?!” der en edderkopp med rosa føtter og hårete bein, rosa kropp og rød vertikal munn som ligner kjønnslepper, sitter i en stor grein som er surret fast til mursøylen i lokalet.
Rituell lyd
-Norsk satanisme er veldig nøktern og antireligiøs i forhold til den klassiske satanismen, og fokuset på mystiske ritualer inspirert av Aleister Crowley. Dette kan de to italienske kunstnerne forbindes med, forteller Skancke.
Italienerne er fra Livorno og jobber begge eksperimentelt med musikk, industriell metal, stedspesifikk lyd og radiosignaler. I et hjørne av utstillingsrommet skaper et sort forheng den rette mørke omgivelsen for visningen av Pietro Riparbellis videoverk ”Waiting for the darkness” og Sandro Gronchis interaktive lydinstallasjon ”Black Industrial Grimoire (Silence is golden)”. Lyden innenfor er sakte skjærende elektronisk støy med mye klang. I Riparbellis sorthvite video søker en lommelykt rundt i en mørk skog. I det svarte nattemørket fremtrer de nakne trærne spøkelsesaktig i gråtoner.
I mørket er det ikke lett å lese Sandro Gronchis instruks i tretten trinn om hvordan man kan utføre en rituell påkalling av demoner. Sittende på en stol foran et sort speil, med et tent stearinlys bak, skal en høre tretten musikkstykker fra tretten musikere som hyller hver sin demon. Gronci har bearbeidet musikken i et kammer 13 meter under jorda på en spesiell dato i Italia.
Sære referanser
Korsfestelser, oppnedkors, Espen Lomsdalens “Flagg” og kjetterbål, kan forstås som å omhandle satanisme, eller motsatte verdier av kristendommen. Men utstillingen inneholder nok også en del sære referanser som enkelte ikke oppfatter.
Den engelske okkulte forfatteren Aleister Crowley (1875-1947) var også sentral hos Sindre Foss Skancke da han skulle gi navn til utstillingen. Tittelen er basert på Crowleys kjente frase; “Do what thou wilt shall be the whole of the Law”.
-Crowley var opptatt av rituell magi og mystikk som vei til selvutvikling i hverdagen, og er derfor ansett som den moderne satanismens far. Jeg ønsket å la sitatet gjelde kunsten. Bruke viljen til å sprenge grenser med kunsten. Det er ikke spesielt viktig å skjønne alle referansene, fordi utstillingen skal være utfordrende for publikum, og gi rom for egne tolkninger, konkluderer Skancke.
Utstillingen på Kurant står frem til 13. – 29. november 2009, Nedre Tollbodgt. 17.
Billedtekst: 1) Sindre Foss Skancke, 2) Anja Carr, 3)Espen Lomsdalen “Flagg”
Foto: Monica Svarstøl