I utstillingen “Bureaucratics” er skrivebordet selve symbolet på byråkratisk makt. Men kan eierens bruk av skrivebordet avsløre hvilket samfunn byråkraten er med på å forvalte?
Utstillinger av store fotografier har dominert kunstscenen i Tromsø denne forsommeren. Med nyere kulturhistorie og samtidsdokumentasjon som spesialfelt fortsetter Perspektivet Museum trenden. “Bureaucratics” er en overraskende underholdende og interessant utstilling der den nederlandske fotografen Jan Banning (f. 1954) setter byråkratiet inn i et globalt perspektiv på en original måte.
I 48 dokumentariske portretter sitter offentlige politibetjenter, rådgivere, sekretærer, avdelingsledere, skatteinnkrevere, tilsynsmenn og direktører bak skrivebordet på sitt “kontor” i India, Jemen, USA, Kina, Frankrike, Liberia, Russland og Bolivia.
Bildene er ikke hengt opp tilfeldig. Tett i tett etter hverandre er de 1 x 1 m store kvadratiske fotografiene fordelt etter land i museets første etasje og opp trappen til andre etasje.
Bannings repeterende komposisjon fremhever noe av det vesentlige i “Bureaucratics”. Det at vi som publikum skaper meninger i når vi utforskning av forskjeller og likheter i møte med disse byråkratene.
Denne innsikten forsterkes av utstillingens kuratoriske grep. I første rommet til venstre er indiske, amerikanske og jemenitiske byråkrater i sine kontorlandskaper hengt opp sammen. Slik avdekkes åpenbare forskjeller i det fysiske arbeidsmiljøet til de portretterte.
I bildet Jemen -03/2006 sitter 40 år gamle Nadja Ali Gayt bak et enkelt blått skrivebord, ikledd et sort niqab slør med en smal sprekk til øynene. Hun er rådgiver ved landbruksminesteriets utdanningssenter for bygdekvinner i distriktet Manakhah. Det eneste hun har liggende foran seg er en åpen dokumentfolder og en bok. Resten av rommet er tomt for detaljer. Et blyglass vindu til høyre er det eneste som pynter opp blant de hvite murveggene.
I følge bildeteksten er Nadja, med en månedslønn på bare 110 euro, en av de mange kvinnene i Yemen som jobber lange dager for å holde i gang hjulene i samfunnet. Til sammenligning jobber mennene bare et par timer om dagen for så å nyte den narkotiske planten khat resten av dagen.
Den rake motsetningen ser vi USA-11/2007 der Texas-sheriffen Shane Fenton sitter på et velutstyrt kontor bak et blankt skrivebord med pc og telefon. Veggene hans er dekorert med bilder og diplomer, samt et større bilde av amerikanske fotballspillere og to utstoppede dyrehoder med gevir. I USA er politiyrket respektert. Mannen i uniform og cowboyhatt har en månedslønn på 2356 euro.
I India -17/2003 kan enhver krympe seg over synet av haugene med gulne dokumenter og papirer stablet oppå skapene bak sekretæren Sushma Prasad. Ordet byråkratisk bruker vi gjerne for å klage over at noe går tregt, er tungvint og pedantisk. Her kan man bokstavlig talt undre på hvilken arkivnøkkel som råder. Disse tre bildene er gode eksempler på hvordan utstillingen utfordrer våre forestillinger og formeninger om hvordan offentlige etater og kontorer bør fungere etter vår norske standard.
Den varierende graden av personlighet som kommer til utrykk blant kontordekoren kan for det skarpe øyet avdekke spennende detaljer. For eksempel hos sheriffen Shane der skolebilder av to barn, og en baby i kuvøse, er teipet uformelt fast på skapet og pcen kan avslører en kjærlig mann i et stereotypisk yrke. Slik setter personligheten til Shane et sterkt preg på det inntrykk en besøkende vil få av politivesenet i Texas.
På samme tid kan det være mange grunner til at Najda bærer niqab, men sittende i et tomt kontor er det lite som vitner om hennes personlighet og omgivelsene får et anonymt særpreg.
Sushma har en ettertraktet stilling, men sitter i et slitt interiør og uten personlige eiendeler preges kontoret av å lide under mangel på oppgradering og system.
Bannings fotografier viser dermed ikke bare radikale sosiale og økonomisk forskjeller hos offentlige etater, land, samfunn, styresett og kulturer. De viser også at personlighet og identitet er en viktig del av arbeidsplassen.
Utstillingen “Bureaucratics” er å se på Perspektivet Museum i Tromsø frem til 13. september.