Bilder og bokstaver

André Gali og Bjørn Hatterud er gjesteredaktører for vårens utgave av KUNSTforum. 

Hlynur Hallson, Kunstraum München, 2018. Foto: Thomas Splett.

Våren titter fram, og årets første utgave av KUNSTforum har sirkulert en god stund. I forbindelse med nummer en, ble det annonsert at redaksjonen for kommende utgaver ønsker å benytte anledningen for et annet type rammeverk, nemlig gjesteredaktører.

Tema for årets første nummer var Berlin, og Maria Veie Sandvik ble invitert som gjesteredaktør. For nummer to var ønsket å se nærmere på forbindelseslinjer og forhold mellom visuell kunst og litteratur.

– Dette er en idé som har sirkulert i KUNSTforum-familien tidligere, og den kom opp igjen en sein kveld i Oslo da jeg møtte André Gali. Dermed var det logisk å spørre om ikke han ville ta på seg jobben med dette nummeret, forteller assisterende redaktør Monica Holmen.

Gali var med å starte magasinet i 2009 sammen Nicolai Strøm-Olsen og Tore Næss, og var dessuten ansvarlig redaktør fram til 2015. Nå for tiden arbeider Gali i Norwegian Crafts som ansvarlig for teori og publikasjoner, og ved Astrup Fearnley Museet som formidlingskoordinator med ansvar for faglige foredrag, artist talks, samtaler og lignende. Han forteller at idéen om å se nærmere på skjæringen kunst/litteratur materialiserte seg under Bastard.

André Gali. Foto: Lasse Fløde

– I fjor var både KUNSTforum og Norwegian Crafts til stede på Bastard kunstbokmesse på Lillehammer. Den finner sted parallelt med Litteraturfestivalen, og jeg vi gjerne berømme dette initiativet fra Oppland Kunstsenter og Vilde Andre Brun der tidsskrifter, kunstbøker og andre former for smale publikasjoner i kunst- og litteraturfeltet får anledning til å presentere seg. Da vi var på messen diskuterte jeg med henne og flere andre om noe som er ganske åpenbart men kanskje ikke snakket så mye om: Billedkunstnere som Synnøve Persen, Matias Faldbakken og Vibeke Tandberg publiserer regelmessig på etablerte forlag, og forfattere som Vigdis Hjort og Karl Ove Knausgård med flere skriver om og kunst og kunstnere i sine bøker. Det ble tydelig at selv om det åpenbart er mange koblinger mellom litteratur og kunst, så er grenseoppgangene mellom dem lite undersøkt. Det er også interessant at kunstfeltet og litteraturfeltet er så forskjellig som arenaer, sier Gali og fortsetter:

– Jeg tror at når en billedkunstner vil skrive bøker så kan de være litt mer frie, eller friere på en annen måte. De gjør det kanskje mer konseptuelt, språket fremstår mer som et medium å spre kunsten gjennom enn som et materiale i seg selv som skal bearbeides. Forfattere derimot kan kanskje være friere i forhold til å snakke rundt sine egne verk, å snakke om karakterer, hendelser og språk i tredje person og mer analytisk, samt å lese det opp mot andre forfattere og litteraturhistorien. Dette er kanskje spekulasjoner, men det ga meg en idé til noen problemstillinger vi kunne ta tak i.

Gali valgte dessuten å hente inn en partner-in-crime til oppdraget.

– Jeg har lenge hatt dyp respekt for Bjørn Hatterud, og hans evne til å skrive og kuratere fra det man kanskje kan kalle en slags fruktbar sidelinje. Han har en kunnskap og noen perspektiver som jeg mangler, blant annet et skeivt blikk på hva som er normalt og representativt, og vrir litt rundt på de gitte perspektivene: Hvem kan skrive fra perspektiver som ikke alltid kommer fremst i kunstfeltets diskurser? Er det tematikker vi kan trekke inn her som ikke er selvfølgelige ved første øyekast, men gir en slags weird logikk når de først er med? Bjørn er ekspert på den type ting – å bryte opp og snu hierarkier som gjelder smak og posisjon. Derfor ville jeg gjerne ha ham med på laget. Etter at boken Mot normalt kom (som er noe av det beste jeg har lest på lenge), er jo Bjørn bare blitt hottere og hottere, så det var en glede og et privilegium for meg at han sa ja til å være min partner på dette nummeret!

Og gleden er gjensidig, heldigvis.

– Dette var kult å bli spurt om! Å få redigere sammen med en ringrev som André er ekstra morsomt, han er en av de som startet bladet. Da jeg fikk muligheten til å være med som redaktør, så ville jeg gjerne lage et nummer på sida av det vanlige. KUNSTForum er jo et etablert tidsskrift, så desto kulere å kunne bruke dette til å vie plass til uventa tema, overraskende vinklinger og personlige lesninger.

Bjørn Hatterud. Foto: Tove Breistein

Hvordan da? Er det konkrete temaer for eksempel du har savna i kunstlitteraturen, som du nå så ditt snitt til å snike inn?

– Vi har prøvd å finne kunstnere og uttrykksformer litt utenom det som er på moten, i tillegg til at vi selvsagt ville ha med de mest kjente kunstnerne som skriver bøker. Det er flere av kunstnerne her som er et stykke fra «kunstkjendisene», for å si det sånn. Videre tøyer vi tida bakover i tid tilbake, både til etterkrigstiden, og langt før – til folkekunst og folklore. Vi har godt med skeive perspektiver i bladet, det er større aldersspenn blant skribentene enn vanlig, og vi har utvida sjangerrammene med alt fra uredigerte epostkorrespondanser til finstemt, lyrisk skjønnlitteratur. Målet har vært å få fram et stort mangfold.

Og hva med deg Gali? Hvilke muligheter så du for deg da du fikk denne forespørselen?

– Det var åpenbart at vi ville ha noen blockbustere med – noen som er kjente i kunstfeltet og utenfor – Máret Ánne Sara, Synnøve Persen og Vibeke Tandberg, den typen folk, men vi ville også sette dem opp mot kunstnere og forfattere som kanskje skriver litt fra sidelinjen, eller som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener ennå, og så videre. Jeg har på en måte tenkt meg nummeret som en arena der kunstnere og forfattere møtes og blir bedre kjent. For meg var det veldig interessant å be forfattere om å skrive, og å få kunstnere som skriver til å utveksle erfaringer.

Bladet kommer i salg i slutten av mai. Hva kan leserne vente seg?

– Det skal være god lesning dette, for alle som er interessert i kunst eller litteratur eller begge deler. Flere av skribentene denne gangen er publiserte forfattere, og bladet inneholder spesielt mange personlige tekster. Det er fremdeles store skiller sosialt, faglig og teoretisk mellom billedkunst og skjønnlitteratur som kan føles på kroppen. Skribentene våre er bedt om å skrive personlig, sånn at vi kan få et slags mangfoldig og personlig dypdykk i skillelinjene mellom billedkunst og litteratur. Det beste med skjønnlitteratur er når det personlige skrives slik at det oppleves som allment. Det de skriver om er viktig både for dem personlig, og for oss – for kunst og litteratur er viktig!

KUNSTforum er et idealistisk magasin som er helt avhengig av støtte for å kunne publisere. Takk til Fritt Ord for støtte spesifikt til denne utgaven, som ikke hadde vært mulig å realisere uten. 

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*