I forbindelse med lansering av nytt nummer og feiring av femårsjubileum, publiserer vi lederen fra KUNSTforum 3 / 2014.
I foreliggende utgave av KUNSTforum, så vel som i forrige, har fokuset vært på forholdet mellom kunst og politikk og hvordan dette kommer til uttrykk på ulike måter hos kunstnere og i kunstfeltet. På den måten ønsker vi å illustrere det vi mener er et vesentlig aspekt ved kunsten: å skape nyanserte rom for meningsutveksling, ulike erfaringer av virkeligheten, og for ulike subjektposisjoner. Vi har tro på at kunsten i en pågående prosess kan bidra til å skape nettopp disse rommene, og slik slippe til andre stemmer enn de som til enhver tid dominerer i en kultur og et samfunn.
Med dette nummeret markerer vi fem år med publisering på papir. Vi ønsker at dette nummeret skal tydeliggjøre KUNSTforums formål, som er – og hele tiden har vært – å løfte frem og snakke om den kunsten som skapes i relasjon til samfunnet vi omgir oss med. Dette mener vi gjøres best ved å slippe til en rekke ulike stemmer og presentere forskjellige kunstneriske strategier. Derfor har vi fokusert på intervjuer der kunstnere og andre aktuelle aktører i feltet selv kommer til orde. Vi mener å kunne se tilbake på stor variasjon.
I store deler av medieoffentligheten i dag opplever vi kortslutninger som fremelsker konfliktsoner og lukker samtalerommet. En årsak kan være at de store mediene løper etter sosiale medier som Facebook og Twitter når de skal føre sin egen journalistikk, og at folkeopinionen hele tiden kun er et tastetrykk unna. Vi ser det spesielt i konflikten i Gaza, der Israel, jøder og bosettere smeltes sammen i én forestilling, mens Palestina, terror og islam smeltes sammen i en annen. Å manøvrere i dette medielandskapet kan være vanskelig, ikke minst når begge sider forsøker å manipulere mediene til sin fordel.
Kunsten kan virke ubetydelig i disse sammenhengene, men den har potensiale til å spille en vesentlig rolle som motstand mot disse kortslutningene. Kunstnere jobber i et annet tempo, de former virkeligheten på en annen måte, bruker andre strategier og kan formulere (visuelle) språk som kan ivareta de nyansene som overses, bevisst eller ubevisst, i den hurtige hverdagsinformasjonen der forholdet mellom det private og det offentlige oppsluker hverandre, og der den sterkestes rett råder.
At kunst har betydning utover seg selv, blir tydelig når man ser hvor mange kunstnere som i dag blir forfulgt av sine myndigheter verden over for sine opposisjonelle ytringer. I et intervju forteller Joakim Borda-Pedreira at Landsforeningen Kunstsentrene i Norge ønsker nå å etablere fribyer i Norge for forfulgte kunstnere, slik at de kan jobbe fritt.
I dette nummeret har vi også intervjuet flere kunstnere som peker mot oversette eller skjulte fenomener. Andreas Bennin vier i sitt flerårige prosjekt A Nation Restored oppmerksomheten mot Forsvarsbyggs «rehabilitering» av et skytefelt på Dovre, mens Susan Hiller gjennom hele sin karriere har en forkjærlighet for det irrasjonelle, det kvinnelige og «utenforskapet».
Også i kunsthistorien finnes det utallige kunstnere som har blitt oversett, både i sin samtid så vel som i senere tid. I sin samtid ble ikke Peder Balke anerkjent på lik linje som sine samtidige J. C. Dahl og Caspar David Friedrich. Nordnorsk Kunstmuseum har denne sommeren vist en stor utstilling viet Balke, som til høsten skal vises på National Gallery i London. Dermed ser Balke ut til å få sin oppreisning.
Utover dette byr vi på intervjuer med flere av kunst-Norges nytilsatte ledere, reportasje fra Leipzig, og ikke minst portrettet Vilde von Krogh. Ved siden av sin egen kunstneriske karriere, har von Krogh initiert ulike foretak og institusjoner som har hatt stor betydning, særlig for unge kunstnere, i å skape nettopp det rommet for meningsutveksling og kunstneriske ytringer som trengs for å slippe til andre stemmer enn de dominerende.
KUNSTforum 3 / 2014 slippes på Prosjektskolen i kveld. Les mer i egen artikkel.