FOLDE t er en ganske beskjeden utstilling når det gjelder antall verk. I Holodecks lokaler prøver Ingrid Eggen å vise oss at det ikke er mengden det står på.
Ingrid Eggen, ´FOLDE t´ screenshot. © Holodeck
Kropp som et objekt
Ingrid Eggens (f. 1979) kunstnerskap var relativt ukjent for meg, trodde jeg. Etter å ha kikket på hennes hjemmesider, oppdaget jeg at jeg har sett hennes fotografier før. Jeg husker fortsatt bildene hennes fra Høstutstillingen i 2012, 2011 og til og med 2010. I disse fotografiene blir menneskekropper forvandlet til objekter eller former som interagerer med rommet de befinner seg i. Kroppen fungerer som en byggekloss, som et element i rommet, et objekt som på lik linje med møblene, gulvet, veggene og taket bidrar til en helhetlig komposisjon. I Eggens verk plasseres ofte menneskekroppen i uventede posisjoner og den blir kontrollert og styrt av kunstnerens stramme regi. Disse grepene synes til nå å være gjennomgående i hennes kunstnerskap: også arbeidene som nå vises på Holodeck regjerer den samme stramme regien over menneskekroppen.
Slipp kontrollen
Utstillingen domineres av et cirka 6 minutters langt videoverk som går i loop. Et statisk kamera er rettet mot et hjørne av et tomt, lyst rom. En ung jente går rundt i rommet og spenner ben på seg selv med fall på det harde nakne gulvet som konsekvens. Igjen og igjen reiser hun seg opp for deretter å slå det ene benet under det andre. Fallenes frekvens går opp og ned, men fallene stopper aldri. Av og til forsvinner hun delvis eller helt fra kameraets synsvinkel. Jenta blir mer og mer andpusten og sliten, men hun fortsetter denne groteske dansen i rommet. På tross av den ubehagelige dimensjonen ved det som skjer, fremstår bevegelsene hennes som harmoniske og fallene oppleves ikke komisk eller klønete: de har en dansekvalitet i seg. Men etter hvert blir jeg klar over at dette må gjøre vondt. Jeg får lyst til å be henne om å stoppe å falle, og slutte å skade seg selv. Hennes ustanselige fall og påfallende oppreising føles etter hvert overveldende.
Ingrid Eggen, ´FOLDE t´, screenshot. © Holodeck
Det er først etter en stund at jeg begynner å undre meg over hvem som styrer jentas bevegelser og tvinger henne til å falle. Idet jeg blir bevisst kunstnerens rolle som skaperen av verket og ansvarlig for det som foregår i rommet, forandres min opplevelse av verket. I likhet med tidligere fotografier underlegger Eggen denne jenta sin vilje: hun bruker hennes kropp som et objekt for utforsking av kroppens reaksjoner på ekstreme situasjoner. Jeg gjør, dog ikke veldig modige forsøk, på å spenne ben på meg selv, men mine instinkter nektet å utføre de samme bevegelsene og jeg torde ikke å la kroppen min miste kontrollen. Kunstnerens kontroll over situasjonen, og jenta som spiller i filmen, synes å være total og overbevisende.
Velregisserte komposisjoner
Resten av utstillingen består av tre fotografier. Alle fotografiene har en enkel komposisjon og et hverdagslig objekt i fokus. Untitled (Restrictions) viser et bord stående på et parkettgulv i fokus. Bordet er dekket med en lys tekstil tett trukket over bordet og spent fast under bordbena. Tekstilen synes å være strukket til det ytterste, og den kan revne når som helst. Samtidig ligner bordets form ikledd tekstilen karikerte menneskeben.
Ingrid Eggen, ´Untitled (Restrictions)´ © Holodeck
Motivet for bildet Untitled (Restrictions, Flora)er en blomsterbukett. Ved nærmere ettersyn ser jeg at stilkene er bøyd og forvridd for å skape en base for blomstene og får buketten til å stå oppreist som om den hadde vært plassert i en vase.
I disse to fotografiene erstattes menneskekroppen av bordet og blomsterbuketten. Med den samme besluttsomhet som hun bruker til å regissere mennesker, manipulerer Eggen disse gjenstandene og skaper scener fylt med spenning og forvirring. Objektene synes å fungere like bra som kroppene i kunstnerens prosjekt. De undergår samme behandling som menneskene, og kunstnerens vilje former dem slik at deres opprinnelige form og formål forandres.
Det siste fotografiet Untitled (FOLDE t) viser et menneske sittende i en sofa. Hodet er bøyd og ansiktet ytterligere gjemt bak en utstrakt arm. Opp i været står en finger bøyd i en uskyldig posisjon. Kroppens posisjon signaliserer passivitet og undertrykking. Igjen underkaster den seg kunstneren.
Med subtile virkemidler og stram komposisjon, lager Eggen verk som skaper psykologisk ladede situasjoner hvor vi betraktere blir konfrontert med vårt forhold til det å la seg kontrollere eller å ta kontroll selv. Samtidig reduserer hun menneskekropper til objekter som under hennes regi utfordrer vår måte å se og reagere på det vi ser.
Utstillingen oppleves som en interessant smakebit på det Eggen har å by på.
Siste visningsdag er 3. mars.