Noen dagers vandring i New Yorks gallerikvarter Chelsea og på de store kunstmuseene bød på flere innsiktsfulle historiske tilbakeblikk, men også på vitale nedslag i den yngre samtidskunsten.
Carlito Carvalhosa, Installasjonsbilde, Sonnabend Gallery. Foto: Magnus Bons.
Flere av utstillingene jeg besøkte åpnet for forbindelser dem i mellom, gjennom ulik bruk av rommet. Den brasilianske kunstneren Carlito Carvalhosas (Sonnabend Gallery, t.o.m. 17. mars) installasjon ”Shift” er i begynnelsen vanskelig å orientere seg i fordi tynne, hvite filtdraperier dekker rommet fra gulv til tak. Et sugende vindkast skapes i det jeg åpner galleridøren og setter de store tøystykkene i bevegelse. Snart forstår jeg at at tøyet henger i parallelle rekker og ser at de danner en mykt svingende korridor som leder meg fremover. Stoffets nesten immaterielle struktur og det hvite, duse lyset fra en vegg av lysrør løser opp rommets proposjoner på en raffinert og overveldende måte. Carvalhosas enkle og klare estetikk bygger på en fortåelse av det romlige, samtidig som den er poetisk, intim og monumental.
Fred Sandback, Installasjonsbilde, David Zwirner Gallery. Foto: Magnus Bons.
En annen slags iscenesettelse foregår i en mini-retrospektiv av Fred Sandbacks verk (David Zwirner, t.o.m. 21. april). Sandback, som gikk bort i 2003, arbeidet med fargede garntråder som han spente i diagonale linjer i rommet. Hans minimale intervensjoner forsterker rommet på en lavmælt måte og gjør betrakteren akutt bevisst på sin egen kroppslige tilstedeværelse. I utstillingen har man gjenskapt det legendariske Heiner Friedrichs galleri i München (der Sandback ofte stilte ut på 1960- og 70-tallet) i full skala. Dette grepet gir utstillingen en nærmest museal tyngde, som også viser til de finansielle musklene mange av de etablerte galleriene i New York besitter.
Dan Flavin, Installasjonsbilde,The Morgan Library & Museum. Foto: Magnus Bons.
Minimalisten Dan Flavin er også aktuell i en liten, men konsentrert utstilling med tegninger og skisser (The Morgan Library & Museum, t.o.m. 1. juli). Verkene spenner fra tidlige landskap og flytende akvareller i en abstrakt ekspresjonistisk stil, til portretter av kunstnerkollegaer og pertentlige skisser over utførte eller planlagte lysrørsskulpturer. Overraskende nok er flere av tegningene utført av andre enn Flavin selv. I tillegg vises et utvalg av Flavins egen kunstsamling av papirarbeider. Det er (kanskje ikke så overraskende fordi de har den fargede linjen til felles) påtagelige likheter mellom Flavins og Sandbacks tegninger. Utstillingene gir et inngående blikk på kunstnernes respektive arbeidsprosesser.
Polly Apfelbaum, Installasjonsbilde, Hansel & Gretel Picture Garden. Foto: Magnus Bons.
Selv om mange av New York-galleriene ofte er like store som kunsthaller, finnes det unntak. Polly Apfelbaum stiller ut i et hull i veggen (Hansel & Gretel Picture Garden, t.o.m. 28. april). Hun viser en samling bord med hauger av glitter i ulike farger på plastfirkanter i en slags løs orden. At glitteret er plassert på utrevne sider av New York Times skaper en grafisk kontrast til fargeprakten. Apfelbaums ”Flatland: Color Revolt” er lekent tiltalende og har en slags luksuriøs alvorstone. Hun har vært en favoritt siden jeg så hennes utplasserte tøybiter i ”Måleri: Det utvidgade fältet” i Magasin 3 på midten av 1990-tallet.
Polly Apfelbaum, Installasjonsbilde, Hansel & Gretel Picture Garden. Foto: Magnus Bons.
Cindy Shermans fotografier vises i en stor retrospektiv på MoMA (t.o.m. 11. juni), men utstillingen skuffer meg. Kanskje kommer det av mengden verk; eller av at likheten mellom dem dermed tydeliggjøres, for Shermans fargesterke og stereotypiske kvinneskikkelser etterlater meg merkelig uberørt. I mindre doser har jeg ofte latt meg fengsle av hennes kameleoniske lek med identiteter, men i denne sammenstillingen tapper verkene hverandre for effekt, og det virker bare som om hun gjentar samme bilde om og om igjen. Serien med ”Untitled Film Stills” (1977-80), som vises komplett, er imidlertid en moderne klassiker.
En helt usannsynlig samling av malerier fra begynnelsen av forrige århundre inngår i ”The Steins Collect” (Metropolitan Museum of Art, t.o.m. 3.juni), som også ble vist i Paris i høst. Fremfor alt er det verk av Picasso og Matisse som Stein-søsknene samlet med en utpreget sans for det nyskapende. Picassos makeløse portrett av Gertrude Stein, noen utrolig merkelige malerier av Picabia og en mengde dokumenter inngår i utstillingen, som gir en unik sjanse til å se en ellers for lengst oppdelt samling. Det virkelig interessante er å se at så mange av maleriene viser kunstnernes steg på veien til senere mesterverk.