Tom Stian Kosmo: Ape and Essence

Billedkunstneren Tom Kosmos styrke ligger i de grafiske verkene hans. Han er kjent for evnen til å lede sitt publikum inn i et urovekkende, dunkelt, men også vakkert og tankevekkende univers.

”Kunstens og litteraturens fortrinn er at de lar oss undersøke – også – det frastøtende, uten at vi dermed behøver å diagnostisere det, eller transcendere det, eller redde oss vekk fra det. Kunsten kan tillate seg dette: å la det være”.

Foto fra åpningen med tresnittet Levitasjon i bakgrunnen. Foto: Vilde Andrea Brun.

Sitatet ovenfor er hentet fra Stig Sæterbakken og er å finne på omslaget til hans siste bok Dirty Things. Og kanskje er det nettopp dette man får tematisert på Kosmos utstilling Ape and EssenceGalleri Langegården i Bergen.

Sterk strek
Det er ingen tvil om at det er trykkene som gjør sterkest inntrykk. Streken er hans store talent og kjennemerke, og er møysommelig dyrket frem gjennom årene som en relativt ung billedkunstner. I tillegg til trykkene inkluderer utstillingen en rekke oljemalerier og en skulptur i tre. Motivene stammer fra et dunkelt univers der mennesker og dyr smelter sammen med sine omgivelser på en eventyrlig og samtidig urovekkende måte. Men selv om Kosmo er en sterk grafiker, viser utstillingen at han enda har et stykke å gå før han oppnår den samme håndverksmessige briljans i malerier og skulpturer.

The search party, mezzotint. Foto: Tom Stian Kosmo.

Jeg anbefaler alle som har anledning, til å oppsøke denne utstillingen, og så å la seg henfalle til Kosmos dunkle kosmos. I mezzotint-trykket Eksperimentetsitter det en liten ape og styrer kontrollspakene som tilsynelatende henger sammen med hjernen til en ung mann fra et forgangent århundre. Amputasjon, også et mezzotint-trykk, avbilder en kaninunge som har fått hale og bakben erstattet med små hjul og vender det ene øyet mot deg som betrakter. I etsningen Røtter, rir en gammel rev på en leketøysfigur i korkmateriale hvis ben forgrener seg som røttene på et tre. I tresnittet Levitasjon kan du forsvinne ut i universet sammen med en astronaut som svever utenfor tyngdekraften sammen med katter, en geitebukk og flere andre dyr. Og inne i hjelmen til romfareren ser det ut til å åpne seg enda et skjult univers der vi ser armene til en frosk dukke opp, som om den også svever der inne. Når romdrakten som vi forbinder med noe menneskelig viser seg å være tom, åpner dette for flere mulige lesninger; Det vi tar for å være menneskets triumf, å bevege seg ut i verdensrommet, er i dette tilfellet muligens en bløff. Motivet kan også tolkes som en mer alvorlig form for tomhet, at ideen om mennesket er tomt, og at dyret i oss er det eneste virkelige.

Røtter, etsning. Foto: Tom Stian Kosmo.

Underbevissthetens symbolverden
Jeg opplever Kosmos verker som et intenst forsøk på å forstå sammenhengen mellom individet og den omkringliggende verden, for ikke å si; universet. Rasjonaliteten synes å komme til kort. Det er naturen selv og underbevissthetens symbolverden som må taes i bruk for å nærme seg det eksistensielle. Og det er ikke spesielt lystig der inne; bildene uttrykker en dyp ensomhet og melankoli. Men henfaller ikke til ren og skjær selvmedlidenhet fordi de også er blandet med absurditet og gleden over å fantasere.

Av maleriene er det spesielt to arbeider jeg vil fremheve. Territory viser en ulveflokk som beveger seg mot deg gjennom en tunnel i betong, som for bergensere gjenkjennes som undergangen ved Haukeland sykehus. Det er graffiti på veggene og midt i blant ulvene faller lyset på en liten naken gutt. Maleriet vekker religiøse assosiasjoner; Han kan minne om en liten lysende kristusfigur som står der blant ulvene i storbyens kulisser. Uredd, som om han er en del av flokken. Muligens forsøker Kosmo her å vise vår tilhørighet til dyrenes verden, eller at dyrene hører like mye til i verden som oss mennesker. Det er under alle omstendigheter ikke en vanlig liten barnehagegutt som har funnet vegen ut i vinterkulda i bare nettoen.

Goliat etter Carravagio, er et slags portrett. Den portretterte må være død ettersom han har et hull i pannen. Men det uhyggelige er at han allikevel fremstår som virkelig og levende, om enn grotesk. Dette motivet er det som sterkest utaler en underliggende tematikk i hele utstillingen, nemmelig at; døden begynner lenge før livet er slutt.

Utstillingen står fra 08.01.11 – 30.01.11.

Territory, olje på lerret. Foto: Vilde Andrea Brun.

Goliat etter Carravagio, olje på plate. Foto: Vilde Andrea Brun.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*