Kjell Erik Killi Olsen har returnert til hjembyen, Trondheim. 9. september åpnet han separatutstilling på Galleri Ismene, i tillegg har han donert det enorme skulpturensemblet Salamandernatten til Trondheim kommune.
Kjell Erik Killi Olsen, “Uten tittel”, Etsing (2010)
Killi Olsen har blitt beskrevet som ”kunstens popstjerne”,. Han representerer et karakteristisk uttrykk som kan referere til kunstnere som Hieronymus Bosch, Alberto Giacometti, Frida Kahlo og Pieter Brueghel. Han arbeider både med tegning, skulptur, grafikk og maleri i et billeduttrykk som det kan være vanskelig å sette ord på – noe Killi Olsen også sjelden gjør.
På begynnelsen av 1980-tallet flyttet han til New York sammen med Therese Nordtvedt og Olav Christoffer Jensen. Han etablerte seg etter hvert som en representant for den ”ny-ekspressive tendensen” sammen med kunstnere som Bjørn Carlsen og Leonard Rickhard. I dag er han bosatt i Sør-Frankrike, og har ikke bodd fast i Norge på nesten tjue år.
I 1989 representerte Killi Olsen Norge på Sao Paolo-biennalen med det skulpturelle arbeidet Salamandernatten. Verket består av 72 tre meter høye skulpturer laget av polyester. Skulpturene er dekket med sand fra Brasils gater. Bakgrunnen for arbeidet var en reaksjon på global oppvarming og den enorme ødeleggelsen av regnskogen. Salamandernatten ble sett av 600.000 mennesker i Brasil, og senere vist på den retrospektive utstillingen Kjell Erik Killi Olsen: Begynnelsen: Arbeider 1982 – 2003 på Henie Onstad Kunstsenter i 2005. I mange år var det store arbeidet utilgjengelig for publikum, men nå har Killi Olsen donert det til Trondheim Kommune som skal plassere Salamandernatten i de nye banklokalene til SpareBank 1 Midt-Norge i Søndregate i Trondheim.
Utstillingen på Galleri Ismene presenterer tusjtegninger, grafikk og skulpturelle prosjekter. Killi Olsen eksperimenterer ofte med kombinasjonen av ulike grafiske teknikker, og Galleri Ismene viser blant annet arbeider i et blandingsuttrykk som kombinerer etsning og koldnål.
Kjell Erik Killi Olsen, “Uten tittel”, Tusjtegning, 2010
Killi Olsen har utviklet et klarere og renere billedspråk hva gjelder det formale aspektet ved et kunstverk. De tidligste arbeidene hans er brutale og ”in your face” hva gjelder både farge og uttrykk. Arbeidene har blitt mer grafiske og bestående av klart avgrensede figurer. Figurene på sin side er ikke så lett å definere da de er grenseoverskridende både hva gjelder kjønn og proporsjoner. Killi Olsen representerer et grenseløst univers hvor lek og mareritt, løgn og sannhet, drøm og virkelighet med letthet kombineres. Brutaliteten er fortsatt til stede i arbeidene hans, men mer som et ”skjult” aspekt som man ikke legger merke til med det første når man betrakter arbeidene hans. Brutaliteten ligger i detaljene.
Ulf Renberg skriver i essayet ”Killi Olsens magiske menasjeri” i Kjell Erik Killi Olsen (Oslo: Labyrinth Press, 1992): ”Av og til spør man seg om han er som mannen som sier han lener seg ut av togvinduet for å nyte utsikten bedre, mens han i virkeligheten bærer på et skjult ønske om å få hodet knust av en telegrafstolpe.” Det er kombinasjonen av det vakre og det brutale, smerte og vellyst som preger Killi Olsens ulogiske og vakre billedunivers.
Kjell Erik Killi Olsens utstilling på Galleri Ismene henger ut september. Salamandernatten vil være tilgjengelig i SpareBank 1s åpningstider fra og med de nye banklokalene åpner i oktober.