Å betrakte det nære på avstand

Oslo: Gjennom film og fotografi utforsker Aas de ulike umiddelbare omgivelsene rundt oss på diskret avstand.

Nøktern registrering

Museet for samtidskunst viser i sommer en større utstilling med den norske fotografen Marte Aas’ arbeider. De fleste verkene som vises, tar utgangspunkt i de umiddelbare, nære og kjente omgivelser; dog betraktet på avstand. Ulike former for urbane landskap er utforsket; landskap som i varierende grad er endret og påvirket av menneskenes inntreden og inngripen.

Et eksempel er det parisiske finansområdet avbildet i Conversation with Space (La Défense) #1 & #2. Dette bylandskapet er overfylt av skyskrapere og kontorbygninger. For mange mennesker er dette omgivelser de omgir seg med til daglig. Gjennom fugleperspektiv oppnår Aas en nøktern avstand til det hele, og fotografiene fremstår som kun registrerende. De tolker ikke motivet. Samtidig er det en vag følelse av fremmedgjøring her, noe som understrekes desto mer av at disse fotografiene er i svart-hvitt.

Med den samme nøkterne avstanden formidles et ganske annet landskap i serien Common Green. Disse fargefotografiene viser gressområder hvor det sparkes fotball, og skøytebaner hvor det spilles hockey. Gjennom avbildningen av disse helt vanlige aktivitetene reflekteres det rundt hvordan mennesker benytter seg av sine nærområder. I disse fotografiene er det full aktivitet.

Stemningen er noe annerledes i filmen Torshovtoppen. Et parkområde er filmet gjennom hele året, og med noen få unntak er det ingen mennesker i filmen. Kun spor etter mennesker og deres handlinger er igjen; en gjenglemt fluktstol blant trærne, en mistet caps i buskene, en snømann står igjen alene.

Kunstnerens blikk i filmen er et saktegående blikk som møysommelig beveger seg rundt i området som for å registrere det som er der. Igjen er dette nøkterne, registrerende blikket påfallende. Motivene tolkes dermed ikke i særlig grad av kunstneren, i stedet fremstår de mer som ren dokumentasjon.

Ladede steder

Det er gjennom et registrerende og dokumenterende blikk at også kornsirkler formidles i filmen Crop Circles. Kornsirkler er filmet fra helikopter i Wiltshire i England, et område hvor dette fenomenet forekommer mest i verden. Landskapet som er påvirket av mennesker (eller andre), er igjen tema; hvorvidt disse kornsirklene er menneskeskapte eller ei er ikke et hovedanliggende, og Aas tar ikke standpunkt. I stedet er det overlatt til betrakteren hva man selv mener om dette fenomenet; filmen åpner for alle tolkninger.

Samtidig levnes det liten tvil om hvilken effekt kornsirkler kan ha på tilskuere; besøkende er filmet i Crop Circles der de nysgjerrig går rundt og utforsker dette fenomenet. Stedet tillegges av mange en egen symbolsk verdi, og således reflekterer dette verket også hvordan enkelte steder noen ganger oppnår en egen metaforisk eksistens.

Andre områder som har en spesiell verdi for mennesker, er ens egne, private eiendommer. Screens and Hedges tar opp dette samt skillet mellom det private og det offentlige landskapet. Fotografiene viser hvordan mennesker gjerder inn sine hus og eiendommer med hekker som vokser seg enormt store. Til slutt forsvinner husene bak hekkene, og utenfra ser man ikke lenger inn i hagene, og motsatt. Det som begynte som en avgrensning mellom den offentlige og den private sfæren, ender opp som en klaustrofobisk innesperring. Grenser trekkes opp, landskapet stykkes opp og deles, i rak motsetning til for eksempel parkområdet man betrakter i Torshovtoppen.

En annen form for landskap?

Felles for fotografiene som vises, er ulike landskap – og med unntak av Conversation with Space – er de alle fremstilt i farger. Det er imidlertid to verk som skiller seg noe ut fra resten.

AgCl (ueksponerte sølvsalter #1-#7 består av svart-hvite fotografier som viser organiske formasjoner. Fotografiene avbilder ubelyste sølvsalter, og tittelen ”AgCl” henviser til sølvklorid; selve grunnsteinen i den fotografiske praksisen. Sølvsaltene har her dannet ulike komposisjoner, og fremstår som rene, rytmiske former fremfor et faktisk eksisterende landskap. Disse kan likevel betraktes som en form for landskap idet de kan leses som en refleksjon rundt det fotografiske ”landskapet”, antydet og utforsket med en mer vitenskapelig holdning til motivet.

Mens filmene Torshovtoppen og Crop Circles har en tydelig og direkte kobling til den gjennomgående tematikken, skiller imidlertid den tredje filmen på utstillingen seg ut. Cinéma utviser en noe uklar kobling til resten av utstillingen med hensyn til tematikk. Mens resten av utstillingen kretser rundt landskap, viser denne filmen den indiske danserinnen Rukmini Chatterjees fremførelse av en klassisk før-indisk dans. I de øvrige arbeidene er det ingen kontakt mellom fotografen og det som fotograferes; det er en klar avstand mellom disse.

I Cinéma konfronteres man derimot med Chatterjees direkte og gjennomborende blikk. Dette kan tolkes i retning av kjønnsproblematikk, men også i retning av eksotiske og fremmede kulturer. Cinéma er absolutt et interessant og godt verk, men dets tilknytning til den ellers tydelige tematikken i utstillingen for øvrig fremstår som noe uklar. Gjennomgående i utstillingen er den nøkterne registreringen av nære omgivelser og ulike landskap på avstand. Cinéma gjør ikke det.

Verkene for øvrig på utstillingen får en til å reflektere rundt menneskers behov for rekreasjon i naturlige omgivelser – som i Torshovtoppen og Common Green, hvor utfoldelse på fellesområder er hovedaktivititeten. Samtidig blir man – gjennom Screens and Hedges – bevisst det menneskelige behovet for å trekke en grense mellom seg selv og andre, det private og det offentlige. Det er menneskenes ulike former for inngripen i naturen som kommer til uttrykk i Aas’ fotografier og filmer, og Conversation with Space viser hvor langt denne inngripen kan gå.

Fotografiene og filmene deler det registrerende blikket, som uten å tolke formidler landskap som er kjent for de aller fleste. Enhver betrakter vil kunne assosiere rundt motivene og kjenne seg igjen. Stedene som fremstilles vil for enhver betrakter ha en eller annen betydning. Alle har hørt om kornsirkler; noen har kanskje selv opplevd de. Alle har vi vært i en hage eller en park, og sparket fotball eller ishockey.

Marte Aas, Film og fotografier

T.o.m. 19.  september

Museet for Samtidskunst, Oslo