Bergen: For at noe skal kunne hentes ut av et verk, må også noe ha blitt lagt inn i det. Konsentrasjonen og omtanken til Vanna Bowles er følbar i utstillingen Wild Tree.
- Wild tree, tredimensjonal tegning
Når jeg diskuterer utstillingen med min kollega Julie Lillelien Porter etter pressevisningen, snakker vi om empati, evnen til innlevelse og medfølelse.
Vanna Bowles fortalte om den nitidige arbeidsprosessen som ligger bak hvert enkelt av hennes verk; Hun nevner rosenbusken, som det har tatt et år å modellere og tegne. Gjennom den nitidige utformingen av hvert arbeid har hun lagt igjen noe av sitt eget liv i verket; ”Jeg kan huske hva jeg tenkte på da jeg lagde den grenen”.
Jeg mener dette er noe som er ekstremt viktig i kunsten; for at noe skal kunne hentes ut av et verk, må også noe ha blitt lagt inn i det. Konsentrasjonen og omtanken til kunstneren er følbar i utstillingen. Det er det som gjør den så intens. Den utstråler en fantasifull og rik kompleksitet som underbygges av imponerende håndverk.
”African Gray” – som også er navnet på en papegøyeart – er tittelen på et av verkene. Denne fuglen dukker opp i mange av arbeidene. Eksotisk og grå. Det er et humoristisk paradoks. Men så er også det paradoksale noe dypt menneskelig. Dette, og nærmest uendelig med andre assosiasjoner, settes i sving ved å ta Bowles arbeid innover seg. Dette er en utstilling som generer en eksplosjon av tanker og følelser.
Utgangspunktet for arbeidene er fotografier. Fotografier hun har kjøpt på nettet av mennesker hun ikke kjenner. Men det er for det meste tegnede verker i denne utstillingen; fotografier som har blitt til tegninger, og tegninger som har blitt til skulpturer. Utstillingen er på alle måter organisk. Trærne vokser ut av håret på menneskene. Motivene vokser ut av rammen rundt bildene. Det mulige og umulige synes å være en side av samme sak.
- En av Bowles’ tredimensjonale tegninger av papegøyearten African Gray
Til tross for den grå jungelen opplever jeg at dette handler om mennesker.
– Det gjør ikke noe om publikum tror det er min familie som opptrer i motivene, sa Bowles.
Antyder denne holdningen at det er nettopp det hun vil? Vil hun at menneskene i bildene hennes skal være noen, at de skal angå deg som betrakter? Akkurat som hun må ha følt at de vedkom henne. Men det er mer enn det; det er et mylder avgåtefulle strømninger bildene. De er absurde, men virker allikevel helt reelle.
Arbeidene gjør meg stum av beundring og undring. Dette er et kunstnerskap med stor integritet. Noe som også gjenspeiles i katalogen som på ingen måte er en katalog, men en samling av tekster av Linn Cecilie Ulvin sammen med Bowles’ bilder. Boken fungerer som prikken over i-en; kunstneren tar definisjonsmakten over eget arbeid og skaper sitt eget fullendte univers.
Wild Tree av Vanna Bowles
21.mai – 20. juni 2010
Hordaland Kunstsenter, Bergen