Oslo: Sverre Mallings utstilling «The Pipers Call» på Galleri Haaken utfordrer betrakteren til å reflektere over det gode og det onde.
Galleri Haaken åpnet nettopp dørene med en ny tegneutstilling av Sverre Malling kalt ”The Piper´s Call”. Tittelen referer til rottefangerens fløytespill, fra historien om rottefangeren fra Hameln. Som kjent lokkes først rotter, senere barn med av rottefangerens magiske fløyte fordi han ikke får betaling som avtalt. Rottefangeren blir således symbolet på en latent ondskap i mennesket som kommer til overflaten. Og dermed er det duket for en utstilling med det gode og det onde som tematikk.
Døde dyr, hodeskaller og nakne barn
Sverre Malling "Spirit Caravan"
Sverre Malling (f. 1977) har etter hvert rukket å bli en anerkjent kunstner her i Norge. Med et slags hippieunivers – nakne mennesker med langt hår i kjærlig omfavnelse, samt populærkulturelle referanser til hippietiden som en smiley eller en åndefanger – skaper han en fortrolig ramme rundt det han ønsker å meddele oss. En ramme som kan innbille betrakteren at mennesket bare er godt. Og en perfekt ramme til å ta fatt på problematikken rundt det som ikke er så godt, vakkert eller hyggelig.
Utstillingen består av til sammen 27 verk av svært forskjellig format. De er alle montert i rammer, og de fleste av tegningene er hengt slik at de kan fortelle en historie med verkene i samme rom. Malling har latt det ene av de to viktigste utstillingsrommene bli malt mørkt, og har også skilt ut sort/ hvitt tegningene fra de med farge: I det mørke rommet henger tegninger gjort med fargeblyant, i det hvite rommet finnes kun tegninger som er laget med kull. Motivene er mange og varierte. Her finnes det for eksempel tegning av en hyrde med sine sauer, nakne lykkelige nybakte mødre, en forlatt skolebuss, katedraler, folk som går inn i ilden til helvete, døde dyr, hodeskaller og en rekke nakne barn som krabber og kråler seg på planter og blomster. Og, som for å gjøre forvirringen komplett; alt er fullastet med detaljer og referanser. Til hippiebevegelsen. Til horrorfilmer. Til det Malling vil.
Det ondes problem
Men noen galskap råder ikke i tegningene til Sverre Malling til tross for idèrikdommen. Med en varsom og sikker hånd tegner kunstneren det han er opptatt av uten å gå over i klisjeer. Malling plukker det han ønsker fra populærkultur, kunsthistorie og planteflora. Og kunstneren avslutter på et riktig tidspunkt for så å ende opp med tegninger som ikke virker overlessede, mer med tegninger det er interessant å se lenge på. Malling er ikke fotorealist, en dyktig tegner står støtt alene, men tegningene har fortsatt klare realistiske trekk: De lever.
Historisk er det en rekke måter å angripe det onde på. Den mest kjente er kanskje den teologiske, hvor spørsmålet om det ondes eksistens er forenlig med spørsmålet om hvorvidt det finnes en Gud. I verket ”Spirit Caravan” (2009) ser man mennesket i forskjellige faser av livet, og jeg er fristet til å tro at noen også stiger opp til himmelen. Likevel er det ikke dette som her er løsningen på det ondes problem. For i det Mallingske univers stilles det flere spørsmål enn det gis svar. Og det morbide hører definitivt til blant det levende et sted.
Brutt uskyld
Sverre Malling "School bus"
I utstillingen er det flere verk det er verdt å studere nøye, blant dem den store, forlatte bussen i skogen i verket ”Schoolbus” (2009). Dette er et verk som består av i alt 15 tegninger, og som i både størrelse og utførelse gjør et mektig inntrykk. Det finnes ingen mennesker i skogen eller i bussen, men mye tyder på at de nettopp har vært der. En skoleransel, noen skuddhull. Hva har skjedd? Og hvem sin skyld var det?
”The Pied Piper/ Rat Salad” (2009) er ved første øyekast ikke like overlatt til betrakteren å tolke. Mest sannsynlig er det dette verket, som befinner seg midt i det hvite rommet og er et svært sammensatt verk, som har ledet til tittelen ”The Piper`s Call”. Fløytisten sitter i første tegning med bena hengende ned fra en plantevekst, mens tekst og melodi bølger ut fra fløyta og videre bortover i tegningene. Og låta er gjenkjennelig, nemlig “Higher Ground”, en Stevie Wonder låt som Red Hot Chili Peppers hadde stor suksess med. Det interessante med denne låta, er at religionen foreslås som noe som kan overvinne det onde i mennesket. Fløytisten blir dermed også en slags forkynner. Men ser man nøyere etter er englebarna som kravler etter fløytelyden hans også rampebarn. Og det faktum at de omtrent forsyner seg av en død rotte i siste bilde, gjør sitt til å ødelegge uskylden deres.
Selv tenker jeg på Theodor Kittelsen: Den litt skumle tematikken, de overlegent gode tegningene som du aldri glemmer…
Utstillingen vises: 11.11 til 13.12
Billedtekster
1 Sverre Malling: Spirit caravan, 2009
2 Sverre Malling: Schoolbus, 2009