KUNSTforum 2/2019 «Bilde og bokstav» er straks å finne i bladhyllene. I den anledning slippes lederen her.
Vibeke Tandberg, Bejing Duck Concrete, installasjonsfoto, 2015. Foto: Øystein Thorvaldsen
Siden Matias Faldbakken brøt den litterære lydmuren med The Cocka Hola Company i 2002, har det blitt svært populært blant billedkunstnere å skrive ved siden av, eller som del av kunstnerskapet. I tradisjonen fra konseptkunsten som Faldbakken gjerne plasseres innenfor, har tekst vært et typisk medium, men i stor grad presentert innenfor billedkunstfeltets arenaer og lest opp mot billedkunstens historie og tolkningsrammer.
Billedkunsten har en tendens til å absorbere de andre kunstuttrykkene inn i sine diskurser, og det ligger nærmest i billedkunstens natur å være overskridende, å flytte grenser, å være subversiv. Som kunstner kan man kanskje være mer uforpliktende rundt språk, sjanger, oppbygging og litterære grep. Motsatt har forfattere kanskje en fingerspissfølelse for materialiteten i språket, og evne til å forme og modellere teksten med et håndverk i bunn?
KUNSTforum beveger seg denne gangen i grenseoppgangene mellom billedkunst og litteratur, og bladet består av personlige fortellinger og nære samtaler om subjektive erfaringer fra ulike rom mellom kunst og språk. Nummeret er ikke ment som bevisførsel for en spesifikk påstand om disse grenseoppgangene, men snarere som «kjerneprøver» fra ulike deler av feltene vi beveger oss inn i.
Bøkene man leser i formative år setter ofte varige spor. Vi har derfor invitert Aina K. S. Kirsebom og Mona Gjessing til å lese om igjen hver sin bok fra ungdomstiden, der kunstverk står sentralt. Hos begge kjennes bildenes makt i kroppen, også flere tiår senere. 
Vigdis Hjort, som selv har skrevet romaner med kunstnere i hovedrollen, har sagt at skriften er nærmere det ubevisste enn talen. Derfor er det interessant å utforske skriften også: Hvordan og hvorfor skriver kunstnere? Hvordan skriver forfattere om kunst?
Leif Holmstrand har skrevet en nær og poetisk tekst spesielt for KUNSTforum. Morten Andenæs og Markus Lantto utveksler refleksjoner i en e-postkorrespondanse. Det gjør også Mette Edvardsen og Hlynur Hallsson, to billedkunstnerne aktuelle med verk i osloBIENNALEN. Forfatter Geir Uthaug og Elfi Sverdrup, som er kunstner og folkesanger, deler personlige erfaringer om det å vokse opp som hhv. kunstnerbarn eller forfatterbarn og ende opp i motsatt kategori selv.
Som folkesanger bringer Sverdrup videre folkloristisk litteratur. En parallell til dette finner vi hos Lars Korff Lofthus’ inspirasjon fra og fascinasjon for tekster fra eldre ølboller, som han ser med et skeivt blikk. Et annet skeivt blikk på norsk tradisjonskultur finner vi hos Vanna Bowles, der hun med utgangspunkt i egen kunstnerisk praksis gir en queer lesning av Theodor Kittelsens illustrasjoner av norsk folklore.
I tillegg kan du lese om en rekke andre kunstnere som har beskjeftiget seg med litteratur: Synnøve Persen, Vibeke Tandberg, Máret Ánne Sara, Bjarne Melgaard, Andy Warhol, Dagny Tande Lid og nevnte Faldbakken. Disse møter du gjennom skrivende kunstnere som Tommy Olsson, Ragnhild Aamås og Lotte Konow Lund, og forfatter Tharaniga Rajah.
Det er blitt polyfon samling av beretninger fra randsonene mellom billedkunst og litteratur dette. Vi håper de gir refleksjonsrom og innsikt.