Kalligrafittikunstneren som trosser krig og urettferdighet

Da Bahia Shehab ble bedt om å lage et verk til hundreårsjubileet for den første utstillingen av islamsk kunst (Haus der Kunst i München, 2010), visste hun lite om at den egyptiske revolusjonen ett år senere ville gjøre henne til gatekunstner og aktivist. – Jeg representerer definitivt ikke alle menneskene i Kairo, men vi deler håp og drømmer.

Shehab har en master innenfor Islamsk kunst og arkitektur fra Universitetet i Kairo hvor hun nå jobber som professor i grafisk design. Hun har laget program og pensum fra grunnen av og mener at hun er heldig som har nådd en høy akademisk stilling, noe ikke mange kvinner i arabiske land får muligheten til.

– Jeg passer ikke helt i en boks. Man kan si at jeg er multidisiplinær.

Kontrasten er stor mellom jobben som akademiker og den noen ganger lovlige, men ofte ulovlige stensileringen i gater rundt om i verden.

– Noen ganger er jeg en gatekunstner og noen ganger er jeg en akademiker. Ofte kommer det an på hvilken konferanse jeg er på.

Revolusjon i Egypt
Det tok Bahia Shehab ni måneder fra revolusjonen startet i januar 2011 til hun selv tok til gatene.

– Jeg er en lavmælt person. Jeg vet ikke hvordan jeg skriker, men jeg så alle slags folk bidra til revolusjonen på sin måte, for eksempel ved å hjelpe skadde. Min måte å bidra på var gjennom kunst.

Det føltes ikke lenger som en mulighet å fortsette som kunstner ved utelukkende gallerier og kunstinstitusjoner etter at revolusjonen tok Egypt.

– Jeg er glad hvis min kunst skapte refleksjon eller følelser blant folk i gatene, men gatekunstneres kunst blir tatt bort meget fort fra gatene. Derfor blir også internett som plattform hensiktsmessig fordi vi kan distribuere gatekunsten videre på nett.

Staten kan male over og fjerne kunsten ute på gatene så fort de bare vil, men alle som har et kamera og internett tilkobling kan distribuere kunsten videre til folket digitalt.

– Jeg tror at kunst kan forandre liv. Enten det er som våpen eller i noen tilfeller som terapi, og jeg synes ikke at kunst skal være en luksus som man skal måtte betale inngangspenger for å oppleve. Vi som kunstnere tar til gatene fordi vi mener at kunst ikke skal være ekskluderende eller eksklusivt.

Etter å ha sett døde menneskekropper kastet på gaten som søppel kunne hun ikke lenger sitte hjemme. Den første stensilen hun malte var et nei til militær diktatormakt.

– Revolusjonen skjedde med slik intensitet og fart at det var lett for å glemme hva som skjedde og hvorfor. Mitt arbeid er en protest, men jeg ønsker også at folk ikke skal glemme hva som har skjedd.

Tusen ganger nei
Hun startet prosjektet Tusen ganger nei da hun ble invitert til å stille ut et verk under utstillingen ”The Future of Tradition – The Tradition of Future” ved Haus der Kunst i München, Tyskland i 2010.

– Jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ville si, og det var nei. Nei til hvordan verden blir styrt.

Hun forklarer at på arabisk så har de et ordtak som heter at hvis man sier nei så skal man si tusen ganger nei for å vise ens overbevisning. Shehab brukte et år på å samle fremstillinger av arabiske tegn for nei fra de siste 400 årene. De kom fra moskeer, tepper, bøker, lanterner, treverk og fra arkiver og internett.

– Den rike historien bak de ulike nei jeg samlet inn gjør at jeg føler meg sterk fordi jeg har den kulturelle historien i ryggen når jeg bruker tegnene som protest.

Det føles meningsløst å skrive for å få meningen sin ut til folket fordi analfabetismen er høy i arabiske land, men Shehab forteller at det likevel er noe magisk med arabisk kalligrafi fordi det kommuniserer med den arabiske befolkningen på et indre nivå selv om de ikke kan lese den.

– Når de ser den vakre skriften på veggen så vet de at det er noe viktig som skjer. Koranen har nemlig blitt skrevet med vakker håndlaget skrift i flere århundre. Befolkningsmassen assosierer vakker håndskrift med tradisjon, historie og sin identitet.

Dette mener Shehab er grunnen til at det er det viktig å undersøke og å forstå det arabiske skriftspråket som en viktig del av arabisk historie.

– Det var en oppvåkning for meg da jeg forsto dette om arabisk skriftspråk. Man kan tolke historie negativt, men uten historie, hvor går man da? Hvordan kan man bevege seg fremover om man ikke vet hvor man kom fra og lærer av det?

Kunst skal være for alle
Shehab mener at det er viktig å tilrettelegge for unge gatekunstnere ved for eksempel å sette opp lovlige vegger hvor de kan utfolde seg.

– Sett opp vegger hvor det er lov. For noen vil kunst være den beste muligheten de har til å uttrykke seg. Ikke alle kan eller vil skrive en artikkel om ideene sine. Det er slik de kan kommunisere og komme i kontakt med sitt nærmiljø.

Hun sier også at kunst kan ha en effekt på liv i ulike deler av samfunnssjiktet og at kunst ikke nødvendigvis hører hjemme utelukkende i kunstinstitusjoner.

– Ikke alle kan betale for å se en utstilling. På gaten kan alle se kunsten, relatere til den og tolke den på forskjellige måter. Da kan du som kunstner potensielt hjelpe en person på en veldig grunnleggende menneskelig måte.

Selv har hun innsett at hun ikke lenger klarer å lage kunst uten elementer av politikk. Da hun i 2017 jobbet med den multisensoriske utstillingen ”The Cronicles of Flowers” ved Zilberman galleriet i Istanbul, Tyrkia bedyrer hun at det ikke var meningen at skulle bli en politisk ladet utstilling, men slik ble det likevel.

– Jeg skrev et minne til hver blomst jeg hadde funnet, men jeg oppdaget at alle minnene mine var knyttet til mitt lands politiske situasjon, så da ble det politisk.

Poesi på gata i Stavanger
I sin egen kunst bruker Shehab ofte setninger fra dikt skrevet av den palestinske poeten Mahmoud Darwish. Under Nuart i Stavanger har hun malt flere meter med vegg svart og skrevet “Hvor vid er revolusjonen. Hvor smal er reisen. Hvor stor er ideen. Hvor liten er staten.”

– Jeg jobber med arabisk skrift og dens rike historie. Det er derfor de fleste veggene jeg maler er arabiske dikt hvor jeg eksperimenterer med hvordan jeg bruker kalligrafi.

I tillegg viser hun eksempler på stensiler i nei-serien i tunnelen under gamle Tou bryggeri hvor også andre kunstnere viser verk under festivalen, og hun har malt stensiler rundt i Stavanger til innbyggerne glede.

– En av beboerne i blokken kom ut med hagesaksen sin og klippet vekk ugress slik at jeg kunne male hele veggen. Noen kommer ut med mat til oss. Det har aldri skjedd i andre byer hvor jeg har malt.

Mye igjen å gjøre
Også i sitt akademiske virke konfronterer Bahia Shehab krig. Hun holder for øyeblikket på med å skrive en bok som dokumenterer design i den arabiske verden fra 1900 til år 2000. I boken knyttes grafisk design til sosial og politisk kontekst.

– Jeg var i Syria for noen uker siden. De syriske kunstnerne jeg trengte å snakke med får ikke lov til å forlate landet, dermed dro jeg dit.

Jeg ville finne ut hvordan kalligrafi ble nedprioritert i krigstider og hvordan skrift endret seg under for eksempel okkupasjonen av Palestina eller borgerkrigen i Libanon. Og forstå hvordan kunstnere reagerte og uttrykte seg under slike begivenheter. Shehab forteller at hun synes det er viktig at vi ikke tar kunst for gitt.

– Jeg tok for gitt at jeg kunne ta med studentene mine til arkeologisk museum i Mallawi for å studere mumiene og artefaktene der. På grunn av krigen var det plutselig ikke lenger en mulighet.

Både som kunstner og akademiker har Shehab fått mye medieoppmerksomhet og vunnet priser for sitt arbeid de siste årene, men mener at disse ikke er signifikante enda fordi hun ikke har forandret det egyptiske samfunnets maktstruktur.

– Det gjør at jeg får muligheten til å reise rundt og spre budskapet mitt.

Hun forklarer at hvis hun ikke hadde gjort en TEDtalk hadde hun ikke blitt invitert til Nuart. Her har hun møtt flere kunstnere med arbeid som er relevant for henne og kan være potensielle samarbeidspartnere i fremtiden.

– Det er spennende å se på hvilken måte de ulike kunstnerne prøver å bruke kunst som en måte å forandre sosiale problemer og belyse maktstrukturer i sine samfunn.

Bahia Shehab gjester årets Nuart gatekunstfestival (t.o.m. 15. oktober) hvor hun viser dokumentarfilm om arabisk gatekunst, holder foredrag og viser kunst relatert til festivalen tema: Makt.