Tre separatutstillinger markerer Spritens første tre år. På hver sin måte reflekterer utstillerne kunsthallens satsningsområder spesielt, og betydningen av kunstinstitusjonenes posisjon i distriktene generelt.
Lyche: Installasjonsfoto. Untitled series I–III (2015).
Foto: Josefine Lyche
De tre utstillerne har ingen klar kobling, men tilfeldigheten ville ha det til at Josefine Lyche, Odd Fredrik Heiberg og Knut Åsdam skulle vises samtidig. I anledning Spritens treårsmarkering er dette et fiffig grep, og kan sees som en refleksjon av kunsthallens virke siden oppstart. Sammen med Telemark Kunstnersenter og Kunsthall Grenland har Spriten etablert seg som en viktig arena i regionen og en vital aktør på samtidskunstfeltet.
Josefine Lyche viser utstillingen Absolute Alt vol. 2, mens Odd Fredrik Heibergs installasjon Planet kan oppleves i tårnet. Kunst Åsdam har satt fra seg en portabel filmviser, Mobil Egress, som inngikk i utstillingen Politisk kunst i Norge 1914–2014 på Kunstnernes hus tidligere i vår, og i 2015/2016 er på turne med KORO.
Den tilfeldige sammensetningen av ulike separatutstillinger fungerer sjelden når de respektive kunstnerne ikke kan settes inn i en felles kontekst. Verken tematikk, form eller uttrykk har noen fellesnevner her. Utstillingene drar ikke veksler på hverandre, og det hele oppleves oppstykket. Både tårninstallasjon og kino på hjul kommer i skyggen av Josefine Lyches hovedutstilling, som hadde stått like stødig alene. Men når jeg velger å se utstillingen som ulike segmenter av Spritens virke siden oppstart, fungerer totalen likevel på sitt vis.
Josefine Lyche: Installasjonsbilde av Contact of Wheel of fortune, 2015.
Foto: Gunhild Horgmo
Stipendiater
Fra sola og årets foreløpig varmeste dag trer jeg inn i Josefine Lyches distinkte og kjølige univers. Lyche var en av to kunstnerstipendiater i Skien kommune i 2011/2012 og returnerer nå med utstillingen Absolute Alt Vol. 2. Hun har gjort seg vel bemerket i samtidskunsten siden utgangen fra Kunstakademiet i Oslo i 2004, og etablert en ekstremt tydelig estetikk. Hennes arbeider i geometriske former, pleksiglass, rutenett og en lys og kjølig fargepalett er karakteristiske. Tematikken kretser rundt konsepter innenfor esoterisk filosofi, også kjent som åndsvitenskap, okkultisme og søken etter alternative virkelighetsforståelser. Utstillingen på Spriten består utelukkende av verk produsert i 2015.
Lyden fra skulpturen Contact fundamenterer en kosmisk atmosfære i rommet og skaper et lydbilde som underbygger det visuelle. Skulpturen er laget av to runde høyttalere med lyse parykker, plassert på hver sin sokkel. Annenhver gang sender de ut en bølgende lyd slik at det oppstår kommunikasjon.
Pyramideformen er en gjenganger i Lyches kunstneriske praksis, her som luftig skulpturell form med tittel Meditation pyramide. Geometriske former går igjen i flere verk, og prismet har fått plass i installasjonen Untitled series I–III. Her er steiner plassert i et uregelmessig rutemønster rundt et prisme i farget pleksiglass. Fra taket henger en fasettert krystall som siler lyset fra en projektor, slik at det dannes et mønster som synes å repetere steinformasjonen, men i en immateriell form. Lyches uttrykk er særdeles tydelig, riktignok fremdeles med en litt svevende tematikk, men gjennomført og henførende. Hun viderefører sitt særegne og filosofiske prosjekt i en raffinert, pastellfarget innpakning, og utvikler stadig nye strategier for å formidle dette.
Gjennom «Kunstnerbyen Skien» deles det årlig ut kunstnerstipend som inkluderer bolig i byen og verksted på Spriten. Kvaliteten på søkere og mottakere har vært høy, og på denne måten har det profesjonelle kunstmiljøet i området knyttet til seg fremtredende utøvere på kunstfeltet. At flere av dem, som Josefine Lyche, med jevne mellomrom vender tilbake til byen med utstillinger og prosjekter vitner om en viktig og vellykket satsning i kommunen.
Odd Fredrik Heiberg: Planet, 2015.
Foto: Gunhild Horgmo
Lokal forankring
I det vakre tårnrommet tilknyttet den gamle fabrikken befinner det seg kun to store, hvite ballonger fylt med gass. Odd Fredrik Heibergs installasjon Planet kan sees utenifra gjennom de store vinduene når mørket senker seg, men er også et flott skue fra innsiden. Den ene ballongen henger fra taket, mens den andre er festet til gassbeholderen på gulvet. Objektene berører ikke hverandre, men kommuniserer som former i rommet. Takhøyden utnyttes og det luftige aspektet defineres. Verket er høyst temporært siden gassen sakte men sikkert siger ut av ballongene og til slutt vil kollapse. Det ligger ikke nødvendigvis mye symbolikk i dette, form og rom er det essensielle her, men arbeidet åpner for mange tolkningsmuligheter. Forgjengelighet og planetens uunngåelige undergang er de mest åpenbare.
Heiberg er en av flere kunstnere med lokal forankring som har atelier på Spriten og disponerer lokaler for produksjon og formidling. Ved å tilby en møte- og arbeidsplass for profesjonelle kunstnere gjøres en viktig jobb for å opprettholde kvalitet, kunnskap og utveksling av denne, også utenfor de store byene hvor de kunstfaglige utdanningsinstitusjonene etablerer et naturlig omdreiningspunkt.
Knut Åsdam: Mobil Egress, 2013–2015. Foto: Damian Heinisch/KORO
Visjoner og nytenkning
Mobil Egress er en turnerende mobil kinoinstallasjon bygget i en lastebil. Jeg vil berømme Knut Åsdams samarbeid med KORO, som på en demokratisk måte henvender seg til publikum der de er, også utenfor storbyen og de tradisjonelle visningsstedene. Filmen Egress forteller om Y som jobber på bensinstasjon i en drabantby. Vi følger hovedpersonen i hennes daglige arbeid, trivielle gjøremål og kollegiale forhold. Filmen beskrives som «(…) en eksperimentell fiksjon bygget på et dokumentarisk materiale, og blander omgivelser og karakterfortelling for å snakke om dagens samfunn» Jeg fanger opp tematikk rundt by og periferi som en underliggende faktor, men filmen hadde sannsynligvis større slagkraft da den ble vist i en større utstillingskontekst. Her blir uansett filmens tematikk underordnet selve prosjektet med en mobil kunstarena, samtidig som innholdet også speiles i selve utstillingsformen. Et tilgjengelighetsgjørende og sympatisk prosjekt som utvider persepsjonen av hva som ligger i begrepet kunst i offentlig rom, og samtidig sier noe om Spritens ambisjoner for nye satsningsområder.
Utstillingen står fra 17. april til 23. mai