Triennale til debatt

Etter en storm av meningsutvekslinger, spesielt rundt besøkstall, ville VISP og KHiB sette søkelys på selve kunsten i Bergen Assembly.

Cirka halvveis inn i Bergen Assemblys visningsperiode, nærmere bestemt lørdag 5. oktober, arrangerte derfor VISP og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) en debatt om Bergen Assembly som kunstnerisk og kuratorisk prosjekt. Det deltakende panelet bestod av professor og billedkunstner Frans Jacobi fra KHiB, kunstkritiker Kjetil Røed, direktør for Bergen Assembly Evelyn Holm, høgskolelektor ved KHiB og kunstkritiker Øystein Hauge, samt leder for Hordaland kunstsenter Anne Szefer Karlsen. Moderator var lektor og kunstkritiker Grethe Melby. Under følger en oppsummering.

Vanskelig tilgjengelig?
Selv om det var kunsten som skulle diskuteres, ble problematikken rundt formidlingen fra første stund et rådende diskusjonstema i lørdagens debatt. Kjetil Røed innledet med det mye omtalte, og av mange oppfattet som lave, besøkstallet. Han satte dette i sammenheng med en mangelfull og dårlig formidling av utstillingen, blant annet ved et tidvis uforståelig og floskelpreget «art-speak» i utstillingsguiden, som han påpeker bør være opplysende for «folk flest».

– Jeg mener at hvis kunsten skal være verdifull, så må den være verdifull for andre enn dem i kunstsystemet.

Videre kommenterte Røed påstanden som har florert om at selve kunsten presentert i utstillingen Monday Begins on Saturday er vanskelig tilgjengelig og vanskelig å forstå.

– Dette er noe man sier om nesten hver eneste samtidskunstutstilling, men dess mer penger som er involvert, dess mer akutt blir spørsmålet.

– Språket vi bruker kan enten invitere inn i en utstilling, eller ikke, sa Røed, og omtalte formidlere, kritikere, journalister og kuratorer som en form for dørvoktere: Kommer folk først inn i utstillingene til Bergen Assembly, vil mange oppleve både morsomme, satiriske og høyst åpne verk. Samtidig krever utstillingene en del av sitt publikum, noe som kanskje spesielt kommer til uttrykk i det bevisste valget av tidkrevende verk, deriblant en rekke langvarige filmer. Bergen Assembly har for øvrig løst dette på en sympatisk måte: å selge et «triennalepass» til en rimelig penge, som kan benyttes i alle visningsstedene under hele triennalen.

Noen opplever seg likevel invitert inn i utstillingene:

– For første gang føler jeg at jeg er målgruppen, fortalte Frans Jacobi, og pekte på seg selv som den åpenbare intenderte mottaker av Bergen Assembly: internasjonal (dansk) billedkunstner med spesiell interesse i politisk konseptuell internasjonal kunst. Hvilket i følge ham (be)viser at utstillingen har en relativt smal appell.

– Jeg opplever at det er en motsetning mellom den publikumshenvendelsen som ligger i ideen om en triennale, noe som på en måte er en bred folkelig event, og tematikken, den kunstneriske forskningen, som i seg selv henvender seg til et snevert, fagspesifikt publikum, bemerket han videre.

Likevel roste Jacobi utstillingen for at den fokuserer på verkene, at den krever fordypning, og ikke minst at mange av verkene leverer.

Også Anne Szefer Karlsen opplever at mottakergruppen er smal, og ser også et forbedringspotensial i formidlingen av Bergen Assembly.

– Kanskje vi nå skal gripe sjansen til kompetanseheving av publikum, spurte hun.

Bergen i Bergen Assembly
Øystein Hauge på sin side etterlyste en større kontakt med det eksisterende kunstrelaterte fagfeltet i Bergen, ikke minst med tanke på at konseptet rundt Bergens-triennalen er kunstnerisk forskning.

– Det virker  en smule arrogant av triennalen og Bergen Assembly å ikke henvende seg til dette nettverket i forkant, eller under planleggingen av selve eventet.

Jacobi sa seg enig med Hauge i ønsket om et bedre samarbeid, og ønsket seg samtidig en mer lokal forankring i den tydelige tematikken i utstillingen, nemlig det politiske:

– Den inkluderer få norske kunstnere, og den interesserer seg i liten grad for norsk problematikk.

Her var imidlertid Evelyn Holm rask til å innvende:

– Fra min side er det særdeles viktig at det er kuratorene som bestemmer, at de skal stå fritt til å jobbe med sitt konsept og ta inn de kunstnerne de ønsker.

Holm påpekte at en viktig del av rollen Bergen Assembly har påtatt seg i Bergen, er rollen som kompetansehever. Flere lokale kunstnere og kunststudenter har vært tilknyttet prosjektet i forskjellige roller: som montører, assistenter og i det administrative og dermed tilegnet seg erfaring.

Fantastisk utstilling
I forkant av debatten Assembling the Assembly var det flere oppslag i Bergens Tidende om triennalen, hvor blant annet et «labert» besøkstall har vært i fokus. Flere har oppfattet at deres mediedekning har hatt en lettere negativ vinkling, noe som ble tatt opp fra salen i løpet av debatten på lørdag:

– Dersom noen skal tas – om nå noen skal tas i det hele tatt – så er det Bergens Tidende, kom det fra salen.

Avisen, som var godt representert i salen, svarte seg uenig i «tiltalen» og etterlyste til sitt forsvar god kommunikasjon fra Bergen Assembly, noe Holm på sin side mente ikke var tilfellet.

Hauge på sin side anså debattene som har foregått som noe positivt, som en oppfyllelse av en rolle han forventet seg av triennalen, nemlig at den ville skape diskusjon i kunstfeltet, mens eventen faktisk foregår.

På tross av hissige debatter og en enighet om at kommunikasjon ut til publikum kunne vært bedre, synes det likevel å råde en bred enighet blant både panel og tilhørere på lørdagens debatt at Monday Begins on Saturday inneholder mye god kunst av et høyt internasjonalt nivå, kuratert på en god og samlet måte hvor innhold i kunsten står for inndeling, ikke form, og åpner for en fokusert refleksjon og tolking. Riktignok var lørdagens publikum for det meste bestående av medlemmer av «kunstsystemet», som Røed kalte det, men det kan likevel trygt konkluderes med at utstillingen oppfattes å inneholde gode opplevelser i tillegg til mer krevende og dels lukkede kunstverk.

– Jeg synes utstillingen er fantastisk. Den er bedre enn det meste jeg har sett av store internasjonale utstillinger i det siste, avsluttet Kjetil Røed.