Mandag publiserte Høyre og Fremskrittspartiet en politisk plattform for den kommende regjeringen. Her presenterer vi kulturpolitikken.
Det 75 sider lange dokumentet kalt «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet» er signert Sundvollen, 7. oktober 2013 og begynner med en innledende forklaring på hvilke verdier som ligger til grunn for den blåblå plattformen:
«Regjeringen vil bygge sin politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten. Regjeringens verdiforankring ligger i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv. Regjeringen vil skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ.»
Verdigrunnlaget er felles for samarbeidspartiene Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre og skal ligge til grunn for politiske satsninger og standpunkter. Etter innledningen presiseres viktige satsningsområder som «Konkurransekraft for norske arbeidsplasser», «En enklere hverdag for folk flest» og «Trygghet i hverdagen og styrket beredskap». Kultur nevnes ikke som viktig satsningsområde, men det er kanskje ikke så overraskende.
Kulturpolitikkens grunntanker
I kapittel 11, på side 51 i dokumentet, kommer kulturpolitikken. Her presiseres det at
«Kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv. Regjeringen vil derfor stimulere til vekst nedenfra fremfor å styre ovenfra. Maktspredning og mangfold skal styrkes gjennom desentralisering av beslutninger. Regjeringen vil bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte. Norge bør ha et profesjonelt kulturliv, med kulturuttrykk som holder internasjonal standard.
Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en konstruktiv måte. Den beste strategi for et sterkt og levende norsk språk er den daglige, frivillige bruken av språket. Evnen til samfunnsdeltakelse er særlig knyttet gode norskkunnskaper. Norskopplæring er derfor også en kulturpolitisk målsetting.
Regjeringen vil sikre barn og unge mulighet til gode kulturopplevelser, og vil blant annet satse på områder som korps, kor og ungdommens kulturmønstring.
Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur. Regjeringen vil sikre fortsatt gratis utlån av litteratur.»
Kulturpolitiske tiltak
For å oppnå dette vil en blåblå regjering gjennføre følgende tiltak:
* Gjennomføre en frihetsreform i kulturpolitikken. Reformen skal føre til økt maktspredning, høyere kvalitet og en bredere finansiering av kulturlivet. I denne forbindelse foretas også en gjennomgang av Kulturrådets arbeidsform og organisering.
* Føre en litteraturpolitikk der de viktigste målsettingene er å ivareta norsk språk og litteratur gjennom å legge til rette for god fremvekst av nye forfatterskap og tilgjengelighet for leseren.
* Reversere bokloven.
* Vektlegge kultur som næring i større grad og styrke mulighetene for entreprenørskap i kultursektoren.
* Forenkle regelverket for selvstendig næringsdrivende kunstnere.
* Støtte opp under begge målformene som hovedmål. Erstatte dagens rett til å få svar på egen målform med en rett for ansatte i staten og språknøytrale kommuner til å bruke sin egen målform.
* Styrke det nordiske språksamarbeidet.
* Sikre en sterk beskyttelse av åndsverk.
* Prioritere det frie feltet og frilansere.
* Legge til rette for at unge talenter skal få anledning til faglig utvikling, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, gjennom kulturskolene og deres samarbeid med blant annet frivillige aktører.
* Legge til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge.
* Styrke den private finansieringen av kulturlivet gjennom for eksempel gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser. Dette vil på sikt kunne redusere avhengigheten av offentlig finansiering.
* Gjennomgå bevilgningene på kulturfeltet for å sikre fornuftig ressursbruk og kvalitet.
* Utarbeide en plan for rehabilitering og vedlikehold av nasjonale kulturinstitusjoner.