Det store museumsproblemet

Lambda er det beste alternativ til nytt Munch-museum. Dessverre kan ofte det beste tape for kaosets tiltrekning.

I hovedstaden starter høsten omtrent som våren sluttet – med krangel om Munch. For de av oss som ønsker et nytt Munch-museum har det vært noen positive tegn. For en tid siden snudde partiet De Grønne og sa at de ville støtte det prosjektet som har størst mulighet for flertall, noe som gjorde at Lambda kun trengte én stemme for å få flertall.

Da var det de av oss som tenkte at det kanskje kunne finnes et par Arbeiderparti- eller SV-representanter som innså at deres partier bedrev kulturvandalisme og kanskje bryte ut. Dessverre skrev Aftenposten om det 22. august, noe som tvang Arbeiderpartiets Libe Rieber-Mohn til å gå ut 24. august og erklære Lambda steindødt – igjen.

Jeg kunne skrevet lenge og aggressivt om hvor umulig det er med AP, SV og FrP som har blitt enige om hva de er imot og støtter alternativer som det ikke er flertall for. Imidlertid ble det bestemt at man skulle utrede Tøyen og Tullinløkka, noe som nå gjøres. Det interessante poenget er at utredningen trolig vil vise at hverken Tullinløkka eller Tøyen er et like godt alternativ som Lambda.  Da blir spørsmålet om de rust-røde partiene har bestemt seg for å fortsette å holde Munch som gissel. FrP fordi de ikke vil ha et Munch-museum og de røde fordi de liker ingenting bedre enn å plage byrådet. Om ingen i AP eller SV snur er det kun et tidsspørsmål før byrådet må snu for at vi skal få et Munch-museum.

Dette kommer til å sitte langt inne fordi, med unntak av AP, har både SV og FrP vært for Lambda og snudd i opptakten til en valgkamp, for deretter å tape valget. Byrådet har ingen garanti for at de ikke skal gjøre det igjen når det nærmer seg valgkamp.  Så hvorfor stole på dem og risikere nok et nederlag?

Tullinløkka
Alle disse momenter er grunner til å være skeptiske til både Tøyen og Grønland. Men når det er sagt, av disse alternativer er Tøyen det dårligste. For det første ønsker Naturhistorisk museum å utvide, for det andre må man kanskje stenge museet i lang tid under byggeprosessen.  Det er faktisk vanskelig å finne et godt argument for Tøyen om man ikke tar det magiske byutviklingsargumentet i munnen.  Hvorfor det skal fungere nå når det ikke har fungert all den tid Munch-museet har ligget på Tøyen, og det ikke synes som et lokalt folkekrav å beholde museet, er utenfor min fatteevne.

Det gjør at vi står igjen med Tullinløkka.  Tilhengere av denne idéen, kunsthandler Hans Richard Elgheim, komponist Kjetil Bjørnstad og Petter Olsen, har åpenbart gjort noe av den samme analysen og den siste tiden hatt et aggressivt kjør i media. Prosjektet har en rekke svakheter. Det støttes kun av FrP og kan man egentlig stole på dem i saker som har med kultur å gjøre? Det blir neppe billig, og det er staten, ikke kommunen, som eier bygget. Derfor må man ha med staten på laget og danne en helhetsplan for området. Men her er det mange ukjente faktorer; vi vet ikke hva som skjer med Kulturhistorisk museum eller hva som skjer i Christian Augusts gate.

Når alt det er sagt, forslaget har i det minste et fundament av en god idé. Det vil gjøre at Nasjonalgalleriet er i bruk som museum, det ligger i nærheten av Munchs aulautsmykning og om man kunne fått plass til gullalder-maleriet i Historisk museum ville det kunne blitt et flott «Kunsthistorisk museum».  Det ville innebære at Nasjonalmuseet, før de flyttet inn i et nytt bygg, ga fra seg J.C. Dahl, Hans Gude, Adolph Tidemand og trolig også Christian Krohg, blant sine største trekkplastre. Men skal det være et museum, eller to, og hvem skal eie det?

Nei, det blir bare rot. Det beste alternativet er å plage rust-røde representanter, en etter en til samvittigheten tar dem, og håpe at noen til slutt gir etter for presset og bryter ut. Og slik relansere Lambda.