Weiweis politiske fotoarkiv

Lucas Lai turnerer med utstillingen Ai Weiwei – Interlacing. Nå vises utstillingen på Kistefos-Museet.

I 2010 begynte Lucas Lai å arbeide for Ai Weiwei med å lage utstillingen Ai Weiwei – Interlacing. Den er kuratert av Urs Stahel ved Fotomuseum Winterthur. Lai hadde ansvar for å finne praktiske løsninger og arbeidet tett med Weiwei i Kina. I disse dager kan man se utstillingen på Kistefos-Museet i Norge.

Det gjennomgående trekket ved utstillingen er Weiweis bruk av fotografiet som dokumentasjon. Verkene spenner fra 1983 og viser Weiweis fotografier fra han var ung student i New York og arbeidet med analoge kameraer, til han i dag som konseptuell kunstner ikke alltid tar bildene selv.

– Det var helt tilfeldig at jeg kom i kontakt med Ai Weiwei. Du forstår, jeg reiste rundt i Asia og måten jeg gjorde det på var couchsurfing. I Beijing kom jeg i kontakt med en nederlandsk dame som viste seg å være Ai Weiweis assistent. På det tidspunktet viste jeg ikke hvem han var, men jeg dro og besøkte hans studio.

Lai hadde ferie fra jobben som fotoredaktør i kunstmagasinet Interview Magazine.

– Da jeg var på besøk i atelieret til Weiwei var han ikke der, og jeg fortsatte min reise. To måneder senere kontaktet assistenten meg og lurte på om jeg kunne hjelpe dem med et prosjekt. Det var denne fotoutstillingen de begynte å planlegge og jeg flyttet til Beijing.

– Jeg kom til Weiweis studio, og da arbeidet cirka 15 stykker der. Det føltes ganske likt et designstudio. En god del arbeidet med arkitektur, for Weiwei arbeidet ennå med det. Noen var kunstneriske assistenter og en del arbeidet med utstillinger, slik som meg.

Etter at Weiwei ble satt i varetekt har de fleste utenlandske assistentene reist. Nå er alt annerledes.

Å sette sammen  

Han forteller at de fleste verkene var ferdige da han begynte å arbeide med utstillingen.

Lai snakker blant annet om dokumentasjonen av Weiweis projekt i Documenta 12, Fairytale Portraits (2007), da Weiwei sendte 1001 Kinesere til Documenta, og om Provisional Landscapes som Weiwei lagde i Kina mellom 2003 og 2008. Her dokumenterte Weiwei hvordan landområder ble forandret av voldsomme utbyggelser og historien utslettet. Og Earthquake (2008 – 2010) hvor Weiwei dokumenterer ødeleggelsene etter et jordskjelv i Sichuan-provinsen der 69 000 døde. Dette verket satte virkelig Weiwei i politikkens søkelys. Weiwei fikk selv hodeskader etter å ha blitt angrepet av politiet da stilte spørsmål om en rekke dødsfall på dårlige skoler.

– Idet vi laget utstillingen visste vi jo ikke hvilken størrelse vi skulle vise Provisional Landscapes i. Så jeg arbeidet frem forslag. Faktisk laget jeg en modell av utstillingen i Sveits.

Han forteller at Weiwei liker å arbeide så tett som mulig på det stedet han skal stille ut.

– Det var derfor jeg laget en modell i full størrelse hvor jeg så kom med forslag til størrelse på bildene.

Et av de større verkene på utstillingen var imidlertid ikke klart.

– Det verket som ikke var laget var Shanghai Studio (2010 – 2011).

For i 2008 ble Weiwei invitert av lokale politikere til å bygge et studio i Shanghai. Umiddelbart etter at bygget var ferdig kunngjorde myndighetene at bygget var ulovlig og alle spor etter det ble slettet.

– Dokumentasjonen av studioet bestemte vi oss for å ta med i utstillingen. Jeg gikk igjennom alle fotografiene og kom med forslag til hva vi skulle ha i utstillingen – men som du ser – det er jo en ganske enkel komposisjon.

Ordne bloggfotografiene

Og det var dét som var en av Lai sine hovedoppgaver, å systematisere verk.

– Jeg gikk igjennom bloggfotografiene, som viser forskjellige dagligdagse scener fra Kina. Det var cirka 200 000 av dem, og jeg ante ikke hva jeg ville finne. Men etter vært satte jeg opp en liste over kategorier og plukket ut cirka 60 000, noe Weiwei mente var for mange. Så da kuttet vi det til 30 000. I dag er det cirka 15 000.

Bloggen ble stengt i 2009 og siden er de fleste bildene konfiskert.

Fra New York til Beijing

Utstillingen Interlacing har også en historisk twist. Den viser de analoge fotografiene Weiwei tok mens han bodde i USA og New York fra 1981 til 1993 og rett etter at han flyttet hjem til Beijing.

– Bildene fra USA er blitt vist før i Kina, men bildene fra Beijing vises for første gang her i Norge. Vi tenkte det kunne være interessant å vise en fortsettelse av hans analoge arbeid fra USA.

Fotografiene fra New York viser Weiweis liv i kunstmiljøet. Fra 1988, da Weiwei begynner å bli politisk, blir de mørkere. Her finner man bilder av arrestasjoner, demonstrasjoner og immigranters harde kår. Et av bildene er faktisk et nærbilde av Bill Clinton på hans siste rally i New York.

– Jeg synes disse bildene er veldig spennende, også personlig, da Weiwei bodde i samme nabolag (East Village) som jeg bor i. De gir et blikk tilbake på New York for 20 år siden.

Han understreker at disse fotografiene også er interessante fordi de er tatt av Weiwei.

– De andre bildene er jo ofte tatt av en fotograf, mens bildene fra New York og Beijing er tatt av ham selv.

For i Beijing fortsatte Weiwei å skildre sitt miljø som i New York. Her er det derimot det hurtig fremvoksende kinesiske kunstmiljøet som vises.

– På en måte viser det et mer artistisk forhold til fotografiet en de senere bildene som er mer dokumentasjon.

– Faktisk fikk aldri Ai Weiwei se bildene fra Beijing. Han har kun fått høre om utvalget fordi han kom i husarrest før vi var ferdige.

I dag er bloggen til Weiwei stengt og han kommuniserer via Twitter. Lai regner med at myndighetene vet om hans virksomhet, men at de tolererer det.

– De må vel ha bestemt seg for ikke å gjøre noe. De vet at så lenge han har tilgang på elektronikk vil han kommunisere. Det er jo et av hans prosjekt, å vise at teknologi handler om å kommunisere.

Utstillingen Ai Weiwei – Interlacing vises på Kistefos-Museet frem til 7. oktober.