Hong Kong som ny asiatisk kunsthovedstad?

Verdens store gallerier flokker til Hong Kong – og nå skal en svenske gi byen sitt eget gigantiske kunstmuseum. Byen etablerer seg som et maktsenter i regionen.

HONG KONG: – Vi vil forvandle idéen om et museum i vår tid, sier Lars Nittve der han sitter på et lyst kontor 29 etasjer over bakken.

Mannen som var Tate Moderns første direktør og var ansvarlig for fordoblingen av publikum ved Moderna Museet de siste årene, ser nå utover et annet landskap: det asiatiske kunstmarkedet. Som sjef for museet M+ skal han bringe de lokale kunstnerne ut til verden og verden til Hong Kong fra og med åpningen i 2017.

M+ er siste tilskudd i rekken av store kunstprosjekter i Hong Kong, og nå snakker alle om den store boomen i byens kunstverden. Merkelappen «kunsthovedstad» har blitt hyppig brukt i forbindelse med åpningen av en filial av London-galleriet White Cube, som blant annet først gjorde Damien Hirst kjent. White Cube åpner nå sitt første galleri utenfor Storbritannia i Hong Kong.

I den industrielle bygningen med grått murgulv, kritthvite vegger og plettfri aircondition, henger 22 bilder signert verdenskjente Gilbert & George, fra deres nye serie London Pictures. Serien består av tusenvis av nyhetsoverskrifter samlet fra engelske aviser, som 10 fans knifed in Chelsea battle og Grandad killed by speeding cop car.

White Cubes Asia-direktør, Graham Steele, sier at det er flere grunner til at de valgte seg Hong Kong:

– Hong Kong har et levende marked og er en døråpner for hele regionen. Det fantes en ledig plass i det kulturelle landskapet, fordi det er få store kunstmuseer og stiftelser her. M+ vil bli fantastisk og dynamisk, men det er flere år unna, og i mellomtiden var det ingen plass der lokale og turister kunne nyte utstillinger i verdensklasse, på et nivå som White Cube er kjent for, sier han.

Størst i verden

Fra kontoret sitt på Kowloon-siden ser Nittve ut på tomten som skal huse M+ og det overordnede prosjektet West Kowloon Cultural District, signert Norman Foster. Området har en fantastisk utsikt mot Hong Kong Island, finanssenteret i byen. Rett ved siden av skal de nye hurtigtogene mellom Kina og Hong Kong stoppe opp og trekke publikum inn.

Nå vil den svenske direktøren igjen skape et museum i toppklasse, med fokus på visuell kultur fra det 20. og 21. århundre.

– Vi skal skape et museum som tar vare på det beste fra de beste museene, men det skal ikke være en kopi av vestlige museer. Her er det en annen historie og et annet publikum. Det skal kunne nevnes i samme åndedrag som MOMA og Tate Modern, sier han.

Andre høyprofilerte gallerier som Gagosian, Ben Brown Fine Arts og Edouard Malingue har også åpnet i Hong Kong de siste to årene, mens kjente kunsthandlere med mye Asia-erfaring, som Sarthe Gallery og Hanart TZ, har vært i byen lenge. I tillegg planlegger også Galerie Emmanuel Perrotin, Platform China, Pearl Lam og Simon Lee å åpne gallerier i byen.

Også auksjonsgiganten Sotheby’s annonserte nylig at de vil åpne en egen avdeling i byen. Dette er kanskje ikke så overraskende, siden byen er det tredje største auksjonsmarkedet for kunst, etter New York og London. I 2008 fikk Hong Kong sin egen kunstmesse, ART HK, som i fjor ble delvis kjøpt opp av selskapet som organiserer de store kunstmessene Art Basel og Art Basel Miami, for en ukjent sum. Dette understreket ytterligere det asiatiske kunstmarkedets posisjon. 260 ledende gallerier fra 38 land stilte ut på messen, som med 63.000 publikummere per dag er den største kunstmessen i verden.

Høyner temperaturen

 – Asia er nå en primærdestinasjon for hele verden, spesielt kunstmarkedet. Vi var noen av de første som satset på kunst i verdensklasse her, sier Shirley Yablonsky, direktør ved Opera Gallery, som feirer åtteårsjubileum i byen denne våren.

På veggene henger det ypperste av klassisk og moderne kunst – et av Damien Hirsts prikkebilder, en teaterrekvisitt fra 1944 signert Salvador Dali, Picassoer og verk av kinesiske kunstnere som Wang Guangyi. Galleriet følger nøye med på hva som skjer i det europeiske kunstmarkedet og tilpasser seg etterspørselen fra kundene.

– Den kinesiske kunstscenen boomet her da vi først startet opp. Det var det eneste folk ville ha. Deretter kom det en periode med Warhol-mani. Ettersom Tate Modern nå har en retrospektiv utstilling med Yayoi Kusama, kommer vi også til å stille ut verk av henne i mai. Klientene kommer først, smiler hun.

Flere gallerier opplever at optimismen fra kunstmessen og auksjonssalene smitter over på dem. Lars Nittve har sett kunstscenen i byen vokse seg stor de knappe fjorten månedene han har vært her.

– Hvorfor ser man nå denne såkalte «kunstboomen» i Hong Kong? Er det på grunn av større interesse blant publikum? Eller at man innser at kunst kan være «big business»?

– Man vet aldri hva som er hønen og egget i slike prosesser. Men det jeg tror er drivkraften bak, er forståelsen av at Hong Kong er den beste plassen for kunsthandel. Både logistisk sett, og i forhold til at det er null skatt og moms på kjøp og salg av kunst. De fleste kinesiske gallerier har Hong Kong-filialer eller gjør sine internasjonale transaksjoner her. Byen er viktig for hele regionen, forklarer Nittve.

Den svenske direktøren framhever også gjennomstrømmingen, det engelske språket og nærheten til Kina som viktige faktorer.

– Hong Kong er lett å forstå, det er lett å være her. Det er en internasjonal møteplass, en av verdens tre store metropoler, sammen med New York og London. Og det er et faktum at nå som M+ begynner å komme på horisonten, så påvirker det kunstscenen her. Vi hjelper til med å høyne temperaturen, sier han.

Få kjente lokale kunstnere

Men ekspertene mener det er én svakhet ved Hong Kongs kunstscene – og det er at den ennå ikke har formet en sterk regional identitet. Byen har få store kunstinstitusjoner og gir lite støtte til lokale kunstnere, samtidig som byen har verdens dyreste eiendomspriser. Der Beijing og Shanghai har sterke regionale stemmer, er det få Hong Kong-kunstnere som har posisjonert seg i verdensmarkedet ennå.

– Det er få kunstnere som kan ha en lang karriére i Hong Kong. Men byen er perfekt for unge kunstnere. Det er en spesiell energi her, med mange galleriåpninger hver uke, og mange muligheter både for kommersiell og ikke-kommersiell kunst, mener Sarah Lai, en av de få Hong Kong-kunstnerne som kan leve av kunsten sin.

Hun er født og oppvokst her, var nominert til Asia Sovereign Art Prize i 2011 og blir representert av Gallery EXIT.

– Flere av de store galleriene fokuserer på store vestlige navn, som Damien Hirst og Gilbert & George. Får lokale kunstnere nok plass?

– Det er bra at det blir stilt ut vestlig kunst i verdensklasse her, det gir mer kunnskap og inspirasjon. I tillegg kan de lokale galleriene se hvordan internasjonale gallerier arbeider. Det er uansett nok plass i lokale gallerier for Hong Kong-kunstnere, sier Lai.

Lars Nittve mener det er stort potensiale i flere av kunstnerne, men at de trenger en plattform.

– Jeg tror M+ kan gi et sterkt søkelys på dem. Da jeg bygde opp Tate Modern i sin tid, var det en håndfull engelske kunstnere, en til to generasjoner, som var basis. Det ble i sin tid en katalysator for kunsthandel i London, og på samme måte fikk kunstnerne stor suksess.

– De lokale galleriene har skjerpet seg, skaffet seg bedre lokaler og profesjonalisert sitt arbeid. Etter hvert som galleriscenen blir bedre, kommer kunstnerne til å få mer oppmerksomhet. Det finnes en håndfull kunstnere her som kan dukke opp på den internasjonale kunstscenen, mener Nittve.

Barn av sted og tid

Svensken vil ennå ikke røpe hvilke verker og kunstnere som er, eller planlegges, innkjøpt til M+.

– Vi skal selvsagt ha den beste representasjonen av kunst fra Hong Kong og landene rundt. Deretter Kina, Asia, Vesten.

Nittve forklarer ved å tegne sirkler på et ark – innerst Hong Kong og områdene rundt som kjerne, så videre utover, i større og større sirkler.

– Fordi dét er kjernen vår, får vi et annet perspektiv enn de vestlige museene. Museer er barn av et sted og sin tid, og bør reflektere det.

Han vil skape en historisk sammenheng for samlingen med hovedvekt på 1979, da Kina åpnet opp, og fremover. M+ skal tilby den beste samtidskunsten fra Asia, så vel som store vestlige navn.

– Hvordan skal de ulike kunstbegrepene fungere sammen?

– Kunstbegrepet er blitt en paraply. Musikk kan være lydkunst, teater kan være performance, film kan være visuell kunst. Flere kunstformer har oppstått i samspill med hverandre. Vi vil fange opp den tendensen. Samtidig skal vi respektere at det finnes en designhistorie, en filmhistorie, en musikkhistorie. Men disse kategoriene er ikke gitt av naturen, de er skapt i Vesten og er ikke like sterkt forankret her i Asia, sier han.

– Det skal være et museum for visuell kultur. Så kan man si: «MOMA er også det». Men der er det tykke vegger som skiller museene, både bokstavelig og symbolsk. Det er lite samarbeid mellom de ulike uttrykkene. Jeg vil skape et museum som skal handle om dialog mellom dem.

Pessimistiske japanere

– Vil Hong Kong kunne tilby både store kunstnere, gallerier og museer i verdenklasse, og med det krones til Asias nye kunsthovedstad?

Graham Steele ved White Cube mener vi må vente og se:

– Det er så mye potensiale her og kunstscenen har blitt utviklet av fantastiske lokale kunsthandlere, kunstnere og samlere. Utfordringen vil bli å vokse organisk, samtidig som man holder tritt med den store etterspørselen etter kulturell utvikling med høy kvalitet, sier briten.

Nittve viser til sine japanske kolleger for svar. For noen uker siden var han i Tokyo, som han innrømmer har en mer sofistikert kunstscene enn Hong Kong. Men hans japanske kolleger så pessimistisk på fremtiden.

– Selv om Japan har en lengre kunsttradisjon, trodde de ikke Tokyo kom til å bli Asias kunstsentrum. Det er for innovervendt. De var overbevist om at Hong Kong kommer til å ta den posisjonen.