Torsdag 29.03.12 åpner Nordnorsk Kunstmuseum tegneutstillingen Higher Ground. Kurator Lise Dahl forteller om utstillingen som har et hovedfokus på 2000-generasjonens kunstnere.
Sverre Malling, “Higher Ground”, 2008 (Nordnorsk Kunstmuseum)
– Higher Ground er en utstilling som fokuserer på tegning som uttrykksform. Utstillingen er ment som en hyllest til tegningen og retter søkelys på de senere års renessanse innenfor genren, med hovedfokus på 2000-generasjonens kunstnere som har tatt mediet til seg.
Det forteller Lise Dahl, kurator for utstillingen Higher Ground. Utstillingen består av nærmere 40 verk av 26 forskjellige kunstnere. Felles for alle kunstnerne er at de arbeider med tegning som primær uttrykksform og i tradisjonell håndverksmessig forstand.
– En annen målsetning med utstillingen har vært å se de forskjellige generasjoners uttrykksmåter i forhold til hverandre, så utstillingen omfatter verker fra sent 1800-tall og frem til i dag.
Higher Ground er laget i regi av Nordnorsk Kunstmuseums landsdelsdekkende program og skal etter visning i Tromsø turnerte i landsdelen.
– Ved å vise utstillingen her på huset fikk vi også mulighet til å vise den i et større format.
Det passet godt fordi utstillingen er basert på museets samling, hvor det også er kjøpt inn en god del tegninger de siste 10 årene.
– Nordnorsk Kunstmuseum har hatt fokus på innkjøp av tegning de senere årene, og flere av tegningene som er med i utstillingen er nyervervet av museet.
Håndverket i tegningen
– På Nasjonalmuseet kan man også se utstillingen Prisme, som også tar for seg tegning?
– Ja, Nasjonalmuseet har en annen innfallsvinkel enn oss. Nasjonalmuseet viser tegning i en mer utvidet form med fokus på tegning fra 1990 til i dag. I Higher Ground har vi denne gang valgt å vise tegning innenfor en smal definisjon, nemlig det håndsverksbaserte, og samtidig i et videre historisk perspektiv.
Dahl påpeker i denne sammenhengen at utstillingen ikke tar for seg tegning i det utvidede feltet, som for eksempel animasjon, film og video.
– Vi viser blant annet arbeider av Theodor Kittelsen (1857–1914) og Kaare Espolin Johnson (1907–1994) hvor vi får innblikk i illustrasjonskunsten fra slutten av 1800-tallet og utover. I Rolf Neschs (1893–1975) og Iver Jåks (1932–2007) arbeider møter vi vitalitet og ekspressivitet, og i Jan Groths (f. 1938) og Inger Johanne Gryttings (f. 1944) arbeider gjenkjennes et modernistisk formspråk.
Iver Jåks, “Min kravfulle sanselighet”, 1981 (Nordnorsk Kunstmuseum)
Dahl viser videre til at utstillingen også fokuserer på den figurative tradisjonen og viser Odd Nerdrums (f. 1944) og Even Richardsons (f. 1961) tilnærming til den klassiske akademitradisjonen.
– Man kan vandre gjennom utstillingen og se den i et historisk perspektiv, men uten at den er i direkte kronologisk rekkefølge.
– Har det vært et mål å vise en progresjon?
– Det har vært et mål å vise forskjellige innfallsvinkler i forskjellige generasjoner. Vi viser altså Kittelsen, men også det mer modernistiske med Jan Groth, og frem til dagens tegnere som har en helt annen erfaringsbakgrunn og innfallsvinkel til mediet. Dette gir mer bredde og det er fint å likestille de gamle med de nye.
– Vi har holdt oss innenfor den tradisjonelle tilnærmingen og hadde lyst til å vise mangfoldet innenfor en så streng definisjon.
– Trekker dere paralleller mellom den samtidige og den historiske kunsten?
– Vi kan jo ikke utelukke at dagens tegnere har latt seg inspirere av tidligere tegninger, for eksempel kan du trekke linjer fra Kittelsens skumle Draugen, til Sverre Mallings fokus på forgjengeligheten i naturen.
Romantisk og konseptuell dragning
Du skriver i katalogen at det finnes en romantisk og en konseptuell dragning innenfor samtidstegningen. Kan du fortelle om det?
– Vi har jo trukket frem denne 2000-generasjonen som kan sies å dele seg i to retninger: kunstnerne som arbeider konseptuelt, og de som har en mer romantisk tilnærming.
Innenfor det konseptuelle kan vi trekke frem for eksempel Sigfrid Hernes (f. 1956), Ane Mette Hol (f. 1979), Ane Graff (1974), Hanne Lydia O. Kristoffersen (f. 1964) og Hans Kristian Borchgrevink Hansen (f. 1985).
– Dette gjelder naturligvis også diskursen rundt tegningen; kunstnerne bruker mediet til å diskutere samfunnet, og temaer som for eksempel kjønnsroller.
Den romantiske tilnærmingen tar opp tematikk fra mytologi, metafysikk og spiritisme, og Dahl forteller at dette kan sees i verkene til for eksempel Sverre Malling (f. 1977), Marit Wulff Andreassen (f. 1971), Marianne Darlèn Solhaugstrand (f. 1975) og Rina Charlott Lindgren (f. 1983).
– Nå har vel også Marianne Darlèn Solhaugstrand arbeidet med kjønnsroller?
– Ja, du kan ikke kategorisere så sterkt; Marianne Darlèn Solhaugstand har jobbet med kjønnsroller og Sverre Malling har vært innom abstraksjon. Men det er det som kjennetegner den nye generasjonen – de bryter kategorier. Og der har Ole Jørgen Ness og Bjarne Melgaard vært viktige pionerer. De er også representert i utstillingen.