Utstillingen collection in black n white er Christina Leithe H.s andre soloutstilling på Galleri Maria Veie. Utstillingen, som vises fra 2.mars til 1. april, viser 255 små fotografier satt sammen til et billedarkiv, og to forstørrede fotografier fra arkivet. Bildene forteller historien om en reise gjennom ulike landskap og med en fiktiv forteller.
Christina Leithe H, “desolate landscape”, (2012).
– Hvem eller hva er du inspirert av i ditt kunstneriske arbeid?
– Ofte starter mine prosjekter i en personlig fascinasjon for mennesker jeg møter og deres historier. Det kan også være historier jeg blir fortalt eller har lest. Det som særlig interesserer meg er menneskelige relasjoner og hvordan grupper og samfunn påvirker det enkelte individ. På den måten har jeg nesten en sosial-psykologisk tilnærming til emner jeg tar opp.
–Hvordan vil du beskrive din måte å arbeide med fotografi?
– I mitt arbeid med fotografi har jeg brukt ulike metoder og tilnærminger. I tidligere prosjekter som As Eve (2007) og Testshot / Flaneurie (2009) har jeg jobbet med kontrollerte iscenesettelser. Det gjør jeg ikke i mitt siste prosjekt collection in black n white på Maria Veie. Her har jeg brukt dokumentarfotografi som sjanger. Senere i prosessen har jeg komponert bildene som i en fiktiv fortelling ut ifra motivvalg, rekkefølge etc. Jeg jobber ofte med å skape fortellinger som kombinerer flere sjangere innenfor en serie, eller ved å sette dem opp mot hverandre. Men på denne utstillingen har fortellingen form som et billedarkiv.
– I utstillingen collection in black n white skaper bildene en fortelling gjennom en rekke landskap. Hva er det for en fortelling?
– Fortellingen har sin opprinnelse i en reise jeg gjorde det året bildene ble tatt. Det er ikke en lineær fortelling, og den har ikke én start eller ett sluttpunkt. I stedet skildrer den en reise bort fra et savn og en følelse av tomhet. Fortellingen er en visuell prosessering av følelser som har vært vanskelig å sette ord på. Motivene er tilfeldige landskap og steder jeg har vært, men historien jeg skaper i redigering inneholder ikke den samme tilfeldigheten. Den er skapt ut fra motivenes stemming og underliggende referanser til minner, symboler og betrakterens forventninger.
– Du er opptatt av melankoli i din fortelling. Hva slags melankoli er du interessert i å skildre?
– Jeg har vært interessert i å uttrykke en melankoli som nærmer seg en depressiv tilstand eller tomhet. Melankoli er for meg en interessant følelse å arbeide med fordi den utfordrer samtidens idealer om selvet som sunt, sterkt, engasjert og i kontroll. Når jeg arbeider med melankoli i dette prosjektet handler det ikke om å skildre en romantisk eller nostalgisk tilstand, men en mer rå og tom følelse som oppstår ved tap av kontroll og engasjement for omverdenen.
Christina Leithe H, “collection in black n white”, (2012), installasjonsbilde
– Dette er første gang du stiller ut dine bilder i arkivform. Hva kan arkivet fortelle som form?
– Jeg ville bruke arkivet til å sette bildene i et system som kunne gi en ramme til en stemningsdrevet og ikke-lineær fortelling. I et arkiv samler man det som er verdt å ta vare på, og som man samtidig vil legge bak seg, stue bort – legge lokk på. Arkivformen kan både sette et punktum for en hendelse og samtidig bevare den for offentligheten i fremtiden. Det er på en måte litt paradoksalt. For meg har arkivet på utstillingen både en referanse til det private fotoalbumet og til et offentlig arkiv. På den måten, tror jeg, at en personlig historie kan bli en del av en felles historieskriving om et kanskje litt tabubelagt emne.
– Hva er det svart/hvitt-fotografier kan?
– Det er mange som forholder seg romantiserende til svart/hvitt fotografi som “autentisk” fotografi. Jeg gjør ikke det. Jeg har alltid jobbet med s/h bilder. Dette er hva jeg kan. For meg fungerer s/h som en type filter som kan binde historier sammen. S/h har den egenskapen, syntes jeg, at man kan bringe sammen ulike motiver inn i samme språk, stemning eller lys. Jeg er alltid bevisst ulike referanser tilbake i fotohistorien, men både referanser og språk opptrer forskjellig fra prosjekt til prosjekt.
– Hvilken opplevelse vil du gi videre til publikum?
– Jeg ønsker ikke at publikum skal ha en fiksert opplevelse, men det jeg ønsket å formidle var en form for tap og tomhet som ligger i melankoli og i en depressiv tilstand. På utstillingen opplevde jeg at mange gjenkjente stemningen i bildene og at de gjerne ville snakke om dem etterpå. De to store fotografiene i utstillingen collection in black n white skal skape en stemning i rommet. Jeg ser dem som bilder man blir stående ovenfor men ikke kommer helt inn i. Vil man videre må man bruke tid i arkivet!
– Hva er ditt neste prosjekt?
– For tiden arbeider jeg med å lage en stumfilm basert på montasje, animasjon og stillbilder. Det er en ny og spennende arbeidsmetode for meg. Filmen skal handle om en voyeur som i sitt forsøk på å komme nærmere objektet for sitt begjær begynner å abstrahere det eller den hun ser på. Abstraksjon og kropp er to stikkord for meg i dette arbeidet.
Christina Leithe H. (f. 1978 i Larvik) er utdannet kunstner i Norge, Sverige og Skottland, og ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Malmö i 2006. Hun har stilt ut foto og video i Danmark, Norge og internasjonalt. Blant annet på Museum Winterthur Sveits og Fotogalleriet i Oslo. I tillegg har hun vært redaktør for kunstmagasinet Spesial Nord siden 2009. Christina Leithe H. bor og arbeider i Oslo.
Relatert artikkel: Flanerende kvinner, essay om Christina Leithe Hansens kunstnerskap av André Gali