Manifesta 9 finner sted i kullgruvebyen Genk og tar for seg problemstillinger knyttet til industriell kapitalisme og omstruktureringer i økonomien.
Hedwig Fijen, direktør for Manifesta. Foto: André Gali
– Manifesta er den eneste europeiske biennalen og den eneste bevegelige biennalen, forteller Hedwig Fijen, Manifestas direktør.
I forbindelse med The Armory Shows VIP-program har Noah Horowitz, avdelingsdirektør for samtidskunst på The Armory Show, invitert Hedwig Fijen til å presentere Manifesta 9 for et amerikansk publikum.
– Manifesta ble startet i etterkant av den kalde krigen som en reaksjon på at kuratorer fra vesten ikke reiste til tidligere øst-europa for å besøke kunstnere. De dro til Wien, men ikke videre over grensen til Tsjekkoslovakia eller Ungarn, forklarer Fijen.
Derfor ble det startet en biennale som skulle være europeisk og bevegelig, i en ny by og et nytt land hver gang, som en motsats til den stedsspesifikke biennalemodellen.
– Målet med en bevegelig biennale er at den skal bidra til å bygge ned grensene mellom øst og vest. Det at biennalen er bevegelig er også en måte å respondere på den variasjonen i sosiale, politiske og geografiske betingelser som finnes i Europa, utdyper Fijen.
Siden oppstarten av Manifesta i 1996 har biennalen funnet sted i Rotterdam, Luxembourg, Ljubiana, Frankfurt, Donostia – San Sebastian, Nicosia, Trentino-Alto Adige og Murcia-regionen. I år holdes biennalen i den tidligere kullgruvebyen Genk i Belgia.
I et belgisk kullgruveområde
Årets Manifesta har tre kuratorer; Cuauhtémoc Medina fra Mexico som tidligere har jobbet som kurator ved den latinamerikanske avdelingen på Tate Modern i London, Katarina Gregos fra Hellas som kuraterte den danske paviljongen på Veneziabiennalen i fjor og den britiske kunsthistorikeren Dawn Ades som er tidligere styremedlem ved Tate og medlem av The British Academy.
– Medina er hovedkurator og han inviterte inn Gregos og Ades til å assistere ham. Det kuratoriske konseptet han har valgt å jobbe etter kaller han The Deep of the Modern. Han ønsker med utstillingen å skape en kompleks dialog mellom forskjellige lag av kunst og historie.
Utgangspunktet er det geografiske stedet hvor biennalen finner sted; den tidligere kullgruveregionen i det nordøstlige Belgia.
– Utstillingen vil finne sted i Waterschei, en nylig restaurert kullgruve. Den er del av et landskap med fabrikker, kanaler og jernbane bygget for å tjene kullindustrien.
Gjennom å ta utgangspunkt i områdets historie vil utstillingen belyse ulike problemstillinger knyttet til industriell kapitalisme som et globalt fenomen.
Samtidskunst, historisk kunst og arv
– Det kuratoriske konseptet har gitt seg utslag i en tredelt modell der det er en seksjon for samtidskunst, en seksjon for kunsthistoriske verker og en seksjon for arv, forteller Fijen.
Seksjonen for samtidskunst vil ta for seg “Omstruktureringens poetikk”, som Fijen beskriver som en avdeling hvor kunstverkene skal gå i dialog med bygningen og hvor fokuset er på hvordan estetikken i verkene avspeiler “økonomiske omstruktureringer” i verdensomspennende produksjonssystemer.
– De historiske kunstverkene faller innenfor kategorien “Kullets tidsalder” og inkluderer verker fra 1780 til 1930. Disse er valgt ut på bakgrunn av at de har et direkte estetisk forhold til den industrielle tidsalder. For eksempel gjennom motiver som viser kullarbeidere, forklarer hun.
Den tredje seksjonen kalles “17 tonn” og skal utforske kulturell produksjon som kommer ut av felles hukommelse. Denne utstillingsdelen blir en serie samarbeid mellom individer og institusjoner for å ivareta og aktivere den fysiske og konseptuelle arven fra kullutvinningen.
Manifesta 9 åpner 2. juni og varer til 30. september i byen Genk i Limburg i Belgia.