Det er en stadig tydeligere tendens til at utstillingsrommet er rom for andre handlinger enn bare å betrakte kunstverk. I helgen ble den 48 timer lange utstillingen Freq_Out Eight vist på Moderna Museet i Stockholm, som langt på vei fungerte som et sted for restitusjon for publikum.
Freq_Out Eight på Moderna Museet, Stockholm 17.-19. februar 2012. Foto: Monica Holmen
Messene SuperMarket og Market gikk av stabelen i Stockholm i helgen. Parallelt ble både Gallerinatt og Freq_Out Eight arrangert. Sistnevnte sto for helgens avkobling.
Lydinstallasjonen Freq_Out Eight besto av lydkunst spilt på tolv ulike frekvenser, skapt på stedet, og avspilt parallelt i syv saler på museet. Prosjektet er initiert av Carl Michael von Hausswolf, og på Moderna Museet deltok tolv kunstnere som primært arbeider med lyd. Blant disse var den norske kunstneren Jana Winderen som arbeider med lyden av det marine livet under vann.
I tillegg til at de ulike lyder ble spilt av, var de forskjellige salene flombelyst i ulike farger. Det var en grønn sal, en rød, en blå, en gul sal. Sofaer var satt ut og tepper lagt på gulvene. Forfriskninger ble solgt i baren. Med andre ord, forholdene lå til rette for en svært behagelig og annerledes museumsopplevelse, som mer enn andre museumsopplevelser inviterte til og la opp til interaksjon med andre betraktere. Og det mest fascinerende; Moderna Museet holdt åpent kontinuerlig i 48 timer, fra klokken sju fra fredag kveld til klokken sju søndag kveld. Lørdag og søndag morgen kunne man få frokost.
Freq_Out Eight på Moderna Museet, Stockholm 17.-19. februar 2012. Foto: Monica Holmen
Relasjonelt restitusjon
Med saler badet i lys i ulik farger er trolig den islandske kunstneren Ólafur Eliasson den første mange tenker på. Eliasson legger dog som forutsetning av betrakteren er medskaper; spørsmålet er i hvilken grad man er det i denne sammenhengen. Lyden og lyset er jo allerede der. Så kan man jo spørre seg om interaksjonen mellom de besøkende i seg selv også fungerer som et kunstverk? For dette var utvilsomt gode rammer for «den gode samtalen». Og med tomme rom og samtalepartnere går assosiasjonene videre til Tino Sehgals tomme rom hvor kunstverket er den samtalen som oppstår mellom besøkende og en guide.
Det som likevel er interessant å merke seg er hvordan kunstprosjekter og åpninger oftere legger opp til sosiale aktiviteter utenom selve det å se på kunst. Noen serverer mat utover forfriskninger, med den konsekvens at galleriet blir et sted man drar for å spise. Moderna Museet dro det lenger, og med bar, matservering, døgnåpent og muligheter for frokost gjorde om utstillingsrommene til en lounge, et utested. I 48 timer kunne publikum sitte godt, nyte en øl og løse verdensproblemene. Og lade opp til en ny runde på SuperMarket og Market.
Freq_Out Eight på Moderna Museet, Stockholm 17.-19. februar 2012. Foto: Monica Holmen
De deltagende kunstnerne på de ulike frekvensene var:
0-25 Hz: JG Thirlwell (US/USA)
25-65 Hz: Per Magnus Lindborg (SE)
65-90 Hz: Jana Winderen (NO)
90-140 Hz: Maia Urstad (NO)
140-180 Hz: Brandon LaBelle (USA)
180-250 Hz: Tommi Grönlund/Petteri Nisunen (FIN)
250-350 Hz: Finnbogi Petursson (IS)
350-500 Hz: Franz Pomassl (AUT)
500-1000 Hz: Christine Ödlund (SE)
1000-2000 Hz: Jacob Kirkegaard (DK)
2000-5000 Hz: Mike Harding (UK)
5000-12000 Hz: Kent Tankred (SE)
Freq_Out Eight på Moderna Museet, Stockholm 17.-19. februar 2012. Foto: Monica Holmen
Freq_Out Eight på Moderna Museet, Stockholm 17.-19. februar 2012. Foto: Monica Holmen
Freq_Out Eight på Moderna Museet, Stockholm 17.-19. februar 2012. Foto: Monica Holmen