Åpne refleksjoner | KUNSTforum

Hvordan kan kunst bidra til å finne nye måter å kommunisere klimaforandringer? Hvorfor ble Vegaøyene fraflyttet? Slike spørsmål behandles i separatutstillingen til Bodil Furu og gruppeutstillingen ”PolArt 2012” som for tiden vises hos Tromsø Kunstforening.

Oversikt fra utstillingen ”PolArt 2012”. Foto: Monica Anette Svorstøl.

PolArt er et prosjekt som hvert år gir fire kunstnere mulighet til å delta på tokt og ekspedisjoner med norske forskningsskip i havområdene rundt Svalbard. ”PolArt 2012” (20. januar – 26. feb.) er den femte utstillingen på rad, med fire verk av kunstnerne Linn Halvorsrød, Lars Korff Lofthus, Joar Nango og Birgitte Sigmundstad. I et prosjektsamarbeid mellom forskernettverket ARCTOS, Troms Fylkeskultursenter og Tromsø Kunstforening, legges det til rette for interessante møter mellom forskere og kunstnere. Et av målene er å engasjere kunstnere i selve forskningen, i naturvitenskapens metoder, interesseområder og presentasjonsformer. I utstillingen presenterer Linn Halvorsrød to lydverk med opptak fra omgivelsene, nærere bestemt båtmotor og vann, fotografi på tv-skjerm og tegninger av havet.

Lars Korff Lofthus ”Store norske” beiset og klarlakkert bjørk, våpenmekanikk (kraag), trompet, stativ og sceneteppe av rød fløyel. Foto: Monica Anette Svorstøl.

Lars Korff Lofthus har laget et gevær med trevirke av bjørk og deler av en trompet. Joar Nango har laget en stor arkitektonisk skulptur av Tromsøpalmer, og Birgitte Sigmundstad viser et videoverk basert på iscenesatte rekonstruksjoner av eget dokumentarisk filming av samtaler og opplevelser under sitt tokt utenfor Svalbard.

Bodil Furu ”Opera” (2008) 35 mm film 12 minutter. Foto: Monica Anette Svorstøl.

Bodil Furus dokumentariske filmer er ofte virkelighetsnære om vanlige folks tanker og erfaringer, og personlige beretninger om opplevelser av samtiden. ”Summen av det vi kunne hatt” (20. januar – 25. mars) er den største separatutstillingen med gamle og nye verk fra kunstnerens produksjon de ti siste årene.

Blant de elleve filmene vises Furus to store filmverk Opera (2008) og helt nye Fjell som faller (2011). Førstnevnte fanger alt som skjer av arbeid bak i scenen i kulissene hos Folketaterbygningen rett før den gamle norske operaen flyttet ut. Sistnevnte omhandler to kvinners fortellinger om et liv på Vegaøyene på Helgelandskysten, før de som siste fastboende forlot hjemstedet på 1980-tallet. Furus skildring av de to kystkvinnene og det avfolkede øysamfunnet lar allmenne og eksistensielle spørsmål stige til overflaten.