Pink Army er et street-art prosjekt som har politikk og ikke profitt på agendaen. I oktober invaderte de Strøget i København med dansende stormtropper.

Pink Army på Strøget i København. Foto: Jack Høier
I København blomstrer den stuerene street art-scenen som aldri før. Kunstnere som HuskMitNavn har for lengst vunnet innpass hos kunstgalleriene, dagbladet Politiken har sin egen street art-seksjon og byen har sågar fått seg sin egen street art skole, «The Mekkanine School of Street Art». Men det finnes fortsatt street art-prosjekter som ikke har profitt på agendaen, men som derimot har et politisk budskap og et klart mål: Pink Army.
Open source kunst
Pink Army ble grunnlagt i København i september 2007 av en kunstner/ aktivist som går under navnet general Reseus, og er et internasjonalt street art-prosjekt mot krig. Konseptet kan kategoriseres som et «open source» kunstprosjekt, hvor hvem som helst, hvor som helst kan delta. Det finnes utallige avdelinger samt en del løsgjengere spredt ut over Europa og Nord Amerika. Pink Army kommuniserer med offentligheten ved å stille opp små rosa plastsoldater, tanks og andre «våpen» i gatebildet. Deltagerne tar bilder og opptar film av aksjonene (som i Pink Armys egen sjargong kalles invasjoner), som legges ut på de forskjellige avdelingers myspace-profiler. Internt kommuniserer de forskjellige avdelinger også over MySpace.

Pink Army på Strøget i København. Foto: Jack Høier
Til det siste prosjektet ble Steen Koerner involvert. Koerner er autodidakt og har danset electric boogie siden 1982. Han har introdusert «street-dans» på teaterscenen i Danmark, hvor han både har oppført tribute-forestillinger til hiphop kulturen og skapt ny «street dance» koreografi til gamle, klassiske balletter som Nøtteknekkeren og Sylfiden. Listen av samarbeidspartnere er lang, men han har bl.a. jobbet med rapperen Clemens, teaterinstruktøren Peter Langdal og nåværende ballettmester for den Kongelige danske Ballet Nicolai Hübbe. Og så har han danset electric boogie sammen med kunstneren Olafur Eliasson. Steen Koerner har lenge villet invadere Strøget. Under Koerners oppsetning av Human Robot på Saddler’s Wells i London falt de siste brikkene på plass, og et samarbeid mellom danske og amerikanske dansere ble arrangert. Med fokus på den krig deres respektive land er i akkurat nå, lagde de allierte partene en rekke koreografier.
Rosa protest i shoppingmekka
Det seneste påfunn fra Pink Army er nemlig ikke laget av plast, men av levende mennesker. Den 22. og 23. oktober kunne man på Strøget i København oppleve en levende Pink Army-invasjon med noen av verdens absolutt beste electric boogie-dansere, (Steen Koerner fra Danmark og Julia Kimoto fra Sveits, samt amerikanske Rashaad Pearson og Ryan Webb) mellom turistenes shopperus, peruanske panfløytetoner og gateselgere. Danserne var kledd i militæruniformer prydet med dryppende rosa maling på skuldrene, en umiskjennelig referanse til episoden hvor Danmarks tidligere statsminister, Anders Fogh Rasmussen, fikk helt maling utover seg av en aktivist i protest mot Danmarks deltagelse i Irak-krigen. Denne Pink Army-invasjonen i levende form var faktisk det første møtet mellom publikum og performance. Electric boogie-marsjen på Strøget i København var derfor en konfronterende invasjon som var mye mer synlig og direkte enn de små ironiske leketøysinvasjonene.
Pink Armys viktigste redskap er humor. Selv om den rosa hæren er en motstandsbevegelse, handler det mer om at gjøre noe positivt i stedet for at definere seg negativt. Kort sagt, Pink Army er en appell om å bruke energi på noe bedre end krig. Dansetruppen uttaler selv følgende: «Folk skal helst ha deres egen mening, poenget vårt er at noe så ultimativt som krig ikke bare må bli til noe så abstrakt og fjernt at vi ikke tar stilling til det.»
Valget av Strøget som det rom invasjonen foregikk i var også interessant, fordi det ikke er et rom man normalt forbinder med politiske handlinger. På mange måter gjorde det invasjonen mer kraftfull, fordi det satte fokus på det paradoksale i at Danmark faktisk har vært i krig i Afghanistan siden 2003, men det er ikke noe vanlige mennesker tenker så mye på til daglig. Og på Strøget blir det shoppet som om ingenting er hent. Electric boogie, som kombinerer det anonyme og mekaniske med det menneskelige, fungerer derfor godt som formsprog til å formidle det paradoksale ved krig – soldater er mennesker som utfører umenneskelige gjerninger som gjør dem til robotter; krigsrobotter. Stormtroppene bak invasjonen håper å kunne invadere Washington, Berlin og Oslo som det neste.
Marit Strømmen og Sofie Moenster er Cand.Mag i Moderne Kultur og Kulturformidling.
Velskrevet, meningsfull og ‘to the point’ i denne tid!
Meget interessant og oplysende materiale skrevet på en måde som fanger og gør en nysgerrig for at læse hele artiklen!
Og skønt at nogen gør noget synligt, også midt i den menneskelige overforbrugsrus`s gade i København
Heia heia. Så flott. Og så lærte jeg jo noe nytt også. Masse hilsner fra Anne