Close Your Eyes And Tell Me What You See fremstår som en elegant helhet med mange overraskelser til den observante betrakteren. Femten kunstnere fra ti land medvirker til gruppeutstillingen i Åbo. I fokus står betrakterens blikk – og spillet mellom våre forventninger og det vi virkelig ser.
Sonja Nilsson, “The Silence of The Lambs”, 2008
Det gamle observatoriet i Åbo ligger oppe på et fjell som skuer utover byen. En gang i tiden skuet man også opp mot stjernehimmelen og undret seg over universet. Her, i den nyklassisistiske arkitekturen fra 1819, har kurator Johan Sjöström fra Göteborgs kunstmuseum skapt utstillingen Close Your Eyes And Tell Me What You See, der fokuset ligger på intet mindre enn nettopp syn og persepsjon. Utstillingen, som er produsert av stiftelsen Pro Artibus i samarbeid med Göteborgs kunstmuseum, bygger broer mellom finsk, svensk og internasjonal kunst. En understrøm er også å løfte frem kuratorens rolle parallelt med seminarrekken Konsten att kuratera, hvor målet er å skape diskusjon rundt et forholdsvis nytt yrke.
Hvem sitt bilde
Utstillingen er et spill med og på betrakterens forventninger. Dens begynner i bunnen av et gammelt vannreservoar, hvor mange inntrykk flyter over i hverandre. Det som ser ut til å være digitalt manipulerte bilder av landskap, er i realiteten fotografier. Men speil er satt inn i bildene og forvrenger følelsen av rom og perspektiv. Verkene til Karen Graingers oppleves på denne måten samtidig som virkelighet og fiksjon. Fotografiene får en til å betvile fotografiets sannhetsverdi og danner dermed en ypperlig inngang til utstillingstematikken.
I sitt videoverk har Sonja Nilsson har gjenskapt en scene fra thrilleren Nattsvermeren, der hun imiterer seriemorderen Buffalo Bill som danser på rommet sitt. Den lille videoen er montert i et uregelmessig hull i veggen. Når betrakteren kikker inn for å se, utløses et blendende lys. Kunstnerens skikkelse blir igjen på netthinnen i eterisk, glødende og rød versjon. Nå betrakter man ikke lenger et bilde i den ytre virkeligheten, men noe som fremkalles av våre egne synsceller. Lukker man øynene finnes skikkelsen fortsatt, og tankene føres til utstillingens tittel: Close Your Eyes And Tell Me What You See. Det er gjort på en voldsom, men god måte. Nilssons video tilbyr utmerket hjerneføde med tematikken i mente: det man ser ‘der ute’ finnes ikke utenfor ens eget sinn, uten at det blir mindre relevant av den grunn.
Ashley Bickerton, “Blue bar”, 2010
Perspektivet kan også snus, som en påminnelse om at synshandlingen på ingen måte er nøytral. Viljen til å se det som bekrefter våre fordommer kan nemlig virke som sterkest i møte med fremmede kulturer. Ashley Bickertons malerier skaper en slående kontrast til Sonja Nilssons videoarbeid. Dette er maleri i Gaugins farger, med palmeblader og et gjenkjennelig eksotisk drag i nøye utarbeidede rammer av indonesisk håndverk. Motivene er imidlertid voldsomme og marerittaktige. Paradisets mørke side vises frem for oss, eller om man vil, et spill med maktforhold, der vi plutselig fratas retten til å projisere våre fantasier om Det Andre.
Panorama
I observatoriebyggets sirkulære del åpner det seg nok et nytt perspektiv. Den runde formen i arkitekturen går igjen i Yao Lus digitale bilder av kinesiske landskap – frodige fjell innhyllet i tåke – slik vi er vant til å se dem, om man ser bort fra at det handler om søppelberg innhyllet i grønne plastnett. Motsatsen til det pittoreske avdekkes, og den innledende erfaringen av skjønnhet re-evalueres, for til slutt å ende i en aksept, både av bildets skjønnhetsopplevelse – og av det faktiske innholdet. På denne måten utfordrer utstillingen betrakteren gang på gang.
Yao Lu, “Passing Spring at the Ancient Dock”, 2006
Monteringen i observatoriets første sal består av fotografier som tar hele rommet i besittelse i en tett, symmetrisk komposisjon. En etasje opp har kurator Sjöström valgt en motsatt monterings-strategi, her er det gitt sjenerøst av rom og luft rundt verk av skulptørene H.C. Berg og Kim Simonsson. Skulpturenes plassering i rommet føles selvfølgelig og spiller sammen i en estetikk som refererer til popkunst og japanske tegneserier. Som helhet beveger altså utstillingen seg fra lekenhet til konsentrert skjønnhet og tilbyr til slutt (helt fysisk) rom for betrakterens tanker. Resultatet blir fine rytmiske vekslinger som synes å komme av kuratorens meget bevisste forhold til visningsstedet.
Elegant helhet i gammel hovedstad
Close Your Eyes And Tell Me What You See fremstår som en elegant helhet med mange overraskelser til den observante betrakteren. Utstillingen følges opp av en stilig katalog med fire nyskrevne tekster. Ann Jäderlunds lyrikk virker for meg på en litt annen bølgelengde enn den finurlige utstillingen, men det er samtidig gledelig at en skjønnlitterær tekst har fått plass i et prosjekt som undersøker kuratorens rolle. Essayene i katalogen er av Gunnar Broberg, Andréas Hagström og Göran Torrkulla, og belyser utstillingstemaet fra en filosofisk og mytologisk synsvinkel.
Åbo er Finlands gamle hovedstad og ligger to timer vestover fra Helsinki med tog. Byen er også europeisk kulturhovedstad i 2011. For den kunstinteresserte finnes det også mye annet å se i Åbo akkurat nå, særlig i det nyetablerte kultursenteret Logomo. Her vises den hittil største mønstringen av finsk fotokunst, videoverk av Eija-Liisa Ahtila og Isaac Julien, samt en stor samling tegninger av Tom of Finland frem til den 18. desember.
Close Your Eyes And Tell Me What You See står frem til den 30.11.2011. Medvirkende kunstnere er:
H.C. Berg (f. 1971, Finland), Aurora Reinhard (f. 1975, Finland), Ashley Bickerton (f. 1959, Barbados), Delphine Reist (f. 1970, Sveits), Karen Grainger (f. 1966, Storbritannia), Kim Simonsson (f. 1974, Finland), Yao Lu (f. 1967, Kina), Lieko Shiga (f. 1980, Japan), Sachiko Kodama (f. 1970, Japan), Daniel von Sturmer (f. 1972, New Zealand), Sonja Nilsson (f. 1977, Sverige) og Pablo Valbuena (f. 1979, Spania).