Samisk på 2000-tallet

Hva er samisk identitet, og hvordan ser tilhørigheten ut i den? Er samhørigheten innenfor en minoritet en trygghet, eller en tvangstrøye? Hvordan er det å leve som same i dag? Slike problemstillinger og spørsmål har ført Lena Stenberg til arbeidet med Sápmi 2000.

I disse dager stiller Lena Stenberg for første gang ut fotografiene fra serien Sápmi 2000 hos De Samiske Samlinger ved RiddoDuottarMuseat i Karasjok. I fem år har den svenske kunstneren fotografert livet i det samiske bosetningsområdet Levas i Nord-Sverige.

Til Kunstforum forteller hun om hvorfor hun har ønsket å portrettere det å leve som same i dag.
– Ideen kom fra et tidligere kunstprosjekt jeg utførte i 1990. Kunstprosjektet het 1900, og handlet om samenes egen spesielle historie på 1900-tallet. Den fortalte historien om én familie og slekt, men var allikevel veldig representativ for hvordan samenes livsvilkår og kultur ble forandret i løpet av 1900-tallet, forteller Stenberg.

Hun følte kunstprosjektet åpnet øynene til mange den gangen for den politiske situasjonen i Norden som har preget det samiske samfunnet.
– Jeg kjente at dette var et tema som jeg ville ta for meg igjen. Men nå som en samtidsskildring, forklarer hun.

Mitt Sápmi
Den viktigste tråden i arbeidet med Sápmi 2000 har vært Stenbergs egne bånd til det samiske samfunnet. Motivene til fotografiene er derfor hentet fra steder hun selv har bodd og arbeidet i.
– De fleste fotografiene er tatt i samebyen Leavas i perioden 2005–2010, en sameby jeg selv er oppvokst i. Dette er mennesker, bosetninger og natur som står meg nær. Derfor handler serien like mye om min egen livsstil og den livsnerven som finnes i det samiske samfunnet som jeg selv har vokst opp i, bemerker Stenberg.

Leavas er en av Sveriges 51 samebyer, og er Kirunas sørligste sameby. Den strekker seg fra nordvest til sørøst, om byen Kiruna med gruven og Sveriges høyeste fjelltopp Kebnekaise. Leavas er et økonomisk og administrativ arbeidsfellesskap regulert av reindriftsloven.
– Serien handler om identitet, sted og tilhørighet. Mine fotografier er et forsøk på å fortelle om hvordan det er å leve som reindriftssame og hvordan livet rundt en tradisjonell næring som reindrift kan se ut, forteller hun.

Fotografiene til Stenberg viser en blanding av hverdagslig observasjon av unge og gamle i ulike sosiale sammenkomster, og intense nærbilder av menn og kvinner i arbeidsaktivitet med reinsdyrene. Enkelte av fotografiene fremtrer som vakre enkeltportretter av mennesker avbildet mot et utstrakt landskap, mens de nesten mennesketomme vinterbildene forvandles til demonstrasjoner av blåtoner og vinterlysets stemningsfulle påvirkning på landskap og reinskillegjerder.
– Jeg har ikke iscenesatt noen av motivene, men tok fram kameraet når jeg så fint lys, eller et interessant motiv. Jeg hadde alltid kameraet tilgjengelig når jeg var utendørs, i arbeid med reinsdyrene, eller ved anledninger der muligheten var stor for å ta bra bilder, påpeker hun.

Med tittelen Sápmi henviser Stenberg til det geografiske historiske området der det bor samer.
– Men Leavas er bare en del av Sápmi. Man lever ikke sitt liv i bare et geografisk område i en sameby selv om man er der mye, sier hun.
– Storparten av fotografiene mine skildrer arbeid med reinsdyrdrift. Men serien inneholder også bilder fra ulike hverdagssituasjoner, festligheter i omkringliggende samebyer, og andre handlinger knyttet til en samisk livsstil og kultur, opplyser Stenberg.
– Det her er mitt bilde av Sápmi. Sett fra min synsvinkel!

Sterk vilje
Noe av det hun opplever som spesielt ved å leve som same i dag, er særlig det samiske samfunnets kamp og anstrengelser for å prøve å ivareta et tradisjonelt liv. Stenberg har reflektert mye rundt hva reindrift betyr for samer som folkegruppe.
– Det er blitt vist så mange utstillinger med temaer som skildrer storbysamer og mennesker som søker etter sin samiske identitet. Jeg mener det er like viktig, og like interessant, å fortelle om de menneskene som fremdeles lever i samiske bosetninger. Som har styrken til å bo og arbeide i samebyene, understreker hun.
– Mange tror at det å drive med reindrift er synonymt med det å være same, men det er ikke helt riktig. Av alle samer i Sverige er det bare om lag ti prosent som er medlemmer av en sameby. De fleste samer bor og arbeider i tettsteder innenfor helt vanlige næringer. Det gjør også mange innenfor reindriftsnæringen også, forklarer hun videre.

Men Stenberg forteller at det å ha reindrift som en binæring gir mange muligheten til å opprettholde kontakten med et slikt arbeid og bevare et tradisjonelt levesett som har eksistert gjennom generasjoner.
– Mange har inntatt en urokkelig sterk vilje til ikke å miste grepet om sin opprinnelse og sine røtter.
– Det finnes en dobbelthet og spenning i de samiske verdiene. Å opprettholde et levende kulturelt forhold til en historisk næring i kombinasjon med en moderne livsstil, fører enkelte ganger til ødeleggende tilpasninger til det øvrige samfunnet; for hva finnes det å sette imot når andre inntresser styrer og tar alt mer over? spør Stenberg.
– Slike vurderinger kan kjennes som en byrde iblant, men oftest er det allikevel en støtte. En holdning til livet som man kan kjenne seg trygg og bekvem i, forteller Stenberg.

Søker flere perspektiver
Lena Stenberg ønsker å utvide prosjektet. I løpet av 2012 planlegger hun å gi ut en bok der intervjuer og andre personlige fortellinger knyttes opp til fotografiene fra Sápmi 2000.
– Jeg vil at andre samer i min omgangskrets også skal få farge bildematerialet med egne fortellinger. Derfor skal jeg intervjue folk for å få deres syn på identitetsspørsmål og hvordan det er å leve som minoritet i Norden.

Slik vil Stenberg gjerne inkludere deres tanker og svar på emner som berører dem, ikke bare sine egne, slik at boken blir ytterligere en måte å fortelle om samiske livssituasjoner i dag.

Utstillingen Sápmi 2000 vises ut oktober hos De Samiske Samlinger ved RiddoDuottarMuseat i Karasjok. Deretter går utstillingen videre til Ajjte fjäll och Samemuseum i Sverige der den åpnes i februar under Vintermarkedet i Jokkmokk.