Av samlede gjenstander lager Gabriel Johann Kvendseth et arsenal av rituelle våpen for de som står utenfor voldsmonopolet. Denne helgen stiller han ut på Hordaland Kunstsenter.
Kvendseth sin installasjon på Hordaland Kunstnersenter. Foto: Vilde Andrea Brun
Samtidig med at Hordaland Kunstsenter feirer 35 år, åpner Gabriel Johann Kvendseth sin utstilling Prototypes: Arsenal. Utstillingen er en del av den generøse ordningen «Masterhelg» som arrangeres en gang i semesteret der HKS stiller lokaler og personale til disposisjon for en masterstudent ved Kunsthøgskolen i Bergen i en helg.
Ballista, fastmontert armbrøst.
De neste dagene kan publikum få innblikk i en verksted-lignende situasjon på HKS. Utstillingen har et performativt tilsnitt, den vil muligens forandres underveis, men kunstneren vil ikke arbeide mens publikum er til stede.
Rommet i rommet er fylt med et stort antall tenkelige og utenkelige gjenstander, som er råmateriale for utstillingen. Sentralt i Kvendseth sitt verksted står en Ballista, en romersk krigsmaskin som ligner en armbrøst. Den er laget av: Foten til en stumtjener, litt av en sykkelramme, en del av et rør til en vask, en stang fra en arbeidsbord-lampe, en gardinstang, seks sorte plaststrips, en bøyd aluminiumsstang, litt gaffateip, hyssing, en campinggaffel, en pilspiss fra Colombia, og en elastisk stropp.
Gabriel Johann Kvendseth, “Ballista”. Foto: Vilde Andrea Brun
Prosjektilet er et metallrør av ukjent opphav, og peker mot den sortmalte endeveggen i dette luftige arbeidsrommet. Den gjorde i alle fall det mens jeg var på besøk. På veggen er det tegnet en graf, en stochastisk ligning laget for US Pacifist Party, som viser at sannsynligheten for en apokalypse eskalerer i forhold til tid i takt med antallet eksisterende atomvåpen. I veggen står også allerede en av Gabriel sine kjente piler, laget av funnet og brukte materialer.
Denne kunstneren kjøper i prinsippet ingen nye ting. Han understreker at han hverken er i mot penger eller handel i seg selv. Men han vil ikke bidra til etterspørselen av nye produkter, hans kunst skal ikke smøre hjulene til markedsliberalismen.
Gabriel arbeider. Foto: Vilde Andrea Brun
Verktøy for nye ritualer
Kvendseth er en samler. Han samler på tilsynelatende alt, men kunstverkene kan ikke sies å virke tematisk utflytende. Alle gjenstandene, «avfallet» og gavene fra venner og kolleger omgjøres til gjenstander som har en klart avgrenset betegnelse; våpen. Begrensningen som ligger i materialbruken opplever han befriende. Og han understreker at hans våpen tilhører en opprørskultur, og ikke inngår i voldsmonopolet; våpnene han lager er ikke for dem som har lov til å bære våpen.
Skulpturene, som også gir assosiasjoner til rituelle gjenstander, peker på konkrete sider ved vår vestlige kultur. For eksempel den evinnelige mistenkeliggjøringen av alle gjenstander en har med seg hvis en skal fly. Kvendseths skulpturer åpner for problemstillingen; på hvilket nivå, eller når er noe et voldsobjekt? Samtidig kan arbeidene leses som verktøy for nye ritualer.
Det er lett å lese noe litt eksotisk inn i denne forståelsen av arbeidene, gjenstandene egner seg definitivt ikke til konfirmasjon eller begravelse, i alle fall ikke slik vi er vant til det. Så hvilke potensielle ritualer er det Kvendseth åpner for?
Flommen av informasjon og kunnskap blir aldri ferdig
I installasjonen, eller arbeidsrommet, på HKS legger jeg straks merke til et alter, hvor det blant annet står to små Buddha-figurer. Kvendseth lager seg ofte et alter der han arbeider eller bor. Gjenstander som ikke er så lett å bruke til andre ting, og som gjerne har en særegen utstråling, brukes til alteret. Selv om Gabriel ikke vil gi sin støtte til noen av de store religiøse tankesettene, åpner arbeidene hans for denne verdenanskuelse.
Gabriel Johann Kvendseth, “Atelier”. Foto: Vilde Andrea Brun
Hvor mye sjel publikum spanderer på utstillingen, står åpent. Men det som er sikkert er at dette univers er komplekst, gjennomarbeidet og flertydig. Flommen av informasjon og kunnskap blir aldri ferdig, sier han, og mener ikke kun i sitt eget kunstnerskap, men hele universet, skulle jeg anta.
Vises på Hordaland Kunstsenter 14.-16. oktober